Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg bare søker litt mer nøytral informasjon og gjerne en debatt angående foring av hund med hjemmelaget mat tilsatt vitaminer.

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde.

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Når man spør vetrinærene så ber de hundene bytte til forskningsbasert for som kanskje inneholder hydrolisert fjærkre som den eneste proteinskilden, eller hvor den eneste karbohydratkilden er mais. Dette lagerfører de selvfølgelig selv.

Uten å fare med konspirasjonsteorier så er det vel ikke vanskelig å tenke seg til at både  Hills og Royal Canin har et tett sammarbeid med vetrinærene, og at de tilbyr både provisjon og inviterer på messer slik at allergi frykten og salget kan fortsette. Det føles som om allergi alltid er problemet og løsningen. Forskningen som blir utført er støttet av hundemat industrien i den forstand at hundematen er forsket frem av hundemat leverandørene for å lindre allergi symptomer. Det kan den vel forsåvidt gjøre, men kan den ikke likevel forårsake en haug med andre problemer, lidelser, bivirkninger? 

Er det noen vetrinærer her som føler seg påvirket av hundemat industrien?

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Hvor sunt er det å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer? Min egen hund ble nesten kvelt av tørrfor, to ganger. Resultatet er at nå må jeg bløte foret i 1-2 timer før jeg gir henne det. Det gjør jeg selvfølgelig gjerne, hun blir i allefall ikke så voldsomt dehydrert av den tørre hundematen.

Hun ble tidlig mistenkt for å ha både forallergi og atopiske allergier. Bare i min egen gate så tok det ikke lang tid før jeg fant ut at dette også var tilfellet for veldig mange andre hunder.

Men når vi virkelig ble bedre på rengjøring, vask av folder, ører osv så sluttet det aller meste av kløe av seg selv. 

Har noen av dere erfaringer med hjemmelaget hundemat som dere vil dele? Jeg spør fordi jeg er oppriktig beskymret for hundemat.

Jeg har verken forutsetninger for å vite hva som er riktig, eller en agenda mot hundemat industrien, men håper bare at andre vil dele tankene sine.

Og kanskje finnes det noen der ute som er opptatt av dyrevelferd, som vil svare på dette på et vitenskapelig nivå.

I 2018 var hundemat industrien verdt 91 milliarder dollar (861 519 750 000 norske kroner). Er vi helt sikker på at hundemat industrien har våre beste venner sin beste interesse?

 

Endret av pugfather
typo
  • Like 2
Skrevet (endret)

Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp:

15 hours ago, pugfather said:

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde osv.

Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem.

15 hours ago, pugfather said:

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Gjør de? I den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre:

15 hours ago, pugfather said:

å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer?

Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt.

15 hours ago, pugfather said:

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste?

Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM.

Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og  2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr.

Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert. 

 

 

Endret av tillien
  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det :) 

Skrevet (endret)

ang allergi og tørrfôr: det er ikke fôret det er "noe galt med". De fleste hunder tåler tørrfôr helt fint. Allergi har en arvelig komponent, så om man ønsker å ta tak i det problemet, er det der en kan begynne.  Ellers har @tillien mange gode poenger

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet

Det er veldig mange alternativer til fôring nå, og masseprodusert hundemat er ikke bare tørrfôr eller amerikanske giganter. Det er et hav av merker både på tørt, vått og rått fôr med varierende innhold og produksjonsland. Selv har jeg brukt Robur de siste årene og er fornøyd med det. Holder meg til fôr med høyt kjøtt/proteininnhold (helst vilt, fisk og storfe), lite fyllstoff, og produsert i Skandinavia. Jeg kjøper aldri fôr på veterinæranbefaling (selv om jeg i samtale med fysio og veterinær har valgt et fôr med laks og glucosamintilskudd nå pga. alder), og har heller ikke opplevd noe press derfra, med ett unntak i løpet av 14 års hundehold.

Halvfôrer også på VOM, med litt variasjon av våtfôr (primært Bozita) innimellom.

Om man vil lage selv så er vel BARF en saklig modell å følge (om man søker tror jeg det er noen gamle tråder på det her), men det er mer jobb enn jeg gidder når man har såppas mange gode alternativer.

Ja, det er nok noe problematisk samarbeid mellom veterinærer og fôrindustrien, og det er vel ikke mange år siden Eukanuba og RC ble avslørt for uholdbare forhold på en forsøkslab. Men i det store og hele så tror jeg ikke tørrfôr er skadelig for hundene, mer enn å fôre de med alskens restemat (og ikke minst, menneskers kosthold har endret seg drastisk siden hundene begynte å dilte etter steinaldermenneskene). Her er det som det nevnes over også en genetisk komponent som er minst like viktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...