Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

Recommended Posts

Goldenfrøken på 3 år har nå plutselig (sannhet med noen modifikasjoner) begynt med dårlig grep om dummy (type 0,5 kg, standard). Hun plukker den nå konsekvent opp litt til siden for midten. Når hun springer mot meg for avlevering dreier dummyen langsomt slik at den, omtrent rett før hun er inne, holdes som en sigar nærmest. Altså med den ene kortsiden inn i munnen og dummy stikkende rett ut.

Jeg forsøkte i dag, litt overilt på sparket, å forsøke å avbryte/feilsingnal (med "nei") når apporten begynte å dreie. Har funket bra i mange andre sammenhenger. Det var ingen god idé for hun ble totalt forvirret og ville til slutt ikke plukke opp dummy i det hele tatt. Det fikk vi reparert raskt, men jeg tenkte at er det en glede jeg ikke vil ødelegge for henne, så er det apportiveren.

Problemet hadde vært enklere å korrigere dersom apport hadde vært trent inn etter "boka" ved hjelp av kjeding, fortrinnsvis baklengs. Problemet var at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få henne til å plukke opp eller fatte interesse for noe som ikke ble kastet eller i alle fall lagt ut med en viss avstand. Da har hun hele tiden hatt et naturlig instinkt til å løpe ut, plukke opp og komme mot meg. Da belønnet jeg med favorittleken - først når hun var litt på avstand, dernest med krav om at hun måtte være nærmere og nærmere, så sitte, så vente på "slipp" (så et element av forlengskjeding mot slutten der). Det tok hun veldig fort (en økt på noen minutter) og etter det så har jeg egentlig vært veldig fornøyd med apporten. Full fart, rette linjer, god markerings- og søksevne, leverer alltid.

Jeg har sett at grepet ikke har vært 100% før. Litt sånn tilfeldig hvor hun grep - av og til sentrert, av og til litt skjevt, men ikke mye. Men hun holdt grepet uansett 9 av 10 ganger, om ikke mer. Jeg tenkte at det fungerer greit nok for mine lave ambisjoner konkurransemessig. Den resterende av de ti gangene (altså 1 av 10) så kunne hun av og til ta den direkte som en sigar og en gang i mellom slik beskrevet over med den dreiningen som ender opp som sigar. Slik har det vært i 2 år nå, med jevnlig trening. Stabilt. 

Så plutselig her for en ukes tid siden økte frekvensen av disse dreie-til-sigargrepene under en økt. Neste trening var det sånn 100%. Og i dag ble bildet bekreftet.

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 hours ago, Avani said:

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

Ja, har sjekket munnen, men der ser bra ut. Og hun er fremdeles gal etter dragkamp, gnageleker.

Som sagt (vel, forsøkt sagt - ser det ble litt uklart) så er det dette med å gi henne dummyen fra hånda som er problemet her. Roten til alt surret nå. Jeg forsøkte det den veien, nettopp for å lære inn grepet skikkelig. Men hun er overhodet ikke interessert. Snur bare hodet bort. Legges den ut, gjemmes eller kastes ut så er det ingen problem med å ta den i munnen.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at det er veien å gå, å få henne til å gripe den fra hånden. For å få til det så høres det ut som at du må starte på nytt, belønne at hun ser på dummyen, belønne at hun snuser på dummyen, belønne at hun åpner munnen over dummyen, etc,etc. Altså ta det i så små steg som trengs for at hun skal gripe den fra din hånd. 
Det finnes mange bra(og endel dårlige også) filmer der ute om hvordan få til ett godt grep. Sjekk ut Siv Svendsen, Fanny Gott.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

  • Like 1
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
15 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

Ja, det var en mulighet jeg vurderte da jeg drev og balet med å få til baklengskjeding siden det stoppet opp i første ledd. Men så tok jeg mot det som nå viser seg å være dårlige råd, det løsnet umiddelbart, men nå sitter jeg jo her med samme problemet igjen. Fryktet det jo, men kanskje ikke nå etter et par år! Uansett, skal forhøre meg litt rundt angående passende instruktør - de har jo ofte vært borti det meste, som du sier. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men jeg ser det bare ikke.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror jeg ville brukt noe annet til å lære henne å holde ordentlig, generalisert det til mange forskjellige objekter og så tatt fram dummyen igjen. Nå er hun jo vant til å ta dummyen på en spesifikk måte, og det kan fort føre til frustrasjon når det ikke funker lenger. Jeg har sånne harde sugerør i plast, som man kan bruke mange ganger, som er skikkelig glatte. Det gjør at hunden må konsentrere seg ordentlig om å holde fast, tygging og sånn gjør at det detter ut. Vi jobbet gjennom alle de «vanlige» stegene, holde det fast, slippe det, holde fast selv om jeg holder i det og sånn, og så gikk vi over til å gjøre det samme med andre ting. Kanskje en «reboot» kan hjelpe? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 7/5/2019 at 5:00 PM, Wilhelmina said:

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

Haha! Det hadde faktisk vært en mulighet her. Pinne også, for den saks skyld. Både grep (fra hånd), hold og avlevering er i orden der. Utfordringen er at hun på et eller annet vis kategoriserer gjenstander hun tar i munnen på en måte jeg ikke helt klarer å dekode og deri ligger den utfordringen du nevner ved å overføre det til dummy. Men det er absolutt en innfallsvinkel å tvinne videre på. Takk! 

Ellers var vi i mange timer hos oppdretter i dag og vi kom vel nærmere en slags "diagnose" i alle fall. En kompleks sådan, mange små ting. Vi kom ikke opp med noen mirakelkur, men fikk mange verktøy å jobbe videre med. "Problemet" var at nå satt grepet igjen, men jeg må ta tak uansett for i prinsippet er [løpe ut-plukke opp-holde grep og løpe inn] et steg for henne. Og det blir altfor komplekst og lite robust. Og det har hun knyttet kun til dummyer av kjent fasong som ligger på lang nok avstand. Faktisk har hun startvansker om det ikke er hennes dummyer også, spesielt om det er en "ukurant" dummy (form, størrelse - da løper hun nesten helt inn, men stopper og slipper den), men det tar hun fort. Egentlig er det mer fascinerende og interessant å grave i enn irriterende alt dette! Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ambisjoner ut over å ha det gøy - da ville nok "presset" (selvpålagt) føltes mer tyngende. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

  • Like 1
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, jma said:

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

Den var ikke dum, det er faktisk noe jeg må sjekke ut! Jeg registrerer at det ser ut til at "noe" utløser at hun slipper og dette "noe" er relatert til hvor gira hun er. Feks, når vi er alene på en kjent plass i skogen og trener, så kan det skje konsekvent (dårlig grep), mens når vi er med andre hunder, hun må vente, vi bruker skudd osv og hun girer seg opp, så skjer det ikke. Det er ikke umulig å tenke seg at å belønne med leke vil gjøre noe av det samme - og motsatt. 

For jeg har forsøkt å ta henne noe ned ved å ikke bare belønne sjeldnere, men med mat heller enn leke. En svært høy hund kan fungere under prøve (dessverre, vil jeg si - i alle fall i ekstreme tilfeller), men i praktisk jakt så gjør det ikke det. Har sett hunder som gjør det bra på prøve, men de rister så i fotgående av forventning at det ser ikke vettugt ut. Kan ikke ha en sånn hund på jakt, da tipper den over før man forlatt teltet... 

Så jeg er usikker på om løsningen på problemet evt bør være å belønne sterkere - for grepet skal være godt uansett om hun bare er sånn midt på treet gira. Men det vil uansett være svært verdifull informasjon å finne ut av det og noe man kan bruke videre på et eller annet vis. Takk!

Ellers så har jeg nå såvidt begynt å få henne til å gripe fra hendene mine, holde og sitte og avlevere - sort of. Men jeg må gire henne skikkelig opp og leke med dummyen. Så tror vi er på rett vei.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Frida og fuglehundene said:

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 7/15/2019 at 8:39 PM, tillien skrev:

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Share this post


Link to post
Share on other sites
38 minutter siden, spot skrev:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
23 minutter siden, Avani skrev:

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 hours ago, spot said:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

 

5 hours ago, spot said:

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Nei, jeg har ikke tenkt å gjøre dette til noe negativt for hunden ved å presse ting inn i munnen som hun muligens ikke vil ha der.

Nå får jeg henne til å gripe og holde dummyen frivillig bare jeg leker fram grepet og da jobber jeg litt slik du snakker med hold - bare med omvendt lokking. Jeg merket også at hun begynte å løsne grepet straks jeg strekker fram hendene og jeg tror egentlig det er dette som har utviklet seg slik at hun etterhvert har begynt å løsne grepet mer og mer jo nærmere hun kommer meg i forventning av hva som skal skje (slippe og evt belønning.). Og så har jeg, istedenfor å ta tak i problemet bare vært raskere og raskere med å få avlevering unnagjort i fall hun skulle slippe og ergo bare forsterket problemet. Så det må jeg jobbe med, og jeg ser hun responderer greit.

Den andre biten - et mer konsekvent sentrert grep og aller helst at hun frivillig plukker opp en dummy som ligger rett foran meg - er fremdeles et stykke fram til, men så lenge hun nå har begynt å gripe dummyen fra meg gjennom lek så er det nå en start. Og selv om det ikke blir helt slik jeg hadde tenkt så vil bare å jobbe med at hun ikke slipper for tidlig hjelpe mye. For om hun holder litt til siden gjør ikke så altfor mye, men det ble et problem når hun begynte å løsne grepet. Holder hun bedre så vil ikke dummyen rotere fram til sigargrep heller. Men skal forsøke å være bevisst på hvor jeg holder dummyen! Har ikke anelse hvor jeg bruker å holde egentlig, bortsett fra at jeg holder i snora når jeg kaster.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 7/2/2019 at 10:20 PM, tillien skrev:

 

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, spot said:

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Nei, du skrev "åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen" noe jeg tolket som et element av tvang heller enn lyst. Det var poenget. Skriver mer om det litt under her. 

Ja, helt klart, man må dele det opp. Og det er der jeg har syndet siden den strategien strandet på første del av kjeden - å trene isolert og kontrollert på at hun griper, først fra hånd og etterhvert plukker opp og griper. Da gikk vel hold også litt i glemmeboka, men det kan jeg faktisk klare å trene isolert på nå. God idé med å bruke tyngre og større apport! Det skal jeg prøve. 

1 hour ago, spot said:

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Det er her problemet ligger. Hun går i en form for låsning når apporten presenteres på den måten. Hun kikker bort og ned og blir helt rar. Jo mer jeg tar apporten mot munnen hennes, jo mer snur hun seg bort. Mistenker at hun tror det er en test av noe slag. Jeg tror, som sagt, personlig ikke noe på å bruke selv en mild form for tvang her da jeg er redd et skal forverre situasjonen. Og det blir tvang for jeg må i så fall bryte opp munnen hennes. Jeg er ikke prinsipielt i mot tvang (dog ikke det første jeg griper til), men akkurat her sier magefølelsen min at det er en veldig dårlig idé. Det er en eller annen konflikt der allerede og når jeg ikke helt vet hva hun tenker så trår jeg varsomt. Men som sagt så har jeg begynt å få lekt fram et grep og hun tar nå med mindre og mindre lek i forkant. Så vi er på vei!

Og så er det litt rart for hun går veldig fint fot med dummy i munnen. Faktisk om hun går fot og jeg gir henne dummyen mens vi går så tar hun den med glede og bærer den.

Jeg tror egentlig ikke at hun tygger. Har aldri sett en eneste punktert dummy - ikke en gang tannmerker. Jeg tror det er mer snakk om at hun begynner å slippe lenge før hun skal (den begynner å dreie kanskje 10-20 meter fra meg). Og da gjør tyngdekraften sitt til at den roterer langsomt over i et sigargrep. Men absolutt en god idé å bruke en ølboks for å sjekke! Det skal jeg gjøre. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg mener hundetrening skal være lystbetont, der hunden utfører øvelser fordi den vil og ikke fordi den må. Tvangsapport synes jeg ikke har noe i dette årtusenet å gjøre.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg mener hundetrening skal være lystbetont, der hunden utfører øvelser fordi den vil og ikke fordi den må. Tvangsapport synes jeg ikke har noe i dette årtusenet å gjøre.

Det er ingen som har skrevet om / anbefalt tvangsapport her.  (Tvangsapport går ut på at man påfører hunden  smerte hvis den ikke griper, slik at den åpner kjeften og griper apporten, og at smerten opphører straks den griper.  Noe som forøvrig ikke er lovlig.)

Edited by spot

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 7/19/2019 at 1:59 PM, spot skrev:

Dette er jo en fin metode å trene avlevering på, men det bedrer neppe selve grepet

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×