Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

5 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ikke helt observant han faren din? :D

 

4 minutter siden, QUEST skrev:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Jeg var omtrent aldri hjemme. Var jeg hjemme, så kom jeg som regel etter alle hadde lagt seg og dro midt i morgenstresset hos resten. Hadde kjæreste som jeg som regel var hos, og mamma passet hundene om det var krise :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

6 timer siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste og maste etter egen hund da jeg var liten uten at det nyttet. Dvs at jeg fikk kaniner, marsvin og akvarium, så mine foreldre var definitivt snille med meg altså. :P Men egen hund fikk jeg ikke. Jeg var ganske nær med å lykkes med masingen på et tidspunkt: noen venner av oss hadde et kull med valper, men mine foreldre klarte å motstå fristelsen. Vi hadde altså også to hunder fra før av, men jeg ville ha en egen, som kun var min. En helt egen hund ble det faktisk ikke før jeg var ferdig med utdannelsen som inkluderte fem år i utlandet. Jeg tenker jo at jeg kunne hatt mye glede med en egen hund i oppveksten, men jammen hadde jeg masse glede av familiehundene også. Jeg brukte masse tid på dem og jeg var absolutt engasjert i dem. De fikk være med på mye rart opp gjennom årene. Men selvfølgelig ville jeg jo ha en helt egen hund! Rasen jeg holdt på å mase meg til er forøvrig en helt annen enn den jeg har i dag eller kunne tenkt meg nå. 

I etterpåklokskapens lys synes jeg at det var greit at mine foreldre stod på sitt. Vi hadde jo hund, til og med to, så det var absolutt ikke slik at jeg ikke fikk oppleve gleden av å vokse opp med hund. 

Barn har ikke vondt av å ikke få alt de ønsker seg, og skal de få egen hund i den alderen så må det jo først og fremst være foreldrene som har lyst på og er villige til å ta vare på en hund til.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg gitt han en hund ville det ha vært når han var rundt 10 og med lovnad om at den kan bli igjen når han flytter. Jeg bandt meg tidlig med flere dyr etter jeg flyttet ut og har nok valgt vekk både det ene og det andre pga det. Kunne ønske jeg ventet til jeg var 25+ med å kjøpe hund/katt, ikke 20. En puddel er så liten at du fint kan ha en collie i tillegg når en av de andre faller fra. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud: barn er kanskje faktisk bedre enn tenåring, sånn mtp bruke tid hjemme og med foreldre og hunden. Det skjer mye når ungdomsskolen kommer,  løsrive seg fra foreldre, søke mer ut mot venner og aktiviteter bort fra hjemmet og så kommer videregående etter det. 

Men ja, jeg kjenner ikke ungen din og kan jo ikke spå hvordan han blir som tenåring. Ville uansett tenkt at det kommer til å ende med at du sannsynligvis får hovedansvaret, litt som at du kan ha flaks og få en husky som kan være løs men du kjøper den med en anelse om at den alltid må være i bånd. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden.  Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer  :P

Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel.  Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for.  Puddel kan vi alle like .

Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende  .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. 

Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag :P

Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. 

Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt  :P

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • mushi locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...