Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I parringsavtalen mellom meg og hannhund eier er avtalen 10 % av valpekullets verdi, og ingen sprangavgift hvilket er jeg har skjønt er vanlig blant rasen vår, Shetland Sheepdog.

Foreløpig har det ikke blitt noen parring på de de gangene vi har møttes hittil.

Hvordan blir det da om det ikke blir noen parring, og dermed ingen valper m.t.p. på parringsavgiften. 

Hannhund eier har jo brukt noen timer på dette? Andres erfaringer, hvordan har dere løst dette?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har faktisk betalt for spranget selv om det ikke har blitt valper ved to tilfeller. Dette pga det har vært personer som har satt av tid til meg, tatt fri fra jobb osv. Så jeg har ikke hatt samvittighet til å ikke betale for den tiden de har brukt på meg.

Skrevet

Det er for meg litt forskjell om det i det hele tatt blir en parring eller ei. Blir det parring, så betales sprangavgiften uansett om det blir valper eller ei (man får en reparring da), men jeg hadde synes det hadde vært rart å tatt betalt om min hannhund ikke parret tispen...

Skrevet

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

Ja, denne er jeg også vandt med og bruker den ved egen hannhunder også :) 

Skrevet

På min rase er det ingen som tar sprang/parringsavgift. Blir det mer enn 4 valper er det vanlig at hannhund får prisen av en valp. Er det 2-3 valper er det normalt med halv valpepris. Hvis det blir 1 valp får hannhundeier ingen ting. 

Skrevet

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker.

To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det.

Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre.

Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet.

Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut. 

Skrevet

Spørsmålet er jo HVORFOR det ikke har blitt noen paring? Er det fordi tispa ikke er klar? Har dere tatt progesterontest? Blir hannhunden avvist? Prøver ikke hannhunden seg/vil ikke? Har hannhunden og tispa avkom fra før?

Hos min rase betaler man normalt sett sprangavgift (1000 kr) og så betaler man for valpene dersom de kommer (6000-7000 kr ved fire eller flere valper, ellers 1000 per valp). Parer man i utlandet betaler man normalt sett full pris ved paringen.

Dersom det er tispa det står på, dvs at hun ikke vil la seg pares eller avviser hannhunden, så er jo ikke det hannhundeier sin feil, og hvis denne har brukt mye tid på dette, så bør det kanskje kompenseres på noe vis.

Skrevet

Hos oss er det vanlig med sprangavgift. 

Nå siste gang han jeg har ute på fôr hadde besøk ble det ingen paring. 
tispen bød seg frem, men så fort han var i nærheten av bakenden hennes så bet hun vilt rundt seg. Vi prøvde 2 dager, men han fikk virkelig ikke lov. (de sjekket prog da de kom hjem og de hadde vært hos oss til rett tid). Timingen for denne paringen passet veldig dårlig inn i mitt/fôrværts program , så andre ting ble satt på vent og det er et stykke kjøring. Jeg valgte  å ikke ta betalt for dette, men tror de kommer til å prøve igjen ved neste løp. Hadde jeg tatt penger nå, ville de jo fått gratis "omparing" ved neste løp, så selv om det var kjipt når man hadde organisert en del for å få det til, så går det jo opp i opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kattedo bør nok være utenfor rekkevidde for hunden. Og så må det jo da enten være en hundevant katt eller en kattunge, som ikke vil ha erfaring med å bli jaget. Jeg ville nok lagt en ganske nøye plan for introduksjon og sosialisering. Veldig avhengig av type og individ av hund så kan det bli utfordrende, særlig hvis hunden har noe særlig jaktinstinkt, men det er også mange hunder som jager katter ellers som tolererer huskatten.  Snakk med folk som har erfaring med å introdusere hund og katt fra før, og ha kompostgrinder tilgjengelig for å holde de adskilt til de er tilvendt, og steder der katten kan gjemme seg og klatre opp.
    • Navnet eller hvor mange stavelser bestemmer du jo selv, men to stavelser er ofte lettere for hunden å oppfatte og kjenne igjen. Generelt vil en hund respondere mye bedre på "Fido" enn "Maxmilianimus" fordi det er lettere å høre det, rett og slett.  Det finnes masse hundenavnlister på nett, så jeg ville bare søkt etter noen av de, og valgt fra nederste halvdelen av listen over populære hundenavn.
    • Hva bør man tenke på når man skal bestemme navn til hunden? Hvilke navn liker dere? Hva heter hunden deres? Trenger tips. Er det sånn at det kun må være to stavelser?
    • Hva bør man tenke på om man allerede har hund men ønsker katt? Utstyr som er kjekt å ha annet enn det som er anbefalt? Hva gjør man med innedo og hunden da skal grave? Osv. Vil være forbredt på alt.
    • Vi har faktisk nettopp betalt et gjerdefirma for å sette opp nettinggjerde rundt en del av hagen. Personlig synes jeg nettinggjerde er bra og solid, men det kan jo være andre løsninger passer bedre for andre. Byggvarehusene selger ulike typer gjerder og gjerdemoduler i tre og sånt, og kan ofte formidle håndtverkere som tar jobben. Ellers kan man søke opp og kontakte gjerdefirmaer selv. Jeg brukte MittAnbud denne gangen. Vi fikk satt opp nettinggjerde rundt hele hagen i forrige hus også, og jeg angrer ikke på det. Hvis det er praktisk gjennomførbart å gjerde inn hele tomta ville jeg gjort det, men det kommer jo litt an på hvor du vil hunden(e) skal ha tilgang og sånt. Har du mye blomsterbed eller grønnsakshage kan det være lurt å ha det separat f.eks.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...