Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får alltid gode råd når jeg spør her, så prøver meg igjen ?

Sliter med lyd (typ et par bjeff og litt piping) i innlæring av hopp over hinder og løpe rundt ting (begynnelsen på rundering av skjul). Lyden er aller verst hvis jeg belønner med leke, om jeg belønner med mat er det også noe lyd nesten hver gang. Om hun gjør øvelsen med leka i munnen så er det helt stille ?

Jeg har prøvd å ta noen steg tilbake, og gjøre det super enkelt. Prøver å bare belønne når hun er stille, men noen ganger er det lyd hver eneste gang så føler liksom jeg må belønne de gangene det er minst lyd. Jeg gjør alltid disse øvelsene på slutten av økta når hun har fått ut litt energi og ikke er helt super gira. 

Tips? 

Skrevet

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene?

Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

Skrevet (endret)

Jeg syns dette med lyd er skrekkelig vanskelig. Har hørt at piping er vanskeligere å få vekk enn bjeffing, for hunden er gjerne ikke så bevist på at den piper.

Min hund bjeffer også i enkelte LP-øvelser. Og jeg vet ikke om det er mulig å få vekk dette. Han er av en rase som er avlet for å bruke stemmen sin; de bjeffer når de gjeter, de bjeffer når de varsler m.m. Forfedrene til min hund har bjeffet i generasjoner, og så håper jeg på å trene det vekk? 
Min hund bjeffer når han blir ivrig, når han syns dette er gøy. Jeg har fått tips om å bryte øvelsen når han bjeffer, MEN på en rolig måte. Ikke strengt, og ikke med «fy-stemme». Bare helt rolig, legg deg. Og så prøver vi igjen.

Det virker på min hund til en viss grad, men jeg føler han mister helt gnisten sin. Innkallingen blir helt uten «sprut». Lydløs, men uten farten og gleden. 
 

Jeg syns det er trist at lyd skal ha så my å si i LP.  Sporten er ikke tilpasset de forskjellige raser. Alle skal være like (dvs mest mulig BC-lik) for å kunne gjøre det veldig bra. ?

Endret av Rufs
Skrevet (endret)

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Endret av Avani
Skrevet
9 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Jeg belønner alltid disse øvelsene (så lenge hun ikke lager veldig mye lyd) og er jo fremdeles på innlærings stadiet. Så er nok mer med intensitet å gjøre.  

  • Like 1
Skrevet

Atlas har også fått lyd når vi trener. Helt enkle ting som dekk eller sitt kan han bjeffe - men akkurat der tror jeg nok det er mer tenåringsrampestreker. Men i innlæring blir det litt bjeffing og piping. Vi går på LP-kurs og instruktøren mente at hans frustrasjon nok er fordi det enten er for vanskelig eller at det tar for lang tid før belønning kommer. Å shape noe med han blir vanskelig akkurat nå, da hans frustrasjonsterskel er så lav. Så vi har f.eks. under innlæring av frystarget belønnet litt annenhver. Belønner først bare touchet, så belønne for frys, så belønne bare for touch. Lyden forsvinner mer etterhvert som han forstår oppgaven. Vet ikke om det var til hjelp egentlig???

  • Like 1
Skrevet

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 5/20/2020 at 12:22 PM, Malamuten skrev:

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

Tusen takk for svar! 

Er litt sånn jeg har tenkt og gjort. Men jeg kan nok bli frustrert ja. ?  Virker faktisk som om det har blitt litt bedre av seg selv også de siste ukene. Jeg prøver å være bevist på det, og trener kun på det om jeg føler at hun er i greit modus. I dag la jeg en ball i et skjul, gikk kanskje ti meter unna, og sendte henne etter ballen, og det var ikke en eneste liten lyd. Hadde jeg gjort noe lignende for 1-2 måneder siden hadde det mest sannsynlig vært en del skrål. Det var en litt annen måte å gjøre det på enn vi pleier, og vi hadde allerede trent litt øvelser hvor hun må beherske seg og ha god impulskontroll, noe jeg føler også hjelper mye. 

Når jeg tenker over det kan det også ha sammenheng med at vi trener mye ro mellom bitta og rett fokus/modus i c-arbeidet (jobber med å redusere stress og .. hva skal jeg kalle det, overtenning?) , noe som kanskje også hjelper? 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...