Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du har gjort feil

Recommended Posts

Nå sitter jeg jo her med en ti uker gammel valp, og er for første gang ansvarlig for oppdragelsen av dyret fra starten. Og det er fryktelig mange måter å gjøre det perfekt på, og fryktelig mye som er feil. Tror vi klarer oss ganske bra, men det er jo like mange regler som det er hundeeiere jeg tror jo stadig jeg har gjort noe som kommer til å gi han varige mén, fordi noen på kvinneguiden gjorde det annerledes.

Vi har jo alle vært nye med valp en gang, og uansett hvor lite nye vi er gjør vi vel kanskje fortsatt "feil". Så jeg tenkte kanskje noen har noen morsomme/lærerike/fine eksempler og historier?

Husker ikke hvor, men jeg så i en tråd her at noen skrev: "Hadde alle lest forum hadde ingen fått seg valp", og det er noe i det, for det er fryktelig lett å være perfekt på internett.

Så fortell meg ting du gjorde med din første (eller siste) hund. Ting du ville gjort annerledes nå, og ting du kanskje fremdeles gjør i svake øyeblikk som er etter en litt annen bok enn den du vil følge. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det jeg angrer på er vel egentlig bare sånt som har med håndtering og stell å gjøre. Jeg skulle vært mye flinkere til å trene på kloklipp, og ikke minst skulle jeg ønske at jeg hadde startet mye tidligere å venne henne til tannpuss. Så det er vel egentlig de to tingene jeg særlig har i bakhodet mtp. neste hund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å venne henne til å klippe ører tidligere. Og å bruke munnkurv så hun kanskje synes det var litt greiere, de gangene det er nødvendig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutes ago, Ia said:

Nå sitter jeg jo her med en ti uker gammel valp, og er for første gang ansvarlig for oppdragelsen av dyret fra starten. Og det er fryktelig mange måter å gjøre det perfekt på, og fryktelig mye som er feil. Tror vi klarer oss ganske bra, men det er jo like mange regler som det er hundeeiere jeg tror jo stadig jeg har gjort noe som kommer til å gi han varige mén, fordi noen på kvinneguiden gjorde det annerledes.

Vi har jo alle vært nye med valp en gang, og uansett hvor lite nye vi er gjør vi vel kanskje fortsatt "feil". Så jeg tenkte kanskje noen har noen morsomme/lærerike/fine eksempler og historier?

Husker ikke hvor, men jeg så i en tråd her at noen skrev: "Hadde alle lest forum hadde ingen fått seg valp", og det er noe i det, for det er fryktelig lett å være perfekt på internett.

Så fortell meg ting du gjorde med din første (eller siste) hund. Ting du ville gjort annerledes nå, og ting du kanskje fremdeles gjør i svake øyeblikk som er etter en litt annen bok enn den du vil følge. 

Sånn for å beroligge litt så synes jeg stort sett at utfallet blir greit, selv om jeg gjør feil. :) 

Tja, når jeg først fikk hund så var jeg vell mer på "dominansteori", dvs jeg satt vell ikke på så veldig mye teori i grunn, ikke ang trening osv ihvertfall og det lille jeg plukket opp av oppdretter og miljø osv var dessverre mer i den gata. Nå har jeg aldri vært spesielt stygg med hundene mine uansett treningsfilosofi, så sånn sett så er det ikke nødvendigvis noe jeg angrer så fryktelig på, og jeg har alltid vært åpen for å lære nytt så endringen til det bedre begynte ganske tidlig i hundeholdet. :) Nå lå de uansett i møbler , fikk være med på alt, fikk mat når det passet dem/rutinene og selvsagt også pf under trening/innlæring osv, men treningsmessig kunne det vært enda mer gjennomtenkt. 

I nyere tid så er det vell ro ute som kanskje er det eneste jeg "angrer" på at jeg ikke har lagt litt mer jobb i fra starten av, men det går det heldigvis an å trene på i voksen alder og. Og nå har jeg jo barn så da må nye hunder fint bare lære seg å være med, vente mens vi er på lekeplassen, gå sakte fordi halvannetåringen skal gå selv og se på alt han finner osv. Det er litt deilig og for en gangs skyld ha en hund som er god på slikt, selv om det sjeldent har blitt opplevd som et problem med de andre heller(ved behov hadde det vell blitt fokusert mer på i treningen).:) 

Ellers er vell den evige kampen å ikke legge følelser i det, ikke bli frustrert, ikke handle i affekt osv. Det er vell ikke til å unngå å være urettferdig noen gang eller kanskje gjøre ting man egentlig vet er feil/unødvendig/ikke kommer til å virke likevell/holde på for lenge med noe man burde bare brutt å prøvd igjen senere etter å ha samlet seg litt etc, men svake øyeblikk er heldigvis unntaket :) (og fortrinnsvis ikke knyttet til valpetid da)

Endret av Malamuten
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med Midas angret jeg fryktelig på at jeg ikke hadde vært superkonsekvent med å ikke la han trekke i båndet når han var liten. Jeg bruker endel tid på håndteringstrening med han jeg har nå, det gjorde jeg ikke i samme grad med Midas, og han hatet pelsstell og kloklipp. Det gikk alltid greit, men det var krangling hver gang. Han jeg har nå er en rase som trenger mye pelsstell, og derfor er det ekstra viktig for meg at det skal være en hyggelig opplevelse og ikke en kamp. Med Midas burde jeg vært flinkere på å lære han å hilse høflig, han var overbegeistret for folk og besøk og hvis han fikk komme og hilse med en gang besøket kom så overfalt han de med liv og lyst. Han jeg har nå er en veldig mouthy type, så jeg han holder jeg på å lære at når han blir glad når jeg står opp eller kommer hjem, eller vi får besøk så gir jeg han en leke og setter på en kommando. Han hilser mye mer høflig når han har noe i munnen :) Det meste er litt enklere når man har en hund på 2kg kontra en på nærmere 30kg. Uansett er det veldig hyggelig med små hunder som også er veloppdratt, selv om det ikke har like store konsekvenser om de er villbasser :P  Jeg tror Midas var nærmere et år før jeg innså at jeg måtte begynne å lære han å slappe av inne selv om jeg beveget meg i huset. Det prøver jeg å være mer bevisst på med han jeg har nå. Han får mye aktivitet, og trenger mye hvile, noe han ikke får så mye av hvis han skal følge meg som et frimerke rundt om i huset. 

Ja, og så er det som @Malamuten sier, ikke bli sint eller irritert og handle ut fra det. Det er ikke så enkelt alltid, men men litt kunnskap så får man redskaper som gjør at man blir mer bevisst. Han jeg har nå er stort sett en veldig enkel og grei type, men som sagt veldig oral og bitete. Da er det noen ganger vanskelig å være rolig, rettferdig og bestemt, når han biter. Det at det ikke skal bli en kamp i sinne og irritasjon, men at man er vennlig men bestemmer bare at sånn er ikke greit. Det fungerer mye bedre enn å bli sint og, men det er ikke alltid lett. 

 

Med han jeg har nå merker jeg at jeg stresser mye mer med ting enn jeg gjorde med Midas, for med Midas ble veien til mens vi gikk, mens hos Maui så har jeg planer og ønsker og ambisjoner. Jeg tar meg i det, og lar han få være baby og bruke den tiden han trenger for å modnes og være klar for de ulike tingene, men jeg tenker mer på det selv og det er en feil jeg gjør her og nå :P Det er ikke sånn heldigvis at om man bommer på noen ting så er hunden ødelagt så lenge man ikke er usannsynlig urettferdig, og noe sier meg at du ikke er den typen :D 

Endret av Midas
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Der sa du noe @Midas Båndtrekking. Nå har jeg ikke hatt så mye bruk for det tidligere, vi går stort sett med trekksele og jeg synes hundene gjerne kan trekke. Så tidligere har det alltså kun vært unntaksvis at jeg har savnet en hund som er veldig flink til å gå pent i bånd. Men er det en ting jeg ville sagt at man burde begynne å trene på tidlig om man ønsker å ha en hund som går pent så er det båndtrening. Det er ihvertfall mye mer arbeid å få på plass senere når de først har erfart å få trekke. Ikke noe problem å skille på halsbånd vs sele og slikt da, men det bør være noen regler og litt trening i bunn. :) 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

At jeg ikke har vært konsekvent og streng nok. Når det gjelder alt egentlig. Jeg har ikke satt noen grenser og hun har stort sett fått styre på sånn som hun vil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Der sa du noe @Midas Båndtrekking. Nå har jeg ikke hatt så mye bruk for det tidligere, vi går stort sett med trekksele og jeg synes hundene gjerne kan trekke. Så tidligere har det alltså kun vært unntaksvis at jeg har savnet en hund som er veldig flink til å gå pent i bånd. Men er det en ting jeg ville sagt at man burde begynne å trene på tidlig om man ønsker å ha en hund som går pent så er det båndtrening. Det er ihvertfall mye mer arbeid å få på plass senere når de først har erfart å få trekke. Ikke noe problem å skille på halsbånd vs sele og slikt da, men det bør være noen regler og litt trening i bunn. :) 

 


Ja, de fleste hunder fungerer bare å putte på en sele og et magebelte så går det ok, men Midas trakk sånn at turene var som en eneste stor styrkeøkt i lårmuskler for både han og meg. Og det harmonerer dårlig med å gå tur med familie og unger og alt det der. Jeg dro faktisk på meg muskelbetennelser i ryggen pga magebeltet til tider. Klok av skade er jeg bestemt på at Maui ikke får trekke, men jeg merker at han er en helt annen type allerede. Midas hadde bare to gir han, når han var baby og. Enten gikk han fot med kontakt eller så trakk han som om han hadde djevelen i hælene. Maui er mye mer laidback og tusler tilbake til meg når jeg stopper for at båndet blir stramt. Han trekker når vi går tur sammen med andre hunder som han vil leke med, men som han ikke får leke med da. Jeg ønsker at han skal kunne trekke på ski og sykkel når han blir stor, men for meg er det mye viktigere at han ikke trekker på tur sånn generelt. Jeg bruker alltid sele på han nå, men når han blir større skal han få en trekksele som han skal få trekke i, og så bruker jeg tursele og halsbånd ellers. Jeg tror trekking i bånd har mye med stressnivå og gjøre. Det er virkelig vanskelig å få bukt med det på hannhunder som stresser med lukter og løpetisper på tur, men jeg skal gjøre alt i min makt hvertfall. Det er ikke bra for hunden heller å trekke sånn som Midas gjorde. Han ble sårbeint på bakbeina, men han var seriøst sterk som en liten okse :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Midas said:


Ja, de fleste hunder fungerer bare å putte på en sele og et magebelte så går det ok, men Midas trakk sånn at turene var som en eneste stor styrkeøkt i lårmuskler for både han og meg. Og det harmonerer dårlig med å gå tur med familie og unger og alt det der. Jeg dro faktisk på meg muskelbetennelser i ryggen pga magebeltet til tider. Klok av skade er jeg bestemt på at Maui ikke får trekke, men jeg merker at han er en helt annen type allerede. Midas hadde bare to gir han, når han var baby og. Enten gikk han fot med kontakt eller så trakk han som om han hadde djevelen i hælene. Maui er mye mer laidback og tusler tilbake til meg når jeg stopper for at båndet blir stramt. Han trekker når vi går tur sammen med andre hunder som han vil leke med, men som han ikke får leke med da. Jeg ønsker at han skal kunne trekke på ski og sykkel når han blir stor, men for meg er det mye viktigere at han ikke trekker på tur sånn generelt. Jeg bruker alltid sele på han nå, men når han blir større skal han få en trekksele som han skal få trekke i, og så bruker jeg tursele og halsbånd ellers. Jeg tror trekking i bånd har mye med stressnivå og gjøre. Det er virkelig vanskelig å få bukt med det på hannhunder som stresser med lukter og løpetisper på tur, men jeg skal gjøre alt i min makt hvertfall. Det er ikke bra for hunden heller å trekke sånn som Midas gjorde. Han ble sårbeint på bakbeina, men han var seriøst sterk som en liten okse :P 

Haha, ja, de trakk noe fryktelig mine og. Men vi sykla jo og gikk på ski osv mest mulig, og løs når de kunne og ellers var det stort sett vonde knær og lår etter tur :P Men det var helt greit. Nå med barn så går det ikke å holde på sånn nei. 

Stressnivå har veldig mye å si. Jeg har selv erfart at det er mye mer effektivt feks å stå å vente, ikke bare til båndet er slakt, men til hunden er rolig. Ikke bare i tempo, men du vet, senker skuldrene, slapper av, tar kontakt osv. Eller som jeg har gjort mye godt med siste, vi trener egentlig ikke på å gå pent i bånd, jeg belønner tilfeldig kontakt, går rolig, "er sammen med hunden" ved at vi gjør litt gøy ut av turen, hopper opp på ting, går under ting, rundt ting osv og vipps så trekker ikke hunden i bånd, fordi fokus er en annen plass og stress er ikke et tema. Hun går ikke fot heller, men hjernen er på en fornuftig plass og da turer hun ikke bare avgårde :) Og det sitter igjen så man trenger ikke å gå å engasjere hunden hele tiden senere heller. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hah, det er litt av hvert... Stort sett bare småting, vi har ingen store problemer i hverdagen, men det ville nok vært enklere hvis jeg hadde visst hva jeg gjorde da jeg fikk valp. Håndteringstrening er absolutt det viktigste, tror jeg. Hunden må klippes, og selv om hun takler det helt greit, er det ikke gøy for noen av oss. Bjeffing tror jeg også jeg ville vært mer obs på nå, men litt av grunnen til at vi ikke trente på det var at det sjeldent var ting hun bjeffet på der vi bodde da hun var valp, og mer å bjeffe på der vi bor nå. I tillegg fikk hun løpt etter en katt en gang som liten, naboen hadde en som kom i hagen vår av og til. Det var nok til å skape en varig katte-obsession, og hun er skikkelig gira på å løpe etter de enda - hun er snart åtte. Det kan selvfølgelig hende at det ville vært like ille uansett, men hadde det vært i dag ville jeg nok trent på å ignorere katten fra dag en. 

 

Jeg tror aldri man får en perfekt hund. Det viktigste er å prioritere det man synes er viktigst, og ellers gjøre det beste man kan, tenker jeg :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Første hunden stressa så enormt før vi skulle ut på tur og det førte jo selvfølgelig til at hun var sånn når vi kom ut også, så det var jeg veldig obs på at jeg ikke ville skulle gjenta seg med neste, så hun jeg har nå er superrolig før vi skal ut og legger seg ned mens jeg ordner meg. 

Hun jeg har nå har ikke lært å være rolig rundt mennesker vi møter ute og det er innmari slitsomt. Vi har heller ikke hatt voksne rollemodeller for henne, den eneste hunden hun har hatt jevnlig kontakt med er en jevnaldrende, og to tenåringer som skal oppdra hverandre går heller dårlig :P Så hun er ganske uhøflig og andre hunder betyr full fart hvis hun ikke er i bånd, hun er innmari intens. Så før jeg får neste valp skal jeg skaffe meg hundevenner :teehe:Så for å si det kort: sosialiseringsbiten skal være bedre med neste. 

Og tannpuss...

Men hunder er individer og ting blir vel aldri perfekt, i tillegg til at ting kan skje som gjør at ting ikke blir som planlagt, men som Quack sier man får prioritere det man synes er viktigst og gjøre det beste man kan :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker; det hadde nok vært lettere med miniatyrhundvalp på 1 kilo når det var sommer enn når det var vinter, i forhold til renslighets trening og sosialisering. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oi tror jeg har gjort forskjellige feil med hver hund jeg har hatt, så blir lang liste om jeg skal ramse opp alt. :lol:  Men kan med hånden på hjertet si at ingen av dem har blitt ødelagt pga mine feil. :ahappy: Med den jeg har nå, selv om hun ikke er helt bebis, så skal jeg prøve å få litt mer struktur i treningen enn jeg har hatt med de andre, og skynte oss sakte. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med min første schäfer, så angra jeg dypt på at jeg ikke begynte med passeringstrening fra dag en av. Hun ble en brøleape allerede i 3 mnd. alderen og utagerte på alt med puls en periode. Hun måtte bli voksen og ha mange treningstimer bak seg før vi sånn noenlunde fikk bukt med det problemet. Håndtering har jeg også angra på at jeg ikke har brukt tid på, i tillegg til kontakttrening i alle miljøer. 

Etter at jeg tok instruktørutdannelse i fjor, har jeg fått en ny forståelse av hverdagslydighet og viktigheten av å gjøre ting grundig fra start. Med valpen jeg har nå, som er fire måneder, har jeg fokusert så utrolig mye mer på grunnleggende hverdagslydighet enn jeg gjorde på de tre andre valpene. Det har nå blitt hund av whippetene for det, men jeg ser jo at valpen jeg har nå allerede har begynt med masse gode vaner som de andre ikke har. 

Eksempler på dette er:
- Kontakttrening i alle miljøer - om ikke forstyrrelsene er sånn alt for store, tar hun kontakt med meg når jeg stopper opp. Det gjør også at hun kommer ofte innom på tur når hun er løs.

- Trene kontakt/ro i bilen før hun får komme ut av buret - forebygger skyhøye forventninger og en hund som presser seg ut for å komme på tur.

- Trene kontakt før jeg går ut ytterdøra - hindrer høye forventninger før tur og vi kan begynne turen med behagelig.

- Trene på passering (kinderegg) fra dag en, selv om hun ikke er reaktiv - har ført til at hun i dag sladrer når vi treffer folk og hunder på tur og har null problem med å sitte løs ved siden av veien og trene når en fremmed hund passerer, selv om hun er sosial og vil hilse. Samme med folk.

- Kontaktlyd - kunne stoppe biting i legger, tygge på ulovlige ting som dørkarmer etc. 

- Belønne for frivillig kontakt når vi går i bånd - begynnelse på gå pent i bånd trening. Per. i dag trekker hun nesten ingenting i båndet på tur.

Dette er punkter jeg ikke har fokusert på i nevneverdig grad på de tidligere valpene. Alle har med tiden blitt gode på innkalling, det har jeg vært flink til å trene på med alle. Jeg synes at valpetiden på generelt grunnlag har blitt mer behagelig på grunn av den jobben jeg har gjort med valpen jeg har nå. Alt vi trener på er ting som valpen naturlig har tilbydd av seg selv og som jeg bare har forsterket. Fokuset på å samle opp alt jeg får gratis nå gjør at jeg forhåpentligvis ikke trenger å bruke så mye tid på å jobbe med utfordringer senere. Forebygging, forebygging, forebygging. 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Uff, får klump i halsen hver gang jeg nevner det...:ermm: Den største feilen jeg gjorde:
Jeg støttet doodleoppdrett!:pinch:  

Uansett...Det jeg angrer mest på er at vi var dårlige på det meste som har med sosialisering og miljøtrening å gjøre. Antageligvis så er det derfor hunden vår er skeptisk ovenfor fremmede folk og hunder. Heldigvis så takler hun nye miljøer ganske greit!

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det jeg har angret mest på er at jeg har gitt meg selv juling for alle "feil " hundene mine har.  Alle gjør feil. Og alle bikkjer har sine medfødte  negative sider.  

Det jeg VET jeg ikke får til fordi det åpenbart er noe jeg gjør feil er fornuftige passeringer av andre hunder og apport.  Jeg kan ødelegge apporten på en hver hund.  Jeg tuller ikke.

Og etter at jeg hadde en omplasseringshund med store problemer med å passere andre hunder har liksom alle etter fått større eller mindre utfordringer med det.  Med Toddy vet jeg at det som trigget det var flere uprovoserte angrep fra løshunder med kort mellomrom , men jeg har neppe hjulpet han med å løse det  på noen måte...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ah, så deilig at dere er så uperfekte! :P

Neida, dette er jo småting, men veldig gøy å lese! 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

At jeg ikke konkurrerte mer med Jatzy når hun virkelig var i gang.

At fornuften tok over slik at hun ble kastrert... Skulle så gjerne hatt en etterkommer (jupp ego tanke)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kommer jo litt an på hvilken rase du ønsker. Forskjellige raser har ulike potensielle problemer. Ofte blomstrer ikke problemene opp før de er voksne. Jeg har sheltie og vi er langt i fra perfekte.

En god del jakthunder, har lett for å stikke. Gjeterhunder derimot, holder seg heller nær eier. De kan ha andre problemer man bør forebygge, som gjetning av biler bl.a. 

Som eier av ei sheltie tispe på 4 år, er det en god del ting jeg skulle ønske jeg forebygget, og forbedret. Gjetning av biler er det jeg angrer mest på, når det handler om forebygging. Jeg var lite konsekvent og gav alt for vide grenser. Å bjeffe kan hun også, kan man trygt si, men jeg bryr meg ikke så mye om det er litt lyd - Det er jo sheltie!:wub::P 

Forbedring av en rekke ting er det jeg lengter mest etter. Å leke for eksempel. Superbra belønning til mye. Fart og motivasjon kunne også vært bedre, spesielt for meg som elsker å trene agility. Ikke minst fokus. Det å lære hunden å konsentrere seg, til tross for alt som skjer rundt.

Rase og hva du vil bruke den til er jo lurt å tenke på. Hva er bakdelene med rasen du har, og hvordan kan du forebygge dette? Hva vil du bruke den til, og hvordan kan du forbedre egenskapene som er trengs for dette? En ting er viktig uansett type hund og formål, sosialisering!:ahappy:  Noen trenger mer enn andre, men alle trenger minimum litt.

Jeg tenker det at hundene mine bare skal bli bedre og bedre desto mer erfaring jeg får. Hva jeg gjør galt og hva jeg bør gjør bedre. Uansett hva du gjør, må du huske det viktigste av alt; nyt denne spennende valpetida!:ahappy:

Endret av Sina

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For en bra tråd 😊 Veldig lærerik! Selv om jeg sier meg enig med mange her, alle feilene jeg har gjort har likevel ført til velfungerende hunder. Så ikke vær så redd for å gjøre feil. 

Med Blondie tror jeg at jeg var for dullete. Løftet henne opp for andre hunder osv. Så hun er fryktaggressiv. Det er mulig dette har kommet av andre grunner og, som gener eller dårlige opplevelser. Men jeg skulle ønske jeg ikke løftet henne så mye som liten. I tillegg skulle jeg ønske at jeg begynte med agility tidligere med henne. Jeg utsatte det mange år fordi jeg fikk venner med hund og vi skulle gå kurs sammen. 

Med Tidi skulle jeg gått med turer i bånd slik at hun lærte seg å gå fint i bånd fra hun var liten av. Hun gikk superfint i bånd som valp, men så stakk vi i skogen og gikk tur løs hver dag i flere måneder før vi tok på bånd igjen, og plutselig kunne hun ikke gå i bånd lenger 🙈 Trøsten er at hun er en utrolig deilig hund å ha løs da! 

I tillegg skulle jeg ønske at jeg trente mer ro ute med Tidi. Hun har kun et modus ute og det er på. 

Sist så skulle jeg vel ønske at jeg bygget opp en enda sterkere lek hos henne. Hun har en grei lek, men med litt «arbeid» med den tror jeg at den ville vært enda høyere i dag. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har nok gjort mange feil opp igjennom årene. Det jeg har lært er at jeg får det jeg premierer, men at jeg ikke alltid premierer det jeg vil ha ( om det ga mening)

Med første  valpen min var jeg veldig opptatt av at hun ikke skulle trekke i båndet. Hver gang hun trakk, stoppet jeg, ventet til hun tok kontakt før vi gikk videre.  Gikk hun med slakt bånd fikk hun godbit. Funket perfekt, hun  gikk så fint i bånd. Men bieffekten hadde jeg ikke forutsett: om jeg dro henne etter meg i båndet,  feks pga  noe som skjedde rundt oss,  grov hun klørne ned i bakken, frøs fast, og nektet å bevege seg før båndet var slakt. Jeg fikk akkurat det jeg hadde trent henne til, hehe, men ikke akkurat det jeg ønsket

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med førstemann angrer jeg på at vi brukte lokking og ikke klikkertrening, og at vi hjalp ham med alt som valp i stedet for å la ham finne ut av ting selv (f.eks. om han mista noe bak møbler og slikt) for han han blitt veldig passiv og tar lite initiativ selv. Og så angrer jeg på at vi ikke jobba enda hardere med å prøve å få opp lekelysta hans! 

Og så angrer jeg på at vi miljøtrente for lange økter av gangen, som kanskje overvelda ham. 

Og så angrer jeg på at vi ikke trente mer på ulike typer underlag og også bevegelige underlag mens han var i sosialiseringsfasen.

Og så angrer jeg på at vi ikke ga opp vippetreninga før, for han er virkelig redd og hvorfor skal han måtte gjøre kjipe ting som er helt unødvendig?

Og så angret jeg lenge på at vi lot ham hilse på alt av hunder på tur da han var valp, så han fikk skyhøye forventninger og ble helt kenguru å passere andre med - men nå har han blitt så voksen og rolig at det egentlig har gått seg fint til likevel.

Med andremann angrer jeg på at vi ikke brukte mer tid på båndtrening! Men han er bare 9 måneder, så jeg håper vi kan redde det inn :ahappy:  Ellers syns jeg vi har vært mye mer fornuftige med andremann, vi kan mer, vi stoler på magefølelsen og er tryggere på at vi gjør ting bra nok, vi har miljøtrent og sosialisert mye men kort av gangen, vi kaster ikke bort penger på kurs hvor de bruker metoder vi ikke vil bruke, vi har kost oss masse og slappet litt mer av enn første gangen da alt var nytt.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har gjort mye feil opp i gjennom årene og det er mange ting jeg i ettertid ser at jeg burde gjort, som jeg ikke gjorde. Jeg har kjøpt hund etter linjer jeg ikke burde, lagt for lite arbeid i sosialisering og miljøtrening, ikke trent passering, brukt for lang tid til å plukke opp ting jeg i ettertid ser jeg kunne forbygget, håndtert problemer helt motsatt av det jeg burde osv. Jeg ler av meg selv når jeg tenker tilbake på at jeg kjøpte min første terrier med den holdningen at "hund er hund, stor forskjell kan det umulig være". :fish::lol: Mistet besinnelsen i hetens øyeblikk har jeg også gjort et par ganger, det er noe jeg enda har dårlig samvittighet for.
 
Før kunne jeg angre på mye jeg gjorde feil, men det orker jeg ikke å bruke tid på lenger. Det er ting jeg gjorde på tidspunkt jeg ikke visste bedre. Den kunnskapen jeg har nå hadde jeg ikke da, og den kunnskapen jeg kommer til å ha i framtiden har jeg ikke nå. Det som betyr noe er at jeg lærer av det jeg gjør feil, er tross alt den samlede erfaringen som har gitt meg de kunnskapene jeg har den dag i dag.
Så jeg synes ikke man burde være så redde for å gjøre feil, for det vil man uansett. Man kan lese teori til man blir blå og få råd til øra faller av, men det er først gjennom praksis man blir klok, får innsikt og forståelse for sammenhenger.

Det viktigste jeg kommer til å gjøre annerledes denne gangen, er at jeg ikke kommer til å stresse. Valpetiden er ikke en magisk periode. Jeg har lært alle mine unghunder, voksne og gamlinger mye nytt etter hvert. Det er sjeldent for sent å rette opp gamle feil eller lære inn noe nytt. Enda viktigere, - shit happens, uansett hvor forberedt man er.

Det jeg kommer til å tenke mest på med neste valp er å bygge gode vaner tidlig og å fokusere mer på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha. Jeg kommer også til å være mye mer bevisst på hundens sinnsstemning og dempe forventninger/uro i situasjoner jeg ikke vil ha det.

Endret av Tyttebæra
  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden jeg kun har hatt en hund fra valpestadiet blir det feilene med han. 

Jeg burde være mye mer bevist på håndtering, tannpuss og kloklipp. Jeg følte selv jeg var flink ned miljøtrening, men han har allikevel en del issues med høyder, trapper som er bratte og ukjente osv. 

Jeg skulle også hatt mer fokus på å bygge opp lek som forsterker, og treningsglade generelt. Jeg var så bevist på å kun ha fokus på sosialisering/miljøtrening, kontakt og innkalling at vi rett og slett slappa litt for mye av. Skylder på at jeg er vant med BC, og trodde vist alle hunder hadde denne naturlige treningsvilligheten:teehe: Ikke har vi noen innkalling vi kan skryte særlig av heller, så det så. 

Han er også vanskelig å ta med på tur for andre, nekter å gå, og vil helst være med meg overalt. Heldigvis trenger han sjelden å være alene hele arbeidsdager, men ser han sliter med dette når det skjer. Burde nok ha øvd seg på å være mer alene uten Sasha, og over lenger tid. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hurra! I morgen blir Ceres fire måneder. Og vi har feira på forskudd med vår første skogstur uten båndtvang. Jeg har jo ikke helt kontroll på henne ennå, men tenkte det var lurt å trene når hun var løs. Hun var superflink til å søke kontakt og hun eeelsket å løpe fritt rundt og snuse på ting og tang. I tillegg øvde vi på at hun skulle sitte og holde kontakt hver gang det gikk folk forbi - noe hun klarte kjempebra! Men når det kom en hund klarte hun ikke dy seg 😅 Men men, vi får øve mer. Ceres har også mistet sine første to tenner! De to midterste fortennene nede. Så nå er det fullt kjør med kløe og biting. Hun har også fått opplevd å bli skamlklipt for første gang 😂 Sånn blir det med en lurvete valp som ikke kan stå i ro. Så nå har hun superkort pels på ryggen, og lang pels på beina.. haha. Øvelse gjør mester, og vi har innsett at vi skal kjøpe klippemaskin. Vi har hatt første arbeidsuke, og er i full gang med logistikken for å unngå at Ceres får alt for mange alenetimer. Forrige uke hadde vi besøk fra familie, og denne uka er det venner som stepper inn. Hun er nå hjemme omtrent 4 timer hver dag, fra rundt kl 8 til 12, og blir så hentet av noen. Fra neste uke av må hun være hjemme ennå litt lengre, men da har vi fått ordna det slik at vi har en time fri midt på dagen og kan gå hjem for å lufte henne. Planen er å holde på med dette frem til høstferien, når Ceres er 5,5 mnd.
    • Her var det lenge siden jeg hadde oppdatert! Eine er blitt 8 år siden sist og er fortsatt en skikkelig goding  Smertemessig har han hatt en lang, lang god periode, med litt tilbakefall nå på sensommeren. Ellers er det bare han og meg nå. Siden påske er jeg separert og nå for et par uker siden måtte jeg si farvel til Max. Familien min er halvert og det er tøft.    Skal komme med flere bilder senere, legger ved et jeg tok av pelsklingen i dag:  
    • Han er sånn uansett når den taes av, ja. Men nå har vi funnet ut av en løsning her, tror jeg. Vi har byttet tilbake til den første selen vår, som han tråkker inn i, og som kan stilles ut til å passe selv en voksen Marvin. Med den går det nemlig helt fint, så det er dette med å få noe over hodet. Puppia-selen tar vi nå en liten treningsøkt med hver dag. Han stikker hodet villig inn selv for en godbit, og jeg tar den raskt av og belønner når det går fint.  Han er 0% redd for selen i seg selv, det har han aldri vært, så tror han bare må bli vandt til det! Går helt fint å bruke tråkkesele nå (og resten av livet for det saks skyld), men han må jo lære seg dette som alt annet 
    • Ny blogg med noen nye bilder:)
      http://vix.blogg.no/  
  • Nylig opprettede emner

×