Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg sær og vanskelig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo for lenge siden konstantert at omtrent alle de rasene som jeg syns er flotte eksteriørt eller har enkelte 'it'egenskaper jeg liker, har minst en eller to egenskaper jeg ikke liker/tenker er kompatible med mitt hundehold.. :hmm: 

Enten har rasen så stor radius at å ha hunden løs kan by på større eller mindre problemer, den er kjent for å kunne være hund/samkjønnsaggressiv, så hold i blandet flokk( kjønn) kan bli problematisk, har vel utviklet ressursforsvar eller krever en hel del mer aktivisering enn 'bare' turgåing i skauen. 

Skal man  ha hunden til noe helt spesiellt formål ( f.eks jakt/bruks) så forstår jeg jo at man tar de mindre heldige egenskapene med på kjøpet, uten å mukke. Ser man bort fra  disse så kjøper jo folk  likevel raser i fleng som jeg ikke kunne tenkt meg å ha, uansett hvor flotte jeg syns de er eksteriørt.

Jeg vil ha hunder som kan leve i blandet flokk uten problemer( altså ingen adskillelse når man ikke er tilstede) , ikke har ressursforsvar som ender i skader, kan være løse uten å stikke avgårde på jakt etter stort og smått eller krever aktivisering utover turgåeing i skauen, for å være greie innendørs. Uheldigvis så har mange avde rasene som forventet innehar disse egenskapene enten et eksteriør eller helsestatistikk som overhodet ikke tiltaler meg..

Såe..er jeg vanskelig eller er mine 'krav' egentlig helt innafor? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å, du fisker etter svar du ønsker?  Nei, du er hverken sær eller vanskelig. Det er bare alle hunderasene som er feil laget. Da kan jeg foreslå Australian cobberdog. De innfrir alle dine krav + no

*Se for seg Quest i kamoklær på fjellet med børsa på ryggen på rypejakt med den hardcore pointeren hun kom over på finn.no*

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her!  Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene

Akkurat nå, QUEST skrev:

Heeeelt feil svar! :D

Å, du fisker etter svar du ønsker? 

Nei, du er hverken sær eller vanskelig. Det er bare alle hunderasene som er feil laget. Da kan jeg foreslå Australian cobberdog. De innfrir alle dine krav + noen du ikke visste at du har :lol:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du trenger en golden. :D Min jager katter hvis hun er løs da... Men for min del tror alle hunderaser jeg kunne tenke meg har noe jeg ikke er sånn superbegeistret for, men det er for meg så små ting at alt det andre veier opp. (Men ja, du er kanskje litt sær og vanskelig. :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du spør om.. Det finnes helt sikkert en hund som passer de kravene du har listet opp her, men om du da i tillegg har krav til utseende, størrelse osv så er det ikke sikkert det går heller. Ellers må man kanskje justere hvordan man ser på ting? Det er jo forskjell på egenskaper eller ting man kan få selv om det ikke er rasetypisk eller veldig utbredt og rasetrekk som er veldig utbredt. En dårlig hund som ikke står til forventningene uansett hba de måtte være kan man få uansett, og noe jeg tenker man helst bare må ta sjansen på om man skal ha hund, også får man da evt forholde seg til det om det blir feil. Være seg om det betyr omplassering, avliving eller tilrettelegging i hverdagen. Å finne en hund som man liker utseende på, og som ikke har noen utfordringer eller mindre heldige trekk på noe plan er vell heller sjeldent tror jeg, uansett bruksområde eller preferanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt mer seriøst: det mangler vel strengt tatt ikke hunder som fyller kravene dine, sånn på individnivå. Selv om rasen KAN være slik eller sånn. Sånn sett må du vel bare kjøpe en bra valp av en rase du liker, etter foreldre du liker, og satse på at det blir bra. Det gjør jo oftest det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alvorlig?
Finn deg valp av en rase som tiltaler deg, og oppdra den til å fungere i flokken din? DET er den enkle løsningen.
Om du forventer en fiks ferdig hund som du ikke trenger å oppdra og som bare sklir inn i flokken og bare er - vel, plysjdyr fra IKEA er en fin ting - alternativ to er å holde seg til den/de rasene du allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, på meg virker det som om du har fordypet deg så mye i alle helseproblemene hos en del raser at du ikke ser helheten. Og at du muligens glemmer at det er en del du kan gjøre selv, med litt detektivarbeid, for å finne en oppdretter som har friskest mulig individer. Og at du fokuserer på små deler av rasers personlighet, men glemmer helheten. Og glemmer at dette ikke er som å krysse av i bokser for å bestille en eller annen custom vare på internet. Litt vel problemfokusert altså. Litt som hundeverdens svar på Seinfeld og co :P 

 

 

Det er da så mange raser å velge mellom. Spesielt i kategorien relativt enkel og omgjengelig hund. Med helse man kan forvente av en hund. Med gemytt som ... eh ... ja, en hund. Med store individuelle forskjeller og muligheter til å påvirke noe hvordan de blir til slutt. Om du ikke finner en som passer, og mener at det ikke er dine forventninger eller oppfatninger som er litt feiljustert, så tror jeg jeg ville vurdert muligheten for at du kanskje egentlig ikke liker hunder :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du må gå i deg selv og fire litt på noen av kravene - hva er absolutte for at den skal fungere for deg og hva er egentlig bare ting som du ønsker deg i en perfekt verden. Feks så kan man ideellt ønske seg en hund som er under 50 cm i mankehøyde, men utelukker du da alle raser som har 55 som høyeste mål? Er det krise om hunden ikke er korthåret for hverdagen din, eller kan hunden passe helt fint inn i din flokk selv om den kommer med krøller eller lengre pels? 

Jeg synes du har litt for steile krav og at det ikke virker helt som om du vet hva du vil ha. Den perfekte hunden finnes ikke, det er alltid kompromisser som må til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, 2ne skrev:

Jeg får aldri helt tak i hva det er du ønsker deg. Veit du det selv? 

For ja, noen av kravene dine fremstår som en anelse urealstiske :P 

Hm..jeg har muligens formulert meg for uklart,det  tar jeg på min kappe :) Jeg syns jo ikke selv at jeg har spesiellt store eller mange krav men jeg er veldig klar på hva jeg ønsker og hva jeg IKKE vil ha..og nå tenker jeg først og fremst på adferd/gemytt. 

17 timer siden, Pringlen skrev:

Å, du fisker etter svar du ønsker? 

Nei, du er hverken sær eller vanskelig. Det er bare alle hunderasene som er feil laget. Da kan jeg foreslå Australian cobberdog. De innfrir alle dine krav + noen du ikke visste at du har :lol:

 Nei, men jeg kunne jo ikke la sjansen gå fra meg :ahappy: Shit..at jeg ikke har tenkt på AC før altså, de er vel helt problemfrie omtrent og 100% friske, husker jeg ikke helt feil..:P

17 timer siden, Piglet skrev:

Høres ut som du trenger en golden. :D Min jager katter hvis hun er løs da... Men for min del tror alle hunderaser jeg kunne tenke meg har noe jeg ikke er sånn superbegeistret for, men det er for meg så små ting at alt det andre veier opp. (Men ja, du er kanskje litt sær og vanskelig. :P)

Faktisk har jeg vært innom tanken.. :ahappy: Kattejaging er ikkno problem, her oppfordres de til å jage katter.  Sær og vanskelig jeg?? Kan jeg virkelig ikke tro.. :D

16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg skulle til å foreslå cavalier, men så ødela du alt med helsestatistikk :P Så da foreslår jeg løwchen.

Har fKtisk veldig sans for cavalier , dog litt små , da jeg hadde en noe større rase i tankene denne gang og som du sier, helsebiten.. :/  Løwchen ..eh nei.. Basert ene og alene på klippen dog, godt mulig de er trivelige hunder. 

16 timer siden, vivere skrev:

En i tjukkeste slekta har ei tollertispe som er pen. Det må da være bortimot perfekt? Aner ikke noe om tollere men spiller det noen rolle :P

Tollere har noe varierende gemytt må det være lov å si.. 

16 timer siden, Malamuten skrev:

Spørs hva du spør om.. Det finnes helt sikkert en hund som passer de kravene du har listet opp her, men om du da i tillegg har krav til utseende, størrelse osv så er det ikke sikkert det går heller. Ellers må man kanskje justere hvordan man ser på ting? Det er jo forskjell på egenskaper eller ting man kan få selv om det ikke er rasetypisk eller veldig utbredt og rasetrekk som er veldig utbredt. En dårlig hund som ikke står til forventningene uansett hba de måtte være kan man få uansett, og noe jeg tenker man helst bare må ta sjansen på om man skal ha hund, også får man da evt forholde seg til det om det blir feil. Være seg om det betyr omplassering, avliving eller tilrettelegging i hverdagen. Å finne en hund som man liker utseende på, og som ikke har noen utfordringer eller mindre heldige trekk på noe plan er vell heller sjeldent tror jeg, uansett bruksområde eller preferanse.

Selv om jeg har åpenbare favoritter når det kommer til raser på rent eksteriørnivå så er jeg ganske variabel der men jeg skal jo heller ikke legge skjul på,at det er raser som tiltaler meg særs  lite når det kommer til eksteriøret..  Jeg ville nok ikke gått for en valp av en slik rase i første omgang men hadde det vært snakk om en mindre pen omplasseringshund med egenskaper/gemytt jeg likte godt, så kunne jeg faktisk godt tatt hunden. Enkelt sagt, jeg vil jo gjerne ha en hund jeg finner tiltalende eksteriørt men det viktigste er tross alt det som er 'inni' hunden. 

Selvsagt kan man være uheldig med et individ i den mest 'passende' rase men det er jo forskjell på det og å håpe på å få en grei hund i en rase der det forekommer mye rart..

15 timer siden, Pringlen skrev:

Sånn litt mer seriøst: det mangler vel strengt tatt ikke hunder som fyller kravene dine, sånn på individnivå. Selv om rasen KAN være slik eller sånn. Sånn sett må du vel bare kjøpe en bra valp av en rase du liker, etter foreldre du liker, og satse på at det blir bra. Det gjør jo oftest det!

Helt klart, på individnivå ville det nok finnes hunder som passet utmerket i veldig mange raser :) Men da må jeg i så fall gå for en voksen hund. Å sjanse på en valp i en av de mer 'suspekte' rasene, har jeg ikke lyst til. Hverken for egen eller hundens del. 

15 timer siden, Belgerpia skrev:

Alvorlig?
Finn deg valp av en rase som tiltaler deg, og oppdra den til å fungere i flokken din? DET er den enkle løsningen.
Om du forventer en fiks ferdig hund som du ikke trenger å oppdra og som bare sklir inn i flokken og bare er - vel, plysjdyr fra IKEA er en fin ting - alternativ to er å holde seg til den/de rasene du allerede har.

Hadde det bare vært så enkelt så hadde jeg kjøpt de jeg likte utseendet/andre egenskaper på .. Nå er det vel en del viktige egenskaper ( for meg) som ikke lar seg 'oppdra' bort.. Jeg forventer selvsagt ikke en fiks ferdig hund men en hund med fravær ( forhåpentligvis) av egenskaper som ikke er kompatible med min måte og ha hund på. 

14 timer siden, Poter skrev:

Jeg skjønner heller ikke helt hva det er du ønsker deg?

Kort sagt, en hund som uten problemer fungerer i flokk med begge kjønn ( hjemme, egne hunder) også når jeg ikke er hjemme og 'passer på'. Bur/grinder/stenge på eget rom er helt uaktuellt for meg. 

Hunden må kunne være løs uten å stikke av så fort sjansen byr seg, fordi den jakter og det med 'mening' Alle raser har vel mer eller mindre jaktinstinkt men det ER stor forskjell.. En hund som må være i bånd på tur, er helt uaktuellt for min del. Eller som ikke kan gå løs i hagen . Siden jeg ikke har interesse for jakt/bruks/osv så er det ikke ønskelig med en rase som krever vesentlig mer enn 'bare' skauturer. Både for min og hundens del :) 

13 timer siden, tillien skrev:

Helt ærlig, på meg virker det som om du har fordypet deg så mye i alle helseproblemene hos en del raser at du ikke ser helheten. Og at du muligens glemmer at det er en del du kan gjøre selv, med litt detektivarbeid, for å finne en oppdretter som har friskest mulig individer. Og at du fokuserer på små deler av rasers personlighet, men glemmer helheten. Og glemmer at dette ikke er som å krysse av i bokser for å bestille en eller annen custom vare på internet. Litt vel problemfokusert altså. Litt som hundeverdens svar på Seinfeld og co :P 

 

 

Det er da så mange raser å velge mellom. Spesielt i kategorien relativt enkel og omgjengelig hund. Med helse man kan forvente av en hund. Med gemytt som ... eh ... ja, en hund. Med store individuelle forskjeller og muligheter til å påvirke noe hvordan de blir til slutt. Om du ikke finner en som passer, og mener at det ikke er dine forventninger eller oppfatninger som er litt feiljustert, så tror jeg jeg ville vurdert muligheten for at du kanskje egentlig ikke liker hunder :P 

 

13 timer siden, enna skrev:

Faktisk så har jeg opptil flere av dennes 'søster-raser' Helt klart har de mange av de egenskapene jeg ønsker men med fare for å fremstå som vrang og vanskelig..Selv om jeg liker rolige og avbalanserte hunder, så blir disse i overkant rolige.. Rett frem litt kjedelige om jeg skal være ærlig..:P

13 timer siden, Turb skrev:

Jeg tenker at du må gå i deg selv og fire litt på noen av kravene - hva er absolutte for at den skal fungere for deg og hva er egentlig bare ting som du ønsker deg i en perfekt verden. Feks så kan man ideellt ønske seg en hund som er under 50 cm i mankehøyde, men utelukker du da alle raser som har 55 som høyeste mål? Er det krise om hunden ikke er korthåret for hverdagen din, eller kan hunden passe helt fint inn i din flokk selv om den kommer med krøller eller lengre pels? 

Jeg synes du har litt for steile krav og at det ikke virker helt som om du vet hva du vil ha. Den perfekte hunden finnes ikke, det er alltid kompromisser som må til. 

 

10 timer siden, yurij skrev:

Det er veldig kjekt å være uten hund en stund også :)   Hva med engelsk setter eller noe liknende? De plager sjeldent noen selv om de har stor radius? 

 

 

 

Og nå ble jeg sur..for selv med gjevnlig 'innsending' av svar, så,ble jeg logget ut av sonen og resten av svarene forsvant ut i det blå..:mad:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det virket som du egentlig hadde litt sansen for schäfer i den forrige tråden, så kanskje det er en rase å kikke litt nøyere på? Utstillingslinjer, that is. De kan man helt fint bare aktivisere fysisk, det er jo det de fleste gjør likevel. Man må jo være obs på helse og gemytt, men det finnes definitivt oppdrettere som har fokus på begge deler. Flere utstillingsoppdrettere har levert hunder både til tjeneste og familiehunder. 

Ellers er jo en del av dine "kriterier" noe jeg tenker går på oppdragelse. Schäfer vil nok i så måte kreve litt tettere oppfølging i valpe/unghundperioden enn en del andre raser. Med tanke på hva som bor i de og hvordan de fort kan oppføre seg om de får lov til å bestemme selv og følge sine impulser. Det er likevel ikke noe rakettforskning å oppdra en schäfer til å bli en fin familiehund, du må bare være klar over det og heller fokusere på forebygging fra valpeben av. I så måte er mine hovedpunkter: grundig sosialisering med mange forskjellige(greie) hunder og folk, trene passering fra dag 1 for å unngå hund som prater i bånd og strikte regler om at bølling i lek med andre hunder er no-go. Det er jo en smart rase. De lærer fort når de bare skjønner hvordan verden skal fungere.

Ellers er det jo en veldig lojal hund. Holder seg som oftes i nærheten og har kort radius. De er såpass lettlærte at du kan hjernevaske de på innkalling og kalle de inne fra hva som helst. Min schäfer er den eneste hunden jeg har hatt hvor jeg ikke var redd for at hun skulle jage sau(hadde henne i bånd rundt sauer, men jeg visste at kom hun seg løs ville jeg med 99,9% sikkerhet greid å kalle henne inn). Schäfer er også en rase som mage har flere av, og det går som regel veldig fint uten at man kan garantere noe som helst, fordi det er dyr. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

[--]

Tollere har noe varierende gemytt må det være lov å si..

[--]

Se kommentaren min som et mislykket forsøk på å være morsom. Som jeg skrev har jeg ingen erfaring med tollere bortsett fra denne ene som ser ut til å være grei nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, QUEST said:

Hm..jeg har muligens formulert meg for uklart,det  tar jeg på min kappe :) Jeg syns jo ikke selv at jeg har spesiellt store eller mange krav men jeg er veldig klar på hva jeg ønsker og hva jeg IKKE vil ha..og nå tenker jeg først og fremst på adferd/gemytt. 

Men i følge det du har skrevet i ymse tråder på forumet her, så går det ikke bare på atferd/gemytt. Du har krav til utseende, hvor mye pels/hvor lite stell de trenger også, f.eks. Er det ikke derfor du sitter på gjerdet når det kommer til puddel? Du har ønsket deg storpuddel i et par tråder, og nå var det ytret et ønske om schäfer, men de skal ikke trenge noe større med oppdragelse, de må være friske og de skal være hyggelige med alle, ikke ha jaktlyst, men gjerne jage katter? 

Som sagt, jeg får ikke helt tak i hva du egentlig ønsker deg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...