-
Nye innlegg
-
Ser det for meg! Og det kunne ikke vært lengre fra min sitt forhold til å pusse tenner. Det er INGENTING hun gjemmer seg for ... bortsett fra tannkosten sin. Dusjing, tørking (håndkle), kloklipp, analkjerteltømming (under sterk tvil, dog) - henholdsvis huffda, yeeessssss, whatever og ok da din syke jævel ... men ser hun snurten av noe som ligner tannkosten eller tannkremen sin så springer hun på plassen sin, legger seg med snuten/øynene mot veggen (noe hun ellers aldri gjør) og later som hun sover ... (jeg rører henne aldri på plassen sin, så hun vet hun slipper så lenge hun ligger der)... Morsomt hvor forskjellig de er disse dyra -
Det @Ozzy sa☝🏻Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av 😊 -
Av Sprettballen · Skrevet
For en tid tilbake var jeg og tok bilder av disse to sjarmerende små ^^ Spesielt den ene var veldig kontaktsøkende og syntes det var helt greit å være fotomodell. De hadde også øvd på å gå med pyntehalsbånd, slik at vi kunne få tatt noen julebilder av de På mandag var jeg og besøkte denne frøkna. Hun synes mennesker er ganske skummelt, men har kommet seg veldig! Etter litt bestikkelser med godbiter og tålmodighet, så fikk jeg klappe henne til slutt. Da jeg kom, så fikk jeg noen advarende slag med labben om jeg kom for nær, så det var veldig kjekt å greie å vinne litt tillit. Jeg bruker alltid litt tid på å prøve å bli kjent med katten, spesielt om de er redde, før jeg tar bilder. Er det litt tryggere på meg, så unngår jeg at de ser så redde ut på bildene. Overraskende nok er det ikke så mange av de som bryr seg om selve kameraet. -
Av MartheBerg · Skrevet
Hei! Vi har en retriever på 10 mnd som har i noen mnd nå begynt å bjeffe når han hører lyder utenfor. Vi bor i enden av et byggefelt og nedenfor huset er det en snuplass. Så ikke så ofte det er lyder utenfor. Har forsøkt å ta han bort i fra der han er og ber han legge seg (flere ganger før han hører på meg), men han kan fortsatt bjeffe etter han legger seg. Er på en måte blanding av knurring og bjeffing. Dette skjer kun hjemme! Dersom han ser feks samboeren på utsiden når det er mørkt og han ikke klarer å kjenne han igjen, kan han gjøre det samme. Om det er samboer eller ukjente, så bjeffer/knurrer han helt til de kommer bort, eventuelt han går bort og så er det helt greit. Viser ingen tegn til aggressitivitet. Har noen råd eller lignende erfaringer? Min frykt er bare at det blir værende hos han og at det ikke forsvinner når unghunds perioden er over.. -
-
-
Nylig opprettede emner
-
