Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på MC-tur - meninger?

Recommended Posts

Hei (Kan være jeg har lagt emne feil, men da får en moderator flytte det). Jeg har lurt på en ting. Hva syntes dere om hunder som blir med eierne på motorsykkelturer? Jeg syntes selv det høres gøy ut, men er så usikker grunnet de er mer utsatt for eventuelle farer. Har lest litt på andre forum at de aldri ville hatt med hund på tur, spesielt ikke en MC-vogn som kjører bak sykkelen. Mens andre hadde gjerne hatt hunden med i tankveska (hunder på rundt 10kg). 

Meninger? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke egentlig en mening om saken. Men her om dagen da jeg var ute og gikk tur med hunden kom det kjørende ut en Harley motorsykkel fra et gårdsrom et stykke foran oss. Jeg trakk litt på smilebåndet da jeg så at foran fyren som kjørte så satt det en mops med lærhette og motorsykkelbriller på. Så ikke ut som hunden hadde veldig mye i mot det :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, mints skrev:

Jeg har ikke egentlig en mening om saken. Men her om dagen da jeg var ute og gikk tur med hunden kom det kjørende ut en Harley motorsykkel fra et gårdsrom et stykke foran oss. Jeg trakk litt på smilebåndet da jeg så at foran fyren som kjørte så satt det en mops med lærhette og motorsykkelbriller på. Så ikke ut som hunden hadde veldig mye i mot det :) 

Jeg lurer vel egentlig litt siden både jeg og kjæresten kjører sykkel, og det hadde vært flott å kunne tatt med den firbeinte med på tur:ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke mye peiling på mc, men hvor er det hunden skal sitte? Den må jo festes på noe vis? Den bør også ha hørselvern av noe slag, motorsykler bråker! Hvis det ikke er mulig å gjennomføre hadde jeg latt det være.

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Ser for meg at dette er noe man må jobbe med og prøve seg frem på, som alt annet. 

Hvis dere har mulighet til å verne for bråk, vind, og farer på en forsvarlig måte, og samtidig kan vende hunden til det gradvis og kan holde øye med hvordan det har det er det vel ingen ting som står i veien. Det siste er kanskje et nøkkelpunkt, da - jeg har ikke peiling på MC, men de hjelmene jeg har lånt når jeg sitter bakpå er ganske skjermende, men det vet dere tusen ganger bedre enn meg!

Prøv - lytt til hunden og fornuften - mange gjør det jo med stort hell :ahappy:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Pappa har kjørt noen turer med yorkien sin på innsiden av jakka. Fester båndet i klærne sine. Hunden hans elsker det, i følge han, iallfall :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 timer siden, Tonje skrev:

Jeg har ikke mye peiling på mc, men hvor er det hunden skal sitte? Den må jo festes på noe vis? Den bør også ha hørselvern av noe slag, motorsykler bråker! Hvis det ikke er mulig å gjennomføre hadde jeg latt det være.

Som jeg nevnte i innlegget mitt er tanken at den skal sitte i spesialtilpasset tankveske på tanken på motorsykkelen. Bilde er for illustrasjon. Finnes andre typer tankvesker som er bedre enn den på bilde (er hentet fra google). Det finnes vernebriller, men har ikke sett noen form for hørselvern. Men det har jeg ikke sett etter heller. Jeg vil bare finne ut hva som er deres meninger om saken. Jeg bryr meg om hunden er trygg og har det godt, det er derfor jeg spør  hundefolk med langt mer erfaring enn jeg, da jeg er hundeløs. 
Bilderesultat for motorcycle dog

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg nevner også at dette ikke er noe som kommer til å forekomme, jeg vil bare vite hva deres meninger er, da jeg ikke klarer å lese så mye på det. Er derfor bare noe jeg lurer på. Takk. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det er stor forskjell mellom korte kjøreturer og å kjøre langtur med hunden på MC. Dersom hunden liker det OG dersom du finner briller og ikke minst hørselsvern som passer hunden din ser jeg ikke noe problem. Regner med at det tar en del tilvenningstid da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjenner to stykker som kjører mc med sidevogn som pleier å ha med bikkja. Dem er festa med sikkerhetsbilde og har briller. Hundene liker det begge to. :) Så lenge hundene liker det og går frivillig opp i vogna så ser jeg ikke problemet, så lenge man kjører pent. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når begynte valpen å bli roligere. Tja, jeg synes egentlig de fleste har vært greie der. Så lenge de får brukt seg litt så er de rimelig enkle resten. Dog får jeg vell si at den merkbare forskjellen gjerne kommer når de lærer seg "legg deg", så det begynner vi ofte å trene på ganske tidlig. Dessuten er jeg ofte ganske nøye på ro inne fra starten av så det er vell noe de plukker opp fra børjan av. Ikke helt rigid altså på valper, men er heller mye ute så de får herje der også går vi inn og roer ned. Orker ikke kaos og stress inne hele tiden. Bitehemning og når sluttet de å bite på alt.. Hmm, de værste har vell kanskje vært nærmere 7-8 mnd, dog har det stort sett roet seg bra til rundt 6 mnd alder(med mye trening). Jeg er ikke noe glad i de små skarpe og ekle valpetennene som biter så her blir det kort prosess med det. Det er ikke lov, det stoppes/forhindres, valpen blir tvangsroet/får timeout alt ettersom også får de heller bruke energien på mer konstruktive ting, bitehemning har de vell heller vært dårlige på 😅 men når de slutter å bite så spiller jo ikke det noen rolle lell. Har brukt å pipe/hyle der det funker, men hollendere og mailen iallefall synes bare det bli gøy og biter mer 😂 ifht å ikke tygge på ting så blir ting ryddet bort etter bedre evne og det valpen evt får tak i blir bare tatt rolig vekk uten noe mer om og men til valpen tar hintet. Evt blir valpen fjernet om den ligger å gnager på et møbel eller noe og ellers bruker jeg jo trim, rotrening og evt kompostbinger e.l. for å begrense tygging før den oppstår. Tannfelling; ca 4-6 mnds alder. Min nåværende er vell 17 uker ca Nå.og mangler bare en hjørnetann før hun har mistet alle melketenna. Husker ikke akkurat alder på tidligere, men flere av de jeg har hatt har vell vært noe senere i gang enn hun jeg har nå. Stueren, spørs vell på definisjonen. Hannhunden jeg hadde var voksen før jeg stolte helt på han i alle situasjoner. Hjemme var han høsten rundt året kanskje. Da var jeg lei og hadde en uke eller noe hvor han rett og slett kun lå i bur, i kort bånd ved føttene mine eller var ute på tur. Bare for å ikke få noen mulighet til å tisse inne. Før det var umulig og unngå ellers. Men bare fikk brutt uvanen så var det i boks. Hadde dog et markeringsbehov hjem til enkelte andre om vi var på besøk. Spesielt der det bodde andre hunder. Ellers har det vært få uhell etter de første par ukene her i huset. Men den husrenheten man har så tidlig fordrer jo helst at de blir luftet ofte nok og følger med. Drøyer man det litt for lenge så blir det uhell. Rundt 6 mnd alder har jeg stolt ganske greit på de til å holde seg en del timer av gangen.  Kjønnsmodning, hannhunden er jeg usikker på, av tispene jeg har hatt fra valp så har vell 2 fått første løp ganske nøyaktig 6 mnd gamle, en var et par-tre mnd eldre enn det. Og siste vet jeg ikke enda. Hjemme alene trening har gått veldig fint her. Med unntak av første hund som fikk være med over alt alltid(nesten) så har jeg begynt tidlig. Dvs, mine hunder får stort sett god tid på seg før de må være lenge alene, typ en hel arbeidsdag eller noe i nærheten av det, men sånn litt blir det ofte tidlig. Hund nr to hadde vell vært hos meg et par dager bare. Da syntes jeg det var på tide før eldste hunden å få seg en skikkelig tur så da var vi ute litt å sleit ut valpen først, la valpen inne og gikk på tur med eldste. Valpen sov godt hele den timen eller så vi var ute. Nå er det igrunn sjeldent at mine hunder er så mye alene med unntak av i bilen, og med den type hund og hundehold jeg har nå så er det litt lettere å finne på aktiviteter som kan kombineres med både voksen og valp, hvor en av de evt bare får litt ventetid i bilen. Og jeg forlater selvsagt uansett ikke hunder som er engstelig. Men ellers så bruker jeg bare å starte med å gå tur eller trene eller noe før de skal være alene og så sover de nå bare til jeg kommer hjem igjen. Det har de gjort alle sammen. Hun jeg har nå og hun forrige kunne klage litt med det samme jeg går, i frustrasjon fordi de vil være med. Med de finnes ikke utrygge eller noe og roer seg med en gang å legger seg til å sove så det overser jeg bare. Min filosofi; sliten hund klager kortere og sover bedre. Klaging oversees så lenge hunden ikke er utrygg/panisk og så lenge det går an å gjøre det slik ifht hensyn til naboer eller andre ting. Er det mye og lenge så hadde jeg nok likevel vurdert å finne måter å unngå at det blir sånn fremfor å bare gå fra hunden og ignorere gang på gang. Er hunden utrygg så avbryter jeg, de skal slippe å være redde og en gang å få respons på "mas" ødelegger ikke noe nevneverdig, men man må selvsagt prøve å finne en ny tilnærming før neste forsøk da, så man ikke ender opp med å måtte gjøre det hver gang. Starter som oftest i det små med å bare gå å hente post, gå ut med søpla, gå inn på andre rom i huset uten at valpen får bli med osv, men øke ofte på ganske fort når valpen først er i gang og er trygg. Dog ligger vi lenge på en 3-4 timer før jeg hopper opp til typ en arbeidsdag. Men det handler om alder og modenhet osv før meg. Hundene hadde nok tålt det lenge før uten å få varige men, men jeg synes det blir lenge alene for unge hunder, selv om de kan holde seg etc. Har man flere hunder derimot blir det litt annet. Før det er de som regel med i bilen, både for å korte ned den totale alenetiden og fordi jeg da kan lufte og "snakke med dem" underveis å bryte opp en del.   
    • Nei, kort og godt. Ikke alle hunder kan bli farlige uansett hvilke hender de havner i. Det handler om mentalitet og sammensetning. Noen har det rett og slett ikke i seg. De ferreste egentlig. Dritthunder, ja, der har nok veldig mange potensiale til å bli i feil hender, men farlig, nei, langt ifra alle. Noen vil nok bli generelt farlig under helt jævlige forhold. Noen kan man trene ala politihunder, de kan jo bite, men her kreves det ofte at situasjonen er truende, Ikke bare ta alle de ser på kommando. Og i noen tilfeller ved ekstrem smerte etc. Men for de aller fleste så sitter faktiske bitt langt inne. Det er noe man kun gjør når man frykter for livet sitt og anser det som eneste utvei. For å overleve. Rottweiler kan selvsagt være flotte hunder, men det har vært en uheldig utvikling på rasen, generelt sett, den senere tiden. Dessverre. Og det blir dessverre synlig da når slike uhell får mulighet til å skje.
    • Enkelt forklart. Hunder (eller ulver om du vil) har lov å ha sine ting/ressurser, og disse har de lov til å forsvare (uavhengig av rang) seg i mellom. Den som har det eier retten på det akkurat da. Og noen hunder føler større behov for å passe på det de anser som viktig, enn andre, også ovenfor mennesker. At det er kjente mennesker spiller oftest ingen rolle. Personlig hadde jeg ikke hatt en slik hund i sengen, den hadde rett og slett mistet sin plass der med en slik oppførsel fremfor å få lov til å ligge der å bygge verdi og utvikle forsvaret enda mer. Jeg liker å ha hunder i senga så jeg hadde kanskje forsøkt igjen senere, men en periode hadde han måttet finne seg i å ligge i sin egen seng. Det er ofte ikke så voldsomt mye man får gjort med slikt(litt avhengig av graden av det og hva det er forsvar på), men unngå situasjoner som det er jo en ting. Om situasjon oppstår, prøv å bare gjør minst mulig utav det. Be hunden om å gå ned feks uten å fyre opp noe mer. Tenker det kan være ekstra virkningsfullt om det er du som ber han gå vekk siden det er deg han virker å ha forsvar på. Ville gjort det ved alle tegn til knurring e.l. bare for å understreke at det er ikke akseptert. Og ellers så virker det jo som hunden kan ha et snev av ressursforsvar på enkelte andre ting også, som du sier at han ikke er begeistret før at andre prøver å ta fra han ting etc. Det er jo greit nok, men kan være greit å være litt obs på. Trene på bytting og gjøre noe positivt utav det at noen tenker å ta fra han noe. Edit; og en hund som først prøver å gå vekk når noen jukker på han høres nå rimelig allright og danset ut synes nå jeg. At de sier ifra når ting ikke er greit og kanskje til og med ryker sammen med noen av samme kjønn fra tid til annen om settingen blir rett/feil, det er helt normalt for de aller fleste.
    • Har hatt Rexie, Rikke, Aro, Abby, Kahlo og Hottie. Rikke, Aro og Hottie  var navngitt før jeg fikk dem. Har nå Kasko, Lupin og Emmy.  Kasko ble navngitt før jeg visste rase engang drømte at jeg hadde hund som het det. Lupin kommer fra HP og Emmy er forverthund og oppdretter ønsket at hun skulle beholde navnet  
    • Så kan en jo spørre seg: hva er "feil hender"? Er det folk som ønsker å lage en aggressiv hund og synes det er greit? Er det kunnskapsløse folk som vil ha rasen fordi "den er pen" og kjøper første og beste? Er det hunden som er skrudd i hodet fra genetikkens side og som ville blitt farlig nesten uansett hvem som hadde den, men ikke greide å ta de riktige forholdsregler for å forhindre skade? Er det folk som vet de har en farlig hund, og som gjør "alt etter boka", men som hadde en menneseklig glipp i et uheldig øyeblikk?  Jeg synes det blir for snevert å si "i feil hender", for det kan betyr så mangt. Det er ikke sikkert det er feil hund/rase for eieren en gang. Det er bare feil hund. 
  • Nylig opprettede emner

×