Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig førstegangshund til småbarnsfamilie.

Recommended Posts

Vi er en familie med to barn. Ein på snart tre og ein som fyller sju over sommaren. Vi er begge i full jobb og hunden vil da måtte kunne vera heime aleine opp til sju timer fem dagar i veka.
Vi likar å gå på turar i skog og fjell i helgene, men klarar ikkje gjennomføre ein veldig aktiv livsstil i kvardagen då skulearbeid o.l krev sitt.
Har en liten hage som skal bli inngjerda før det kjem hund, og huset skal bli så og sei ferdig oppussa.

Hunden skal vera ein familiehund som i hovudsak skal vera oss voksne sitt ansvar, men vi ønskjer at ungane skal kunne delta på sin måte. Ungane ønskjer helst ein liten hund, mens vi voksne har hatt mest lyst på stor. 

Eg reagerar på pelsen til mange hunder og ser dermed etter råd innan dei som er kalla allergivennlige.
Vi er klar over at disse krev eindel pelsstell og er forberedt på det.

Det å skaffe oss hund er ikkje ein hastesak, og ungane har fått beskjed om at han minste uansett skal vera fire år før det kjem hund i hus. På denne måten har vi god tid til å få inn kunnskap om rase, hundestell og valpefase.

Det er mykje viktigare for oss at hunden er den rette hunden på innsida enn utsida.
Vi har også snakka med ungane om at det er oppdretter som velgjer hunden ut i fra kven vi er og ikkje ut i fra kva farge ungane ønskjer at den skal vera.

Mannen er oppvokst med stor blandingshund(schæfer/slovakisk cuvac) som var ein fantastisk familiehund. Eg har mest erfaring med onkelen min sin bichon frisé som vi fikk låne når eg voks opp. Det einaste eg ikkje likte med den var at den alltid yppa seg med andre hunder og at den aldri vokste av seg kvalpefaktene. Det skal seiast at onkelen min har hatt mange av denne hunden og eg veit ikkje kvar mange av dei eg har hatt med å gjera for dei hadde alle det samme namnet. Men eg veit at eg har hatt med dei både som kvalp og som vaksen.

Er det nokon som kan komme med råd til ein god familiehund til oss og eventuelle oppdrettere?
For oss er det også viktig at hunden ikkje er avkom av innavl.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Uansett rase er det jo viktig å sjekke hvilke sykdommer som kan følge rasen, og hvilke avlskrav raseklubben har satt (kan fort avvike fra minimumskravet fra NKK). Ingen regel uten unntak, men i hovedsak er det nok lurt å sjekke ut oppdrettere som avler ut fra raseklubbens krav.  Innavl finner du overalt. Til og med bak hunder med innavlsgrad på 0% kan det ligge innavl bak. Innavlsgraden blir satt ut fra valp + 5 generasjoner, som hovedregel, så sjekk gjerne lengre bak også. 
Dette sjekker du enkelt selv på Dogweb, som er åpen for alle :) https://www.dogweb.no/dogweb/dw/openPage/hoved.html
Her sjekker du også helseresultater, utstilling osv.  I den grad dette er utført og registrert.
Her kan du også sjekke stamtavler og innavlsgrad, men vær obs på at hunder tidligere fikk nye registreringsnummer ved bytte av land, så enkelte hunder har mer enn ett reg.nr., og vil da havne under radaren ifht. innavl. Gjeder også feilstavede navn. 
De aller fleste oppdrettere skjønner bedre enn å kjøre høy innavl (men ikke alle...), og i raser som ikke er utrydningstruet er dette særs unødvendig. 

Det er nok flere raser som kan passe. Jeg tror puddelene er fryktelig undervurdert, men tror også den er ganske så aktiv.
Likevel verdt å sjekke nærmere. Finnes i flere størrelser også :) 
Usikker på hvor mye tid dere tenker å bruke på hund i det daglige, men er hunden med på mangt og mye (barnas aktiviteter, der det er mulig, osv osv), så får man jo fint aktivisert hunden. Er ikke bare turgåing som skal til alltid :) 
Vær også obs på at enkelte raser er kjent for å være forferdelig trege på å bli renslige, og at enkelte raser er særlig utsatt for separasjonsangst. Dette er ting man kanskje ikke tenker veldig på når man leter, men som kan utgjøre en forskjell i hverdagen.

Mens dere forbereder dere vil jeg anbefale å kjøpe boka "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm. Den er lettlest, enkel å forstå (også for barn vil jeg tro), og vil sikkert være et fint oppslagsverk i starten. 

Lykke til i leting etter både rase og oppdretter :) 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for info om dogweb. Dette skal eg huske når vi kjem så langt.

Tusen takk for et godt bokforslag også, den skal eg få tak i og sette meg inni. Kan bli mange gode lesestunder i den med barna også om den er godt forståelig for dei.

 

Puddel er ein av rasene vi har tenkt på. Når det gjeld kongepuddelen er min erfaring at det er ein flott hund med eit herlig vesen, vertfall når dei er vaksne. Men har ingen erfaring med dei som kvalp.
Dei andre størrelsane har eg ikkje erfaring med.

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder. :) Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser. :) 
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund. :) Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn. :)
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html 

Endret av Rocket

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er i nokså lik situasjon som dere, dvs. er i fasen der vi sjekker ut raser osv., vi er småbarnsfamilie (dog litt eldre barn) der begge foreldre jobber fullt. Jeg har vært innom storpuddel, men synes at den kanskje er litt for stor. Akkurat nå er det mellompuddel, bedlington terrier og løwchen som er topp tre. (Ikke la deg «skremme» av utstillingsklippen :P) Om dere ønsker mellomstore/liten størrelse så kanskje disse er raser som kan passe for dere også?:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
På 24.2.2018 at 7:50 PM, Betla skrev:

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Jeg har hatt både puddel og portugisisk vannhund, begge alternativene er fine hunder. Men vær nøye med oppdretter, og still krav. At det ikke skal være innavl er en selvfølge, men be også om å få objektiv dokumentasjon på avlsdyrenes mentalitet, så sparer du deg selv mange problemer senere.

Egenskaper som aktivitetsnivå, interesse for lek, bjeffing, angst og aggresjon er alle arvelige i mer eller mindre grad. Det som skaper mest problemer for vanlige hundeeiere er angst. Dette kan komme til uttrykk på flere måter: angstagressjon, seperansjonsangst, panikk på nyttårsaften...

Absolutt alle oppdrettere kommer til å si at de er opptatt av mentalitet. Men hvis de VIRKELIG mener det, så har de tatt en mentalbeskrivelse (MH) av avlsdyrene. Resultatet av en slik test legges inn på dogweb, og her kan du se mye interessant om hundens egenskaper. Du kan også sammenlige snittet mellom raser, og sammenligne de du er mest interessert i.

Når det gjelder aktivitetsnivå vil jeg si at portisen er middels aktiv, men det kommer an på hvordan du trener. En hund som i stor grad aktiviseres som valp, vil ha et stort aktivitetsbehov som voksen. Jeg er aktiv og konkurrerer med min hund, og jeg sliter med at han noen ganger er litt treig og lat. Samtidig vet jeg at en kullbror ble omplassert fordi han ble for mye for familien han havnet hos.

Hvis du også er åpen for puddel så er mitt inntrykk at de individuelle forskjellene er enda større i den rasen. Siden det i lite grad avles målrettet mot egenskaper som mot, lekeinteresse og aktivitetsnivå så er det egentlig litt bingo hva du får. Jeg har sett pudler som er sofagriser, som nekter å gå ut hvis det regner. Og jeg har sett puddler som eksploderer av energi hvis de ser en ball, og som gjerne løper i timevis hver dag.

Én viktig ting å tenke på før du velger portis er helse. Det er større grad av innavl i denne rasen enn i feks puddel, fordi det rett og slett er færre individer å avle på. Det er en del problemer med allergi og våteksem, forhåpentligvis vil dette komme fram bedre nå når man kan registere flere sykdommer i dogweb.

Personlig er jeg veldig fornøyd med personligheten til min hund, men jeg er usikker på om det blir samme rase igjen neste gang, pga våteksem. Men det er vanskelig, for jeg vil heller ha våteksem enn angst, og utviklingen i bl.a. puddel ser ikke bra ut. Ja, og styr langt unna Lagotto!! De er beryktet for panikkangst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd! Setter veldig pris på det.

Fikk kose med ein portis nå i påsken, det var ein nydelig hund med eit veldig behagelig vesen. Hode mitt klarte ikkje tenke på å spør om slikt akkurat da. Tenkte mest på allergisk reaksjon akkurat då. Klødde litt i nasa akkurat når eg holdt på, men gav seg med ein gong vi trakk oss vekk. Fikk heller ingen utslett på kroppen, men må treffe rasen fleire gonger for å finne ut om det er noko allergi der eller ikkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som allergivennlig familiehund vil jeg anbefale deg å ta en titt på bedlington terrier. Man trenger ikke ha den klippen:)

Jeg har bare førstehåndserfaring med ett individ , men hun levde (og lever) virkelig opp til forventningene mine om en stødig og snill familiehund til tross for lite miljøtrening og sosialisering hennes 2 første leveår. 

 

Edit: på bedlington er det en gentest foreldrene bør ha og noe allergi. @Lola Pagola kan sikkert informere mer . 

 

Endret av Mud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjøp alltid fra en oppdretter som tester foreldre og avkom for koppertoxicose.

Vår bedlis har allergi (støv blant annet), og vet om noen flere. Men om det er et utbredt problem vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke er så inni miljøet. Er en gruppe på fb som heter "bedlington terrier i norden", der kan du komme i kontakt med folk som har rasen :-) 

Bedlington terrier er en artig rase synes jeg, liten og nett, men likevel robust og med på alt. Om du ikke vil stille ut så er det bare å barbere hver 2. mnd ca så passer pelsen stort sett seg selv. 

 

"Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

TS bør kanskje tenke på at er man allergisk for hund og blir eksponert for det daglig hjemme, så er det en viss fare for at allergien forverres kraftig.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
    • For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen.  Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn .  Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 
  • Nylig opprettede emner

×