Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I parringsavtalen mellom meg og hannhund eier er avtalen 10 % av valpekullets verdi, og ingen sprangavgift hvilket er jeg har skjønt er vanlig blant rasen vår, Shetland Sheepdog.

Foreløpig har det ikke blitt noen parring på de de gangene vi har møttes hittil.

Hvordan blir det da om det ikke blir noen parring, og dermed ingen valper m.t.p. på parringsavgiften. 

Hannhund eier har jo brukt noen timer på dette? Andres erfaringer, hvordan har dere løst dette?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har faktisk betalt for spranget selv om det ikke har blitt valper ved to tilfeller. Dette pga det har vært personer som har satt av tid til meg, tatt fri fra jobb osv. Så jeg har ikke hatt samvittighet til å ikke betale for den tiden de har brukt på meg.

Skrevet

Det er for meg litt forskjell om det i det hele tatt blir en parring eller ei. Blir det parring, så betales sprangavgiften uansett om det blir valper eller ei (man får en reparring da), men jeg hadde synes det hadde vært rart å tatt betalt om min hannhund ikke parret tispen...

Skrevet

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

Ja, denne er jeg også vandt med og bruker den ved egen hannhunder også :) 

Skrevet

På min rase er det ingen som tar sprang/parringsavgift. Blir det mer enn 4 valper er det vanlig at hannhund får prisen av en valp. Er det 2-3 valper er det normalt med halv valpepris. Hvis det blir 1 valp får hannhundeier ingen ting. 

Skrevet

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker.

To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det.

Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre.

Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet.

Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut. 

Skrevet

Spørsmålet er jo HVORFOR det ikke har blitt noen paring? Er det fordi tispa ikke er klar? Har dere tatt progesterontest? Blir hannhunden avvist? Prøver ikke hannhunden seg/vil ikke? Har hannhunden og tispa avkom fra før?

Hos min rase betaler man normalt sett sprangavgift (1000 kr) og så betaler man for valpene dersom de kommer (6000-7000 kr ved fire eller flere valper, ellers 1000 per valp). Parer man i utlandet betaler man normalt sett full pris ved paringen.

Dersom det er tispa det står på, dvs at hun ikke vil la seg pares eller avviser hannhunden, så er jo ikke det hannhundeier sin feil, og hvis denne har brukt mye tid på dette, så bør det kanskje kompenseres på noe vis.

Skrevet

Hos oss er det vanlig med sprangavgift. 

Nå siste gang han jeg har ute på fôr hadde besøk ble det ingen paring. 
tispen bød seg frem, men så fort han var i nærheten av bakenden hennes så bet hun vilt rundt seg. Vi prøvde 2 dager, men han fikk virkelig ikke lov. (de sjekket prog da de kom hjem og de hadde vært hos oss til rett tid). Timingen for denne paringen passet veldig dårlig inn i mitt/fôrværts program , så andre ting ble satt på vent og det er et stykke kjøring. Jeg valgte  å ikke ta betalt for dette, men tror de kommer til å prøve igjen ved neste løp. Hadde jeg tatt penger nå, ville de jo fått gratis "omparing" ved neste løp, så selv om det var kjipt når man hadde organisert en del for å få det til, så går det jo opp i opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...