Gå til innhold
Hundesonen.no

Picardie spaniel, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Er det noen som har erfaringer med picardie spaniel( Picardy spaniel)? Evt. om noen kjenner  til en oppdretter i norge eller sverige?

Er på utkikk etter en aktiv, samarbeidsvillig hund, som kan trives med litt hundesport og samtidig fungere godt som familiehund. Synes picardie virker som en spennende rase.

Svært takknemlig for svar!

Skrevet

Har aldri hørt om rasen og finner ingen skikkelig norsk informasjon om den. Den er ikke registrert under spanielklubben heller. NKK viser bare en blank side. Aner ikke hvorfor, det lille jeg leser i farten på engelsk så høres det ut som en trivelig hund. Men samtidig finnes det jo trivelige spanieler, med veldig like beskrivelser, som allerede er godt representert i Norge. Og som passer det du beskriver som hånd i hanske. Feks engelsk springer spaniel. Så hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Skrevet

Veldig spennende rase! Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype, da de tar stand(leser jeg). Sikkert en skikkelig kul hund for jegere, men om tanken "bare" var hundesport og familiehund, hadde jeg gått for noe annet. 

  • Thanks 1
Skrevet

Takk for svar!

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

 

Skrevet
16 hours ago, yoloomg said:

Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype,

15 hours ago, Wilhelmina said:

Ligna veldig på Kleiner münsterländer, synes jeg, både i utseende og egenskaper.

Ja, ved litt mer lesing så ser jeg at det absolutt er en stående fuglehund og har mye til felles med de kontinentale stående fuglehunder, så som kleiner münsterländer. Altså ikke en type støtende spaniel slik vi tenker på dem i Norge.

2 hours ago, Elevine said:

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

Jeg har forhørt meg litt blant noe fuglehundfolk (som konkurrerer aktivt), og de har ikke møtt rasen de heller. Men dette er altså stående fuglehunder, og ut fra det du skriver så høres det ikke ut som noen god match. Det fugleinstinktet/standinstinktet er ikke spesielt godt å ha med å gjøre om man ikke skal bruke det til noe, vil kunne være en forstyrrelse og gjøre den vesentlig mindre «samarbeidsvillig» til generell hundesport.

Jada, det er verdt å vurdere forskjellige raser, men det er da så mye kjent og flott som du kan få tak i i Norge, evt Sverige. Sikkert flere titalls raser som oppfyller ønskene dine. Noen har jo et ønske om å finne noe litt spesielt, jeg tenkte selv at jeg aldri skulle ha en «kjedelig» retriever (og lette en stund etter noe mer «eksotisk»), feks, men når man begynner å grave litt så er det ofte en grunn til at vanlige raser er vanlige, og uvanlige er uvanlige (jada, unntak der). Og det er mange fordeler ved å kunne finne en hund i Norge, med stamtavler og resultater i dogweb, norsk forbrukerlovgivning, norske eiere fra samme kennel å snakke med og en oppdretter som skjønner seg på norske forhold.

Jeg skjønner godt at mye ser fint ut med den rasen, men det er altså en stående fuglehund. Jeg mener fremdeles at en del vanlige spaniels, legg til retrievere, vil gi deg mye av de samme egenskapene, men uten det sterke fugle- og stand-instinktet. Vil du ha noe mer spesielt i samme gata så kan kanskje kooikerhund være noe? Eller hva med stabijhoun? Jeg har truffet noen utrolig fine av sistnevnte, allsidige hunder, og tenkt på det som mulig framtidig hund, men aner egentlig ikke ståa på norsk oppdrett der (men det finnes).

Uansett, lykke til!

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Ville heller ikke gått for en stående fuglehund av denne typen. Langt fra så samarbeidsvillige og enkle å trene som vanlige spaniels. Vil du ha en spaniel som ikke er så vanlig, men samtidig fullt spaniel i egenskapene, kan du jo se på field spaniel. Sjeldne i Norge, men blir stadig flere av dem :) Supre hunder, bare vær obs på usikkerhet, da noen av dem  er skeptiske til folk. De skal være noe mer reservert enn feks cocker og springer, men ikke redde. Her er noen bilder jeg har tatt av field spaniels :) Min er tispen på bilde nr 2 og 4. Valpen på bilde 5 er også min :)

IMG_8898-3.jpg

IMG_0071-3.jpg

IMG_9785-2.jpg

IMG_9338-3.jpg

IMG_2213.jpg

Endret av Orca

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...