Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

 

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Vi har hatt labrador, og det er mange i omgangskretsen som har labrador. Jeg vet ikke om jeg er finere på det eller om man venner seg til det, men det er i hvertfall opplevelsen jeg har av labrador etter en god tur. En får ikke ut all sanden :) 

Skrevet

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Skrevet

Forøvrig må jeg skyte inn at en slank og veltrent labrador slettes ikke er så tung og grov som man gjerne får inntrykk av når man blir vant til å se disse feite tønnene det kryr av rundtom. [emoji14]

  • Like 4
Skrevet
4 timer siden, Poter skrev:

 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

De skal jo finne vilt innenfor haglehold, så de fleste holder seg naturlig nær eier på tur. Min (e) har snudd når de er på ca 20 meter, senest.

Noen kan jo være litt mer stortgående, men de er jo en naturlig myk rase, så de fleste lærer seg enkelt å være i nærheten. Jeg har aldri møtt eller hørt om noen som har springere som forsvinner -så akkurat der er de enkle sjeler.

  • Like 2
Skrevet (endret)
5 hours ago, Poter said:

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Min er nå snart 2,5 år gammel. Hun er veldig førerorientert, og holder seg hele tiden nært meg. Hun er nysgjerrig på vilt, men kommer alltid på innkalling prompte. Hun søker gjerne i terrenget rundt meg, men aldri langt ut. De er avlet for å holde seg i haglskudd-hold, innen en radius på ca 50 meter. Og er lett å trene til å holde seg der.

 

Labradoren min stakk forresten ofte av...kom jeg på nå. Han er vel den av hundene jeg har hatt som har stukket av oftest...

Endret av Gjest
la til litt
  • 2 weeks later...
Skrevet

Man får forresten matskål for langøra hunder. Skulle jo tro de hjalp på det området? 

Sånn med tanke på pelsstell må jo labbe være noe av det enkleste - men søsterns røyter mer enn katten, pyrren og belgeren min tilsammen (alle de er langhåra). :lol:  

Ellers tenkte jeg å foreslå jakt cocker. De ser så herlige ut - sånn helt uten å kjenne rasen no særlig :lol: Den er kanskje litt liten igjen da, men tenkte jeg skulle kaste det ut likevel. :icon_redface: 

Skrevet

Jeg tror rett og slett jeg skal prøve å bli kjent med noen som har de forskjellige rasene og høre om de kanskje trenger en hundepasser eller noen til å gå tur. Lånte en Samojed (og gjør det fremdeles forsåvidt) da jeg vurderte denne rasen, og fant da ut at det ikke var helt en slik type hund jeg vil ha, selv om de er herlige typer. 

Vurderer kanskje å sjekke ut om Blindeforbundet trenger noen fórverter etterhvert som jeg flytter til Østlandet igjen. Så kan jeg teste det ut litt, uten all forpliktelsen ;) Så lærer jeg forhåpentlig vis en del om å få en trygg og sosial valp. Kanskje lurt med tanke på at jeg ikke har oppdratt en valp på egenhånd før. Så er i alle fall sjansen for at hunden som tilslutt blir, min blir en ålreit hund, uansett hvilken rase jeg ender opp med. 

Noen som har vært fórvert?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...