Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Dufus skrev:

Hei! Har dere noen tips til hvor en fullstendig newbie bør starte hvis hun har lyst til å trene retrieverjakt med valpetrollet sitt? 

Ja, her ;)  https://www.adlibris.com/no/bok/retriever-hvalpetraning-9788778575517 veldig fin bok! Jobb med grunntrening. Ro, fotgående, ikke trekke i båndet, innkalling :) Så smått apportering bare ved at valpen får hente noe og du lokker den til deg, koser og roser uten å ta leken med det første :) det skal være best å komme til deg med ting!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, LinL skrev:

Ja, her ;)  https://www.adlibris.com/no/bok/retriever-hvalpetraning-9788778575517 veldig fin bok! Jobb med grunntrening. Ro, fotgående, ikke trekke i båndet, innkalling :) Så smått apportering bare ved at valpen får hente noe og du lokker den til deg, koser og roser uten å ta leken med det første :) det skal være best å komme til deg med ting!

Takk for tips, boka klikkes hjem i dette øyeblikk ??

Skrevet
7 timer siden, Dufus skrev:

Hei! Har dere noen tips til hvor en fullstendig newbie bør starte hvis hun har lyst til å trene retrieverjakt med valpetrollet sitt? 

Så moro at du vil trene jakt! Jeg har ikke lest boken som LinL linker til, men den ser jo bra ut :-)

Andre bøker du bør vudere er denne: https://www.tanum.no/_retrievertraning-pa-mitt-satt--lar-kanna-din-retriever-och-anpassa-traningen-efter-just-din-individ-lena-bratsberg-karlsson-9789163963032

Ellers er apportering til hverdag og fest en fin alternativ bok. 

På generell basis vil jeg anbefale deg å ikke hoppe over basisen med sitt og bli, innkalling, fot og ikke minst ro. Det er veldig viktig at hunden din ikke får for høye forventninger og tror at den skal hente alt som blir kastet. 

Nå kommer tilbudet på kurs litt an på hvor du bor i landet, men det er ekstremt mange flinke folk der ute. F.eks i retrieverklubbene rundt omkring + mange private tilbud. 

Lykke til, bare spør om du lurer på noe :-)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også «retrievern som apportör» er bra, så lenge man luker ut korrigeringene.. Jeg er ikke så for at man skal gi negativ straff i innlæring. Men det er ikke mye av det, og boka er god. Men hvalpetræningsboka er en ypperlig start! Den handler jo om den første treningen :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, LinL skrev:

Jeg synes også «retrievern som apportör» er bra, så lenge man luker ut korrigeringene.. Jeg er ikke så for at man skal gi negativ straff i innlæring. Men det er ikke mye av det, og boka er god. Men hvalpetræningsboka er en ypperlig start! Den handler jo om den første treningen :)

Det er jeg enig med deg i! Litt for opptatt av korrigering i starten, men mye bra øvelser. Jeg har bare bestilt den nye versjonen, ikke lest. Håper hun har moderert seg litt ?

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Drar opp denne, jeg. Er det elementer dere tenker det bør trenes på med tanke på jakt, som man ikke møter på prøver? Treningen vi driver med nå er veldig rettet mot jaktprøver, men har lyst til å prøve ham på jakt etter hvert også. Noe jeg bør huske å få med i treningen som ikke nødvendigvis favnes av jaktprøvetreningen?

Skrevet

Nå skal ikke jeg skryte på meg stor erfaring i ekte jakt, men jeg tror at momentene i jaktprøvene er korrekte for ekte jakt. Tenker at den største forskjellen er kanskje at i praktisk jakt så er det lengre perioder med fot enn på jaktprøver og kanskje mye lenger perioder i ro bak et nett. Så jaktlydighet er viktigst. 

  • Like 1
Skrevet
On 10/1/2020 at 10:33 PM, Dufus said:

Drar opp denne, jeg. Er det elementer dere tenker det bør trenes på med tanke på jakt, som man ikke møter på prøver? Treningen vi driver med nå er veldig rettet mot jaktprøver, men har lyst til å prøve ham på jakt etter hvert også. Noe jeg bør huske å få med i treningen som ikke nødvendigvis favnes av jaktprøvetreningen?

Hvilken type jakt tenker du på?

Retrieverjakt simulerer vel mer type engelsk jakt med stor vilttetthet og relativt lite forflytning. Noe som blir ganske annerledes enn typisk norsk rypejakt (som vel er det vanligste) hvor man kan gå mil på en dag uten å se fugl i verste fall. Ved å trene retrieverjakt lærer du hunden det den trenger for slik jakt også, men problemet - i mitt hode i alle fall - oppstår ved denne fotgåingen. Jeg ser på det som svært lite hensiktsmessig at hunden skal gå jaktfot en hel dag, samtidig vil du ikke at hunden skal gå langt foran å støkke fugl heller (vel, om du ikke ønsker å trene hunden som støtende fuglehund da). Så en eller annen «hold deg bak»-kommando hadde jeg sett monn i i alle fall.

I tillegg må man være sikker på at hunden ikke går etter fugl når de letter. Det har den jo absolutt alle forutsetninger for grunnet retrieverjakttrening, men det bør vel testes og evt trenes inn på fugl også. Spesielt om man ikke har hunden i jaktfot hvor den i prinsippet skal ha lært å ikke gå etter noe som helst.

Gåsejakt og andejakt er mer stasjonær jakt og der bør vel hunden være relativt klar. Men det setter nok enda større utfordringer til passivitet (lengden i alle fall, litt uro er ikke nødvendigvis like ødeleggende) enn en normal prøve.

For all jakt er det viktig å ha trent apport på det aktuelle viltet. Nå må man jo gjennom det for B-prøver AK, men skal man jakte før den tid så må det trenes inn og det må også holdes ved like når man er ferdig med AK. Skadeskutt vilt opplever man dessuten ikke på prøver, men det har jeg ikke begynt å tenke på hvordan man evt trener på.

  • Thanks 1
Skrevet
På 10/5/2020 at 12:06 AM, tillien skrev:

Hvilken type jakt tenker du på?

Retrieverjakt simulerer vel mer type engelsk jakt med stor vilttetthet og relativt lite forflytning. Noe som blir ganske annerledes enn typisk norsk rypejakt (som vel er det vanligste) hvor man kan gå mil på en dag uten å se fugl i verste fall. Ved å trene retrieverjakt lærer du hunden det den trenger for slik jakt også, men problemet - i mitt hode i alle fall - oppstår ved denne fotgåingen. Jeg ser på det som svært lite hensiktsmessig at hunden skal gå jaktfot en hel dag, samtidig vil du ikke at hunden skal gå langt foran å støkke fugl heller (vel, om du ikke ønsker å trene hunden som støtende fuglehund da). Så en eller annen «hold deg bak»-kommando hadde jeg sett monn i i alle fall.

I tillegg må man være sikker på at hunden ikke går etter fugl når de letter. Det har den jo absolutt alle forutsetninger for grunnet retrieverjakttrening, men det bør vel testes og evt trenes inn på fugl også. Spesielt om man ikke har hunden i jaktfot hvor den i prinsippet skal ha lært å ikke gå etter noe som helst.

Gåsejakt og andejakt er mer stasjonær jakt og der bør vel hunden være relativt klar. Men det setter nok enda større utfordringer til passivitet (lengden i alle fall, litt uro er ikke nødvendigvis like ødeleggende) enn en normal prøve.

For all jakt er det viktig å ha trent apport på det aktuelle viltet. Nå må man jo gjennom det for B-prøver AK, men skal man jakte før den tid så må det trenes inn og det må også holdes ved like når man er ferdig med AK. Skadeskutt vilt opplever man dessuten ikke på prøver, men det har jeg ikke begynt å tenke på hvordan man evt trener på.

Det blir nok mest jakt i skog og fjell, men forhåpentligvis litt gåse- og andejakt også etter hvert. Har tenkt litt på det med å lære den å gå foran og støkke - vet ikke om jeg vil det, ikke enda i alle fall. Er redd det kan ødelegge litt for det vi trener på for å kunne stille på jaktprøver..?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...