Jump to content
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016

Recommended Posts

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

  • Like 7

Share this post


Link to post
Share on other sites

M har nå fått for seg at han skal våkne ordentlig etter siste kveldsamming/første nattamming og være våken en to-to og en halv times tid. Slumrer litt, men sovner ikke, leker med dyna si, og fjaser. Sitte stille ved en sprinkelseng på et kaldt soverom i to timer rundt midnatt er ikke min favorittsyssel må jeg si :sleep::yawn: I natt la jeg meg i senga mi til slutt mens han var våken og det gikk fint. Gjespet høyt og rørte på meg så han skulle høre at jeg var der når han kom med en liten lyd, og det holdt. Tror jeg sovna først :P
Måtte sove formiddagslur jeg også gitt :yawn::yawn:
 

Nå sover han igjen og jeg drikker kaffe...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Krilo skrev: @soelvd 

Anne Lene er en kombinasjon jeg liker godt  

og mamma har 3 storesøstre, alle de hag dobbelt navn, utenom mamma, hun har bare ett  ene tanta mi heter faktisk Anne Louise  (De 2 andre heter Ellen Bergliot og Trine Lise, Bergliot og Louise er etter noen franske adel slektninger, og Lise er etter mormors dobbelt navn, Inger Lise, mamma fikk mormors første fornavn, Inger)

Anne Lene er veldig fint! Og enkelt, liker det. Snakka faktisk om Anne Louise i går, liker det og jeg  Og ellers prøver vi også å unngå navn som høres annerledes ut, gubben er vestlending og jeg østlending.  Tuva har sagt hele tiden at babyen skal hete Lise, aner ikke hvor hun har det fra. Så fikk hun dukke til jul og vi ble enige om at den kunne hete Lise, det gikk hun med på. Men babyen i magen må også hete det allikevel visst  Så i dag sa hun at hun kunne hete prinsesse Anna eller Elsa  Jeg sa at Anne er jo fint og det var hun enig i. Yey  

Anne Lise er jo veldig fint!

Anne Emilie

Anne Celine

Anne leah

Anne Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
52 minutter siden, Mari skrev:

Jeg husker de som gikk til avisen fordi de ikke fikk kalle datteren sin Musa... :ahappy:
Og noen jeg kjenner som valgte å ikke kalle datteren Nora fordi de var redd hun kom til å bli kalt hora. De endte opp med Gitte. 

Du tuller.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest 2ne

Guttebarnet her har to fornavn, han bruker bare et av de. Datterbarnet fikk bare et fornavn, hvilket hun er litt skuffa over, så nå har hun tatt mitt etternavn i tillegg til faren sitt (barna mine fikk bare pappaens etternavn de :P ). Jeg har to fornavn, bruker bare ett. Lillebror har dog bare et fornavn, og han og hadde en periode der han ønska seg to. 

Både eksen og jeg har to fornavn, det samme har begge brødrene hans og begge foreldrene hans. Min pappa (og hans to søstre) har to fornavn. Av oss 9 er det bare 1 som bruker begge fornavnene sine fast. Det var litt av grunnen til at datterbarnet bare fikk et fornavn. Tradisjon var litt av grunnen til at guttebarnet fikk to. 

Men ingen har noen gang lurt på om jeg er mer glad i guttebarnet enn datterbarnet fordi at han fikk to navn og hun bare et altså :P Det er forøvrig lettere å presisere at nå er det alvor når de har to fornavn - de veit du mener det når du sier hele navnet liksom :P 

Funfact som egentlig ikke er spesielt interessant - mine fornavn skulle egentlig vært slått sammen i ett, men presten skreiv feil på dåpsattesten, han skreiv det med bindestrek. Jeg sjøl har ikke brukt mitt andre fornavn siden tidlig tenårene en gang, om ikke før, og blir egentlig litt snurt på folk som må kalle meg begge navnene :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Caroline skrev:

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

Ante ikke! Takk for oppklaring. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg foreslår forresten Anne Margrete @soelvd. Det er den fineste Annekombinasjonen jeg vet om.

Det stemmer jeg også for :) Margrete er et nydelig navn.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Aslan skrev:

Mammaen min heter Anne-Ma :) 

 

Åh, endelig tatt kontakt med nav for å avklare permisjon til far, det er jeg glad vi gjorde nå :lol: for et styyyr, men tror vi har skjønt det nå :teehe: Takk for alle svar jeg har fått ang foreldrepenger!

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

  • Like 7

Share this post


Link to post
Share on other sites
48 minutter siden, rosinbolle skrev:

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

Vi valgte også det, og har ikke merket store forskjellene på lønningene mine, merker nok litt mer nå som samboer snart skal ut i sin pappaperm men ikke så mye at det vil merkes så mye her egentlig. :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
50 minutter siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Fingrene krysset for dere!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, soelvd skrev:

 

 

 

Og, hvilke navn passer til Anne? Anne Sofie? Anne Helene? Hjeeelp :)

Det er ingenting i veien med å "bare" hete Anne :) Jeg har fleipa litt med at foreldrene mine syntes deres første barn (meg, altså) var helt gjennomsnittlig så de kalte henne bare det vanligste navnet de kunne komme på :P Jeg har kanskje syntes det var litt kjedelig når jeg vokste opp, å "bare" hete Anne, men guriland, så praktisk det er å ha hatt et navn som funker på nederlandsk, dansk og engelsk i oppveksten da vi har bodd litt forskjellige steder. Dessuten funker det jo også på tysk og fransk. 

 

-

 

Dere! Jeg skal bli tante til en liten gutt i mai! :D:D:D 

  • Like 10

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 5.1.2016, 11.51.54, MarieR skrev:

Jeg skulle jo ikke ha barn jeg, så å plutselig sitte som alenemor er ikke helt enkelt, men jeg har heldigvis hjelp og støtte rundt meg, og veldig gode venner :)

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Haha, meg og. Poeng :P 

 

Kom over det første bildet vi har tatt av Tuva noen sinne, bare et par timer gammel :wub::wub:

 

860715_10151410454872225_620759982_o.jpg

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

  • Like 8

Share this post


Link to post
Share on other sites
19 timer siden, Mari skrev:

 

Sorry, sitat som henger igjen..

13 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse masse lykke til, tenker på dere i dag. Hold oss oppdatert :)

29 minutter siden, Aya skrev:

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Tuva er født halv ti på kvelden og etter at alt var "ordna" og sånn så ble vel klokka rundt midnatt når vi skulle sove. Man skulle tro at etter 14 timer med rier (der jeg sov det minuttet jeg hadde riepause de siste timene) så jeg så sliten at jeg sovnet. Men kroppen var nok full av adrenalin. Tuva lå og stirret på meg og jeg lå og stirret på henne helt til 4-5 på natten, helt rar greie. Jeg tror aldri hun slapp blikket før hun sovnet da midt på natten. Og jeg var like lys våken :wub:

Høres ut som det er greit med 100% på deg, hiv deg på sofaen (ser du er veldig flink til det, liksom :P ). Og når sjansen er der for at hun kommer tidligere så er det jo bare å ha alt klart - koselig. :D

 

 

Edit: glemte en av alle tingne. Tusen takk for alle innspill om navn. Anne kommer til å bli brukt alene, det er i alle fall sikkert. Og mange mange fine forslag til hva som passer til Anne, det meste gjør jo faktisk det! Må innrømme at jeg fremdeles holder en knapp på Anne Margrete, det er egentlig det jeg har sagt jeg vil ha hele tiden (har mannen noe han skulle ha sagt?). :) 

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
29 minutter siden, Aya skrev:

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Ble veldig lang sitering...

Her er det også organiseringsprosjekter😁 Neste på lista er å rydde i lekene til L, har vært på salg og kjøpt smarte kurver til å sortere i, så nå skal vi bli flinkere til å bytte på hva hun har i stua og hva hun har på rommet😊 

Også har jeg vasket alle klær som skal brukes første tiden og vognpose for vinteren. Og bestilt ny vognpose fra en mamma i barnehagen; http://www.bymilla.no

Her dukker også kynnere opp hvis jeg anstrenger meg, så det blir mest sånne ting jeg kan gjøre mens jeg sitter eller går sakte😊

Konkluderer med at det er dyrt å være sykemeldt...

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Share this post


Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Martine skrev:

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg var også sikker på en helt annen termindato med førstemann. Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, men fikk en kollega til å ta ultralyd samme uke som jeg hadde positiv test. Der så vi et bankende hjerte. Ordinær ultralyd satte terminen 10 dager tilbake enn hva første legen satte, noe som vi vet var feil fordi det hadde vært for tidlig å se et bankende hjerte da vi gjorde. Jeg ba på mine knær på om å bli satt i gang da jeg var en uke på overtid. Hun kom heldigvis av seg selv dagen før. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

I utgangspunktet tror jeg ikke det, men det er kanskje noe jeg ville tatt opp med lege/jordmor? Bare sånn in case?

Share this post


Link to post
Share on other sites
26 minutter siden, soelvd skrev:

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

Hun var litt liten da hun ble født (litt under snittet). Så hun var jo tydeligvis liten hele veien. 

Men det de jo str de går utifra, så da har man ikke så mye man skulle sagt. Jeg var jo på ultralyd ekstremt mange ganger nå, fra uke 7. Terminen ble først satt en dag senere enn den jeg hadde satt, men så ble den flyttet på den ordinære. Selv om flere overlegene hadde sagt noe annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
This topic is now closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • I dag la jeg interesse for en hannvalp. Han er født 13.juli, og vil derfor være leveringsklar i september. Han kom litt på et dumt tidspunkt, men likevel så perfekt. Skal møte oppdretter 9.august når jeg er ferdig i militæret. Ikke er han rasen jeg egentlig skulle ha, og ikke kjønnet heller. Men jeg kunne ikke la han gå fra meg. Slik at nå blir det spennende å se hvordan han utvikler seg😁 Kanskje jeg blir hundemamma i 2019 likevel? 
    • Jeg hadde stort hell med å trene på "vi holder sammen lenge" med tollerfrøkna mi som gjerne rulla på apporten, og spytta ut så fort hun så hånda mi. Blir som variant av å jobbe med frys-target mot hånda med dummy i munnen, bare at jeg holdt i siden på apporten, og ikke at hun trykte den i hånda på meg (gjorde også det, men syns det ble litt tydeligere for henne om jeg holdt i siden). Om hunden ikke vil ta den om du holder den i ro foran funker det ofte å bevege den litt vekk fra hunden, ved at du beveger den bakover eller går i en sirkel.  Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning. Jeg gikk over til det etter å ha hatt problem med rulling og slaskete grep rundt meg hos eldste, kombinert med det jeg skrev over. Yngste har jeg konsekvent gjort det, og hun avleverer bedre enn eldste. Og jeg har vært så vill og gal at vi har hatt drakamp med dummy som belønning. 😎 Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer. Noen ganger må eldste også markere på nytt før hun har avlevert, eller sitte/stå og holde den ved meg ei stund, før jeg tar imot. Og noen ganger får de gå rett i belønning.    
    • Ja du skrev det, men slik du foreslår er mer preget av at dette MÅ hunden gjøre i stedet for å la den selv ta valget og holde for å belønninga. Det er den lille forskjellen.
    • Dette  er enkelt å få orden på.  Som sagt, beveg hånda rundt hodet på hunden, samtidig som du gir kommandoen Hold!  Gjenta Hold! mens du holder hånda under apporten.  Først bare helt kort, for deretter å forlenge hvor lenge hunden skal holde.  Ros masse når hunden holder.  Hvis hunden slipper, korriger med Nei!, og deretter legg apporten inn igjen, og ros masse når hunden holder.  Slik lærer hunden fort hva du ønsker den skal gjøre.  Husk at atferd endrer seg pga konsekvensene.
    • Det er akkurat det min gjorde. Hun venter ikke på slipp, men slipper i det jeg griper etter apporten. Og i og med at jeg fryktet hun skulle miste den har jeg vært lynkjapp med å ta den. Tror det er dette som har forplantet seg bakover og gjort at hun begynner å løsne grepet allerede før hun kommer helt inn. Fordelen er at jeg nå kan jobbe med dette uten å gå helt tilbake til start. Jeg får jobbet med den biten uten at hun frivillig og perfekt plukker opp en dummy rett ved meg. Ulempen er at det kanskje er kortsiktig, det er fremdeles et litt skjørt korthus all den tid vi ikke har jobbet inn hvert element isolert først. Vi får sjå.
  • Nylig opprettede emner

×