Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får alltid gode råd når jeg spør her, så prøver meg igjen ?

Sliter med lyd (typ et par bjeff og litt piping) i innlæring av hopp over hinder og løpe rundt ting (begynnelsen på rundering av skjul). Lyden er aller verst hvis jeg belønner med leke, om jeg belønner med mat er det også noe lyd nesten hver gang. Om hun gjør øvelsen med leka i munnen så er det helt stille ?

Jeg har prøvd å ta noen steg tilbake, og gjøre det super enkelt. Prøver å bare belønne når hun er stille, men noen ganger er det lyd hver eneste gang så føler liksom jeg må belønne de gangene det er minst lyd. Jeg gjør alltid disse øvelsene på slutten av økta når hun har fått ut litt energi og ikke er helt super gira. 

Tips? 

Skrevet

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene?

Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

Skrevet (endret)

Jeg syns dette med lyd er skrekkelig vanskelig. Har hørt at piping er vanskeligere å få vekk enn bjeffing, for hunden er gjerne ikke så bevist på at den piper.

Min hund bjeffer også i enkelte LP-øvelser. Og jeg vet ikke om det er mulig å få vekk dette. Han er av en rase som er avlet for å bruke stemmen sin; de bjeffer når de gjeter, de bjeffer når de varsler m.m. Forfedrene til min hund har bjeffet i generasjoner, og så håper jeg på å trene det vekk? 
Min hund bjeffer når han blir ivrig, når han syns dette er gøy. Jeg har fått tips om å bryte øvelsen når han bjeffer, MEN på en rolig måte. Ikke strengt, og ikke med «fy-stemme». Bare helt rolig, legg deg. Og så prøver vi igjen.

Det virker på min hund til en viss grad, men jeg føler han mister helt gnisten sin. Innkallingen blir helt uten «sprut». Lydløs, men uten farten og gleden. 
 

Jeg syns det er trist at lyd skal ha så my å si i LP.  Sporten er ikke tilpasset de forskjellige raser. Alle skal være like (dvs mest mulig BC-lik) for å kunne gjøre det veldig bra. ?

Endret av Rufs
Skrevet (endret)

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Endret av Avani
Skrevet
9 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Jeg belønner alltid disse øvelsene (så lenge hun ikke lager veldig mye lyd) og er jo fremdeles på innlærings stadiet. Så er nok mer med intensitet å gjøre.  

  • Like 1
Skrevet

Atlas har også fått lyd når vi trener. Helt enkle ting som dekk eller sitt kan han bjeffe - men akkurat der tror jeg nok det er mer tenåringsrampestreker. Men i innlæring blir det litt bjeffing og piping. Vi går på LP-kurs og instruktøren mente at hans frustrasjon nok er fordi det enten er for vanskelig eller at det tar for lang tid før belønning kommer. Å shape noe med han blir vanskelig akkurat nå, da hans frustrasjonsterskel er så lav. Så vi har f.eks. under innlæring av frystarget belønnet litt annenhver. Belønner først bare touchet, så belønne for frys, så belønne bare for touch. Lyden forsvinner mer etterhvert som han forstår oppgaven. Vet ikke om det var til hjelp egentlig???

  • Like 1
Skrevet

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 5/20/2020 at 12:22 PM, Malamuten skrev:

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

Tusen takk for svar! 

Er litt sånn jeg har tenkt og gjort. Men jeg kan nok bli frustrert ja. ?  Virker faktisk som om det har blitt litt bedre av seg selv også de siste ukene. Jeg prøver å være bevist på det, og trener kun på det om jeg føler at hun er i greit modus. I dag la jeg en ball i et skjul, gikk kanskje ti meter unna, og sendte henne etter ballen, og det var ikke en eneste liten lyd. Hadde jeg gjort noe lignende for 1-2 måneder siden hadde det mest sannsynlig vært en del skrål. Det var en litt annen måte å gjøre det på enn vi pleier, og vi hadde allerede trent litt øvelser hvor hun må beherske seg og ha god impulskontroll, noe jeg føler også hjelper mye. 

Når jeg tenker over det kan det også ha sammenheng med at vi trener mye ro mellom bitta og rett fokus/modus i c-arbeidet (jobber med å redusere stress og .. hva skal jeg kalle det, overtenning?) , noe som kanskje også hjelper? 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...