IPO/ringsport - hvor ofte trengs figurant?

5 innlegg i emnet

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Svein skrev:

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

Hei, og velkommen hit :) Kult om det blir flere med hollender her på forumet, har to stk selv :D

Det har jo vært tilfeller med hunder som omtrent ikke har trent bitearbeid (eller momentene til det) og som drar på ukes samling med hundeklubben og starter ipo 1 i slutten av uka og består. Gjentar samme året etter med ipo 2 og ipo 3 på tredje året.  

Jeg vil tro at mye avhenger av deres kompetanse og selvsagt en del av hunden man får, noen trenger jo mer jobb enn andre og kanskje også mer hjelp, men jeg er ganske sikker på at det er fult mulig. Ihvertfall når du ikke har ambisjoner på topp nivå. Men jeg personlig ville nok tatt figurant kurs for å selv få en ganske god grunnleggende forståelse for hva som foregår og prøvd å få lært så mye som mulig fra figuranters ståsted, selv om dere ikke nødvendigvis vil bli figuranter eller gjøre alt figurantarbeidet selv. Den forståelsen kan være kjekk å ha uansett all den tid man skal trene mye alene, med eller uten arm. 

Jeg ville nok prøvd å fått reist så mye som mulig på kurs/samlinger ila de første to årene mens man legger grunnlaget så man får tatt evt problemer eller feil så tidlig som mulig og får et godt fundament i bunn. Ringsport er det vell generelt lite miljø på her i landet, men det finnes vell en gruppe på østlandet, IPO er det litt mer av :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er vel strengt tatt mondioring ikke lovlig i Norge.. Det avholdes ingen konkurranser for dette.. Treningen er vel en gråsone ettersom jeg har hørt..

Men sånn generelt så er det avhengig av hunden og figuranten hvor ofte man trenger å trene.. 

Har dere i tillegg liten eller ingen erfaring, så vil jeg egentlig si at oppgaven er noget håpløs/vanskelig med mindre dere kan bruke mye penger på å dra til figurant ofte..

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar begge to!

Det høres jo absolutt oppløftende ut at det finnes folk som har gjort dette i IPO-sporten. Figurantkurs er et veldig godt poeng.  Dette står på planen, jeg venter bare på å finne et som passer. Du har nok også helt rett i at dersom dette skal gå så må det legges opp til mye kursaktivitet i starten av hundens liv. Vil også prøve å gå litt kurs i forkant, selv om jeg aldri helt har følt at jeg får like  mye ut av kurs som observatør.

 

Krutsi, du har helt rett i at mondioring ikke er lovlig i Norge. Dette er jo en diskusjon i seg selv, men det er jo typisk norsk at sporten er ulovlig, for å si det slik. Trening på momentene i ringsport uten figurant i bitedrakt kan på ingen måte kalles å være i gråsonen, men med bitearbeidet er jeg enig med deg. Jeg tenke å gå konkurranser først og fremst i Sverige dersom dette blir aktuelt. Det finnes jo også endel trenningssamlinger i Sverige med innretning mot mondioring.

 

Når jeg ser på mondioring ser jeg egentlig bare en haug med adferder som kan trenes inn separat, og jeg ser for meg at vi kan komme langt uten figurant. Selve bitearbeidet har jeg ingen egen erfaring med, og det er her jeg er usikker. Forhåpningen er at det er mulig å komme langt nok uten figurant til at det er nok med 3-4-5 samlinger i året.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man får gjort utrolig mye om man kommer seg på et ukeskurs feks ila sommeren. Og man får også mye utav et helgekurs. Selv føler jeg som regel alltid at jeg får gjort like mye eller mer på en helg med en flink instruktør enn jeg kanskje får gjort på månedsvis med trening ellers. Klart det er fordeler med litt kontinuitet i treningen, men som du sier selv så er det jo mange momenter man kan trene på egen hånd få hjelp til problemer eller få tatt "finpussen" med figurant og instruktør på noen kurs/samlinger og evt koste på seg noen reiser til figurant som oppkjøring før evt stevne så bør man komme langt med en ok hund. Det er jo aldri feil å få trent med figurant, men som du sier så kan jo hele programmet brytes ned i momenter og de kan man jo i stor grad trene på selv med biteputer og treningskompiser som holder dem. Og spesielt i mondio så går jo det hele mye mer på lydighet og kontroll enn i ipo. Altså, man skal ha kontroll og lydighet i ipo også, men det er et mye mer krevende program som gjerne krever enda tyngre lydighet og kontroll på hunden, lavere drift osv så mye av grunnlaget ligger jo der. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Er det god dyrevelferd å utsette smådyr med kort forventet livslengde for operasjoner og påfølgende rekonvalesens?  
    • Ingen av mine heller. Rent fysisk får vel de fleste valper kontroll på blærefunksjonen rundt 3-4 mnd gammel - evt tidligere. Når hunder blir eldre og fortsatt ikke GREIER å holde seg, så handler det nok om andre ting enn blærekontroll. 
    • Ups,,her ble det krøll så det ble to innlegg etter hverandre :/ Når jeg snakker om jakt, så er det jakt på viltlevende fugl/dyr, ikke utsatte sådanne.  Siden du nevner hunderaser med mye jakt i seg..Hunder uansett rase må jo finne seg i en svært  begrenset livskvalitet av til dels ulne grunner.. Båndtvang blir brukt som argument der det ikke finnes noe å jage, hverken husdyr eller vilt.. Båndtvang ble innført som sikkerhet for husdyr /ynglende vilt, ikke fordi hundehatere ikke tåler bikkjer..( en liten avstikker fra det egentlige temaet ser jeg)  Men tilbake til livskvalitet..Hvis man er  opptatt av nettopp det og ikke bare for egen del, så bør man vel tilkjenne diverse 'burdyr' samme rett? Enten det dreier seg om herptiler eller 'smådyr' så er det vel liten eller ingen tvil om at de eneste som får økt 'livskvalitet' i slike tilfeller er eierne..på bekostning i aller høyeste grad av disse dyrenes livskvalitet.. Flere av reptilartene krever 'levende' for, dvs at det masseoppdrettes mus og rotter som gasses ihjel, ene og alene for at reptileiere skal ha for til sine dyr.. Jeg vil påstå at eierenes glede av herptiler, på ingen måte kan forsvare betydelig nedsatt livskvalitet ( og lengde...) for både herptiler og fordyrene.. Hvis du lurer på hva 'smådyr/herptilhold' har med jegere og livskvalitet å gjøre, så er det just det at slikt dyrehold ikke helt sjeldent blir forsvart med at eierne har stor glede av det ( livskvalitet vil jeg anta det kan kalles) . Det er vel et uomtvistelig faktum at omtrent 100% av disse dyrene hadde sagt by,by og takk for seg, hadde de fått sjansen..Mao, de har ingen glede av fangenskapet og ingen økt eller samme livskvalitet i forhold til et liv i frihet. Jeg finner det jo litt interessant at man jubler over opphør av burdrift på pelsdyr, når man også jubler over at burhold av herptiler ble tillatt.. At det er MYE elendig stell på disse dyrene og derav stor avgang, er ikke til å komme bort fra..På samme måte som smådyr som hamstere f.eks.  Argumenter som at det likevel fantes mange herptiler i Norge er ikke holdbare, det blir som å si at siden mange likevel kjører i fylla, så kan vi likeså godt tillate det.  Du nevner jegeres egoisme når de ønsker å kunne bruke hund i marka uten fare, joda det er egoistisk det akkurat som det er minst like egoistisk å holde dyr i fangenskap som overhodet ikke har noen glede av 'samlivet' med mennesker. For ikke å snakke om hvor egoistisk det er å oppdrette fordyr i stor skala , ene og alene som for til dyr som ikke har noe som helt utbytte av sitt påtvungne fangenskap.  Eller katter..katter har en særstilling som innført husdyr i bl.a Norge,og som attpåtil får gå fritt.. katter tar bare i Europa mange millioner fugler og andre dyr og likevel får de gå løse. Opplevelsen av natur blir jo noe amputert når flere arter forsvinner mer eller mindre, bl.a pga stor predasjon fra katter.. So..jepp det finnes absolutt folk med tvilsomme motiver for jakt , som det vil finnes i enhver aktivitet der dyr inngår. Ikke minst i 'kjæledyr'industrien.. Menne..siden du nå ikke har så voldsomt mye til overs for jegere later det til men er desto mer begeistret for katter, du får tenke på dem som katter..katter er de eneste dyrene som later til å ha stor glede av å seigpine byttedyrene sine ihjel..          
    • Det er nok veldig individuelt. Ingen av mine har vært 6-7 mnd før de har hatt kontroll på blæra.
    • Du har akkurat samme holdning som jeg hadde tidligere- og som jeg nå selv synes er litt svart/hvitt. Selv om jeg er enig med deg i mye. Jeg gjentar igjen at jeg har kun omplassert en hund tidligere, og det var til en venn som trengte en læremester for sine hunder (deriblant en valp hun kjøpte av meg). Vi har ellers hatt våre hunder til de blir gamle og må avlives av helsemessige årsaker, nå har vi en på 10 og en på 12 år, og to som fyller åtte (men de går i vanlig trening). For MEG er hvert individ viktig, men jeg ville heller ikke nølt med å omplassere en hund som ikke passer inn hos oss om den kan få det bedre et annet sted.  Foreløpig har vi hatt et kull, så jeg føler meg ikke truffet av den kommentaren om kull heller, jeg er faktisk helt enig med deg- i mitt miljø er det veldig mange kull! Da vi hadde kull satte vi ikke på før vi hadde hjem til mange valper. Trenger man flere hunder, kan man gå sammen og ha et samarbeidskull (det har jeg vært med på, og har to valper derfra nå).  Når du snakker om avl i brukshundmiljøene- og at man skal kun avle når man har plass til det som kommer ut. Hvordan tenker du da om selskapshundavl, der hele kull ofte selges- kan hende med en eller to tisper på avlsavtale da? Hvordan skal folk få kjøpt hund om det kun skal avles om man beholder alt selv?        
  • Nylig opprettede emner