Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?

Recommended Posts

16 timer siden, Siri skrev:

Du må gjerne være skeptisk min mine kunnskaper om anatomi og bevegelsesapparat, men jeg begynner å ha noen år på baken mht å vurdere slikt, ikke minst mht mine egne hunder, der jeg ser hva som er effektivt og ikke.

Jeg er ikke spesifikt skeptisk til deg, bare generelt skeptisk til alt som har med hund og kunnskap å gjøre :P Spesielt når man kommer i nærheten av emner som nærmer seg bedømming relatert til utstilling. For vi ser jo hvordan det har gått. Dessuten har man et visst forklaringsproblem dersom man bedømmer noe som «lite effektivt» eller at noe kan gi skader, dersom man ikke kan bevise, ikke har noe som helst statistikk på, at det faktisk gjør det. Jeg stoler altså ikke på at de rettningslinjer som er satt for slike vurderinger i hundemiljøet ikke er sterkt influert av andre faktorer enn kun hundens helse. 

Jeg har overhodet ikke noen stor erfaring med å vurdere hund på denne måten. Jeg har imidlertid, som fysioterapeut, bred erfaring i å vurdere bevegelsesmønster og anatomi hos mennesker. Nå er det selvsagt ikke direkte overførbart, selv om aspekter ved det er det, så som å se bevegelsesflyt og rytme. Det som i alle fall er overførbart er at jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å bedømme bevegelseskvaliteter og anatomi og om det er effektivt eller ikke. Og hvor store variasjoner det er i begge deler og hvor mye som ser litt annerledes ut som faktisk er effektivt. De enkleste eksemplene finner man hos idrettsutøvere. Der er det personer med både ekstremt annerledes proposjoner og det noen vil kalle avvikende bevegelsesmønster som ofte når helt til topps. Northug går tilsynelatende som ei krøkke på ski sammenlignet med Johan Olsson. Usain Bolt var altfor lang til å kunne bli en god sprinter. Michael Phelbs har ekstremt korte ben. Alberto Contador «danset» på sykkelen på en måte som ser ekstremt ineffektivt ut opp fjellsidene. Afrikanske langdistanseløpere har ekstremt tynne legger sammenlignet med utøvere av annet opphav. Og en del av menneskelig bevegelse blir man aldri enig i hvordan best bør løses. Selv i en såvidt basal øvelse som løping så klarer man ikke å bli enige om det er best med en fotavvikling som begynner med hæl eller forfot.

Så, ja, jeg blir skeptisk når folk kaster et blikk på en hund og åpenbart følger et eller annet skjema for hvordan det «skal» se ut og med det mener anatomi eller bevegelsesmønsterer er så avvikende at det vil føre til belastningsskader. Jeg vet hvor vanskelig slikt er og de som jobber med slikt fulltid bruker tiår på å bli gode på det. Skepsisen øker når man etterspør om det er vist en sammenheng mellom det de mener de ser og skadefrekvens og ikke får svar. Skepsisen øker ytterligere når man peker på åpenbare avvik fra det man tradisjonelt tenker på som sunn bygning, eller i alle fall en utvikling i den retning, blant hunder som faktisk gjør det bra i utstillinger og slike innsigelser bare overses.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Siri skrev:

Så egentlig er det bare fordi det er moro :P Skjønner... :whistle: 

Det var SV han hadde - og de haltet fort etter en jaktdag, måtte legge av mye tidligere enn andre - og i følge ham hadde de ikke poteproblemer. Men han mente selv at det var pga at de han hadde hadde alt for dårlig vinkling i front. 

Det har jeg alltid lurt på også :aww: Men jeg har hørt at det visstnok er morsomt å la dem hente tøyposer :P 

Ja, trodde du man har jaktbikkjer fordi det er kjipt? :P

Høres ut som de sv'ene må ha hatt noen form for skulder/albueproblemer? Det er i hverfall ikke normalt med halte, uansett vinkler i front :)

Men ja, jeg har også lurt litt på hvor moro det er at bikkja henter tøyposer. Men så finnes det jo de som faktisk bruker retriverene sine i jaktsammenheng også....Pratet bla med en yrkesjeger i Skottland som brukte labradorer som catchhunder på hjorteettersøk. Holder vel ikke med feite utstillingstønner da :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

 

  • Like 10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Meg said:

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Guest 2ne
Just now, Meg said:

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 minutes ago, 2ne said:

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Tuvane said:

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest lijenta

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
44 minutter siden, lijenta skrev:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Det er derfor man har jakt og bruksprøver ;) En hund med flashy trav i ringen, er ikke nødvendigvis en som beveger seg ubesværet i terrenget. Et godt eksempel er jo en bamsevinner for noen år siden (strihåret dachshund) overvinklet, og ganske imponerende trav i ringen. Det var ikke like imponerende å se samme hunden forsøke å gallopere på en gressplen... Ingen fare for at den bikkja hadde vært veldig holdbar i skogen - OM den hadde jaget, da.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
51 minutes ago, Pringlen said:

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder. 

48 minutes ago, lijenta said:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Ikke helt :) Gode bevegelser i ringen er gode bevegelser i ringen. Noen beveger seg godt i fri utfoldelse også, og andre igjen har bedre bevegelser i fri utfoldelse enn de har i en ring, og atter andre igjen er av raser som ikke skal ha det vi syns er effektivt trav. Pudler f.eks skal ha "lette og fjærende" bevegelser, så lille traktor-puddelen vår som kan trave like fort som en belger til tross for halvparten så lange bein, blir trukket for det. 

Just now, Tuvane said:

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Ja, jeg syns det er tidlig å være ødelagt i ryggen som unghund. Om det er et problem, bør man som sagt vurdere både avl og bruk. 

Just now, Tuvane said:

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe? 

Just now, Tuvane said:

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Dina fikk ikke påvist spondylose før hun var 8 år hun heller, men da ble hun røntget fordi hun hadde symptomer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe?

Nei, jeg forventer jo ikke det, når hunden ikke har noen symptomer. :) Men jeg VET at rasen er disponert for spondylose, og da synes jeg det er greit å ta et røntgenbilde og sjekke når hunden likevel skal dopes ned pga. tannrens. Om hunden da plutselig skulle få ryggplager senere, så vet jeg jo også da at den tidligere har hatt en frisk rygg og at det ikke er noe som er medfødt eller oppstått i tidlig alder. Om hunden skulle vise seg å ha begynnende forandringer, kan man jo også igangsette tiltak før det evt. dukker opp symptomer. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder

Det høres absolutt ikke bra ut. Men om snittalderen er så lav, så er det kanskje mer et raseproblem, enn et linjeproblem? (altså, jeg kjenner lite til bruksmiljøene)

For drivende jakthunder (og så vidt meg bekjent for fugle og elghunder også) forventer man at bikkjene fungerer til i hvertfall 11-12 års alder, gjerne mer. Det ville vært j** surt å legge ned timesvis, for ikke å snakke om årevis med trening i skauen for å få en topp hund, og så må man parkere den etter så kort tid :( 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Tuvane skrev:

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. :) Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer.

Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Hannah said:

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

 

Hvorfor er den grå? Jeg hadde sagt den var sort og brun :P 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Ååå de var fine😍

Takk for informasjon, interessant det med gener. Når man tenker fort på det ville jeg ha trodd svart var det dominante genet, men så feil kan man ta. Da lærte man noe nytt i dag å:P

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
42 minutes ago, Sprettballen said:

Hvorfor er den grå? Jeg hadde sagt den var sort og brun :P 

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :) At hunden er "grå" betyr ikke nødvendigvis at den har grå farge, ettersom den kan være alt fra nesten sort eller brun til nesten gråhvit. Siden dekkhårene er flerfargede, "skifter hunden farge" etter hvert som pelsen vokser, og hvordan en grå hund vil se ut som voksen er ikke alltid godt å si. Jeg tror det skyldes et agouti-gen, men akkurat det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om, annet enn at det er det som styrer flerfargingen.

Vixen, som illustrert over her, er en meget pigmentsterk grå hund. Ser du hodet hennes, blir det nok mer åpenbart at hun er grå, ikke sort og brun.

110959.jpg

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Dette er også en grå hund, også denne meget godt pigmentert. Bayaz av Bergsprekken.

Bayaz.jpg.445e972a0a2fb49615b122b1a7c39256.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :)

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Ah, da har jeg missforstått. Visste ikke det hadde noe med flerfargede dekkhår å gjøre. Det hadde Nemi også. Både to-delte og tre-delte. Hun var lys brun som valp, utenom på snuta, før dekkhårene kom og gjorde henne grå. Hun var alltid helt lys brun inn mot huden.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
24 minutter siden, JeanetteH skrev:

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

OMG! Jeg scrollet tråden nedenfra, og til jeg kom til hodet, trodde jeg det var en labrador :o

Ang. pensjonering, så kommer det jo ann på om man snakker om konkurranser eller hverdagsbruk. Jeg regner med at dine eldre hunder virker, selv om du slutter å konkurrere. Jaktprøver driver man helst med i hundens yngre år, da det er en avlsvurdering, og jo yngre bikkja er, jo mer sier det om det som er nedarvet. Praktisk jakt, derimot, bruker man bikkja til fram til alderdom sier stopp. Jo da, det er imponerende med hunder som kvalifiserer seg til nm nr 8, men det tar opp plassen for yngre hunder. Og hunder som ikke greier å jage til jaktchampionatet sitt før de er 11, er IKKE imponerende. Man vil jo ha tidlige jagere, ikke "late bloomers"

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men hvorfor er det egentlig så få raser som har brukskrav for cert/championat?

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna
Akkurat nå, Turb skrev:

Kanskje litt OT, men hvorfor er det egentlig så få raser som har brukskrav for cert/championat?

Det er vel de siste 3 årene i raseklubben "vår" ett bra eksempel på... Så mye skriking på årsmøter, skuling og hat pga uenighet har jeg aldri sett maken til. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av.  Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus.       
    • Er de du skal gi dette i gave til interessert i dyrs rettigheter? Man bør i som et minimum donere vekk til et veldedig formål som faktisk er innenfor gavemottakers interessefelt.  Slike "gave" minner ofte mer om smøring av egen selvfølelse enn å faktisk glede gavemottaker med en gjennomtenkt gave. Hvorfor ikke bare være ærlig å si at du i år ønsker å droppe gavene og heller donere vekk pengene? Mange ville nok syns dette var en god idé, og da får man donert sine penger til noe man faktisk ønsker å støtte...
    • Ville kun gitt slike gaver om du faktisk vet det er noe gavemottaker ville satt pris på. Personlig skjønner jeg ikke vitsen med slike gaver og hadde ikke blitt glad for en sånn gave. Jeg donerer penger når jeg kan, men da ønsker jeg selv å velge hva jeg skal donere til. Jeg er heller ikke noen veldig "gaveperson", syns det er helt greit om folk av diverse grunner ikke har mulighet til å gi gave og jeg syns ofte det uansett er unødvendig, men jeg syns hele greien med å gi vekk en annen sin gave til noen andre er helt absurd. Hvorfor ikke bare avstå fra å gi gaver og heller doner pengene selv (som du uansett gjør), og så send et vanlig julekort/bursdagskort?
    • Tusen takk for masse gode svar!  Jeg har allerede sjekket ørene hans hos dyrlegen, da han er så glad i å bli klødd der at jeg var redd han faktisk klødde. Hun fant ikke noe galt, og han viser ingen tegn til ubehag når jeg tar han i ørene. Tvert imot liker han det like godt som all annen kos. Å bytte til halsbånd er ikke aktuelt. Han trekker ikke, men får plutselig raptus som valper gjør. Han er en liten valp, selvsagt, men desto mer skjør. Han er jo like holdbar som han er sterk, på en måte. Jeg tar ikke sjansen på å gi han nakkeproblemer fordi jeg synes det er styr å ta av selen - han må jo lære det uansett. Jeg rykker selvsagt aldri i båndet, men tror ikke halsbånd er det sunneste for hundens nakke, spesielt ikke i utvikling.  Vi har også en sele han tråkker inn i, men denne sitter ikke like bra. Puppia-selen er den som sitter finest, men den er trangest over hodet. Det er absolutt ikke slik at den drar av han hud og ører på veien, men den faller ikke av av seg selv. Tror dere har veldig rett i at vi må finne en annen sele - det er bare et problem i at han har så stort hode i forhold til kroppen, så de jeg har prøvd som ikke er trange over hodet, hemmer bevegelsene i skuldrene. Men vi får lete litt videre! Tror jeg i første omgang skal klippe litt i selen foran, så den ikke strammer så mye over hodet, og følge råd om tilvenningen. Ikke dille og dulle når vi tar den av, og prøve å jobbe som @TonjeM med å få han til å like (iallefall ikke mislike) å ta den på. Han er godbitglad, men ikke SÅ godbitglad, så vi får se. @Pixie, en sånn sele man kan stille på har jeg ikke hørt om en gang - har du en link?  Han har akkurat vokst fra xxs til xs, så utvalget er litt magert, haha.
    • Milla, min Milla som skulle holde seg frisk og rask for alltid   1.mai var vi ute på plena og lekte med ball, og som vanlig tar hun litt av i intensitet. Plutselig ser jeg at ene bakfoten rister når hun står å venter på ballen. Tok ikke så hardt på det, hun er fryktelig høy når hun får holde på med ball, så tenkte det var noe "stress-skjelving". Roet uansett ned, og tok henne med inn, foten dirret fortsatt. Kanskje hun har forstrekt noe?  Noen uker gikk med haukeblikk på foten, og mye kjenning her og der, foten kjentes ikke ut som den andre, noe var galt. Derfor ble det bestilt time til fysio for en gjennomgang av kroppen. Hun fant også ganske fort ut at noe ikke var som det skulle i foten, muskelmasse hadde hun også mistet relativt mye av.  Noen dager senere ble hun sendt på røntgen av hofte og knær. Joda, høyre hoftekule og skål var ganske ille forkalket.. Ikke det jeg hadde lyst til å høre! På resten av bildene var det ikke spor av forkalkninger, så dyrlegen tipper at noe har skjedd som vi ikke har oppdaget, siden det er såpass mye på konsentrert plass. Hun er en veldig aktivt hund, som også har blitt nogenlunde jevnt fulgt opp de siste årene, så noe veldig lenge har hun ikke gått med dette.  Hun ble satt på daglig smertestillende i 2-3 uker, og fysio (laser, akupunktur, massasje) en gang i uken, med beskjed om ikke noe akrobatiske øvelser eller kromspring. Det gikk 4-5-6 uker og hun strakk mer og mer på foten og musklene begynte og komme tilbake. Så noen uker i vanntredemølle, for å trene musklene ytterligere. Nå skal hun bare ha noe oppfølging når det trengs. I dag vil jeg si hun lever et nokså normalt liv igjen, vi har kuttet ut agility, trening iværtfall, den er nok den største synderen (får ta noen tunneler en gang i blant). Samt lange og bratte fjellturer, det dropper vi, små fjell bestige vi .  Kjenner jeg også gir alle tiltak for å gi foten bedre odds; leddfor, seniortabletter, dekken så hun ikke skal fryse mye tidligere enn før, nøyere med opp og nedgåing. Om det hjelper vet jeg ikke, men skader gjør det ikke!  I juli og nå i august lot jeg henne gå seniorløp på agility stevne. Kjenner, jeg synes det er verde uansett - hun blir så superlykkelig av å få gå! Hun elsker stevner, agility, folkene og alt tilhørende! 30 sekunder på en helg, hvor stor skade kan det gjøre?  Feilfritt går den lille stjerna mi også!  Siden vi skal ta det litt mer med ro, så fikk hun være med på sommeravslutningen til ene klubben vår, der hadde de fjollerally. Så meldte henne på, tror dere ikke hun vant da?  ..så litt bilder bare fordi!  Svømte har hun gjort mye av i sommer!  Etter det hele er hun i overraskende god fysisk form. Hun er slank og fin også, og det skal vi klare å vedlikeholde. Må bare bedre med mindre vekt, når foten kan bli vondt. Hun ligger nå på 28-29 kilo. 
  • Nylig opprettede emner

×