Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I parringsavtalen mellom meg og hannhund eier er avtalen 10 % av valpekullets verdi, og ingen sprangavgift hvilket er jeg har skjønt er vanlig blant rasen vår, Shetland Sheepdog.

Foreløpig har det ikke blitt noen parring på de de gangene vi har møttes hittil.

Hvordan blir det da om det ikke blir noen parring, og dermed ingen valper m.t.p. på parringsavgiften. 

Hannhund eier har jo brukt noen timer på dette? Andres erfaringer, hvordan har dere løst dette?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har faktisk betalt for spranget selv om det ikke har blitt valper ved to tilfeller. Dette pga det har vært personer som har satt av tid til meg, tatt fri fra jobb osv. Så jeg har ikke hatt samvittighet til å ikke betale for den tiden de har brukt på meg.

Skrevet

Det er for meg litt forskjell om det i det hele tatt blir en parring eller ei. Blir det parring, så betales sprangavgiften uansett om det blir valper eller ei (man får en reparring da), men jeg hadde synes det hadde vært rart å tatt betalt om min hannhund ikke parret tispen...

Skrevet

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

Ja, denne er jeg også vandt med og bruker den ved egen hannhunder også :) 

Skrevet

På min rase er det ingen som tar sprang/parringsavgift. Blir det mer enn 4 valper er det vanlig at hannhund får prisen av en valp. Er det 2-3 valper er det normalt med halv valpepris. Hvis det blir 1 valp får hannhundeier ingen ting. 

Skrevet

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker.

To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det.

Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre.

Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet.

Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut. 

Skrevet

Spørsmålet er jo HVORFOR det ikke har blitt noen paring? Er det fordi tispa ikke er klar? Har dere tatt progesterontest? Blir hannhunden avvist? Prøver ikke hannhunden seg/vil ikke? Har hannhunden og tispa avkom fra før?

Hos min rase betaler man normalt sett sprangavgift (1000 kr) og så betaler man for valpene dersom de kommer (6000-7000 kr ved fire eller flere valper, ellers 1000 per valp). Parer man i utlandet betaler man normalt sett full pris ved paringen.

Dersom det er tispa det står på, dvs at hun ikke vil la seg pares eller avviser hannhunden, så er jo ikke det hannhundeier sin feil, og hvis denne har brukt mye tid på dette, så bør det kanskje kompenseres på noe vis.

Skrevet

Hos oss er det vanlig med sprangavgift. 

Nå siste gang han jeg har ute på fôr hadde besøk ble det ingen paring. 
tispen bød seg frem, men så fort han var i nærheten av bakenden hennes så bet hun vilt rundt seg. Vi prøvde 2 dager, men han fikk virkelig ikke lov. (de sjekket prog da de kom hjem og de hadde vært hos oss til rett tid). Timingen for denne paringen passet veldig dårlig inn i mitt/fôrværts program , så andre ting ble satt på vent og det er et stykke kjøring. Jeg valgte  å ikke ta betalt for dette, men tror de kommer til å prøve igjen ved neste løp. Hadde jeg tatt penger nå, ville de jo fått gratis "omparing" ved neste løp, så selv om det var kjipt når man hadde organisert en del for å få det til, så går det jo opp i opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...