Gå til innhold
Hundesonen.no

Milli og Iba - to engelske springer spaniel

Recommended Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

  • Like 15

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

Så søt hun er :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjempesøt :):wub:

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ....

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ...

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

Ha ha - det med kontakten syntes jeg også var litt uvant. Selv om jeg har setter som liker å kose, og hatt collie som gikk i bena på meg hele tiden. Springeren elsker virkelig folk, og DET har vært litt av utfordringen ute på tur..... Men et luksusproblem syns jeg :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Guri malla så søt! Sorte springere er virkelig flotte! :) Av en eller annen grunn synd jeg ofte de får et litt annet uttrykk enn de leverfargede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg takker for alle godord om snuppa :wub: Fortsatt er jeg noe ør over hvordan hun tar plass i hjertet ikke bare hos meg, men hos resten av familien.

Etter å ha hatt dalmatiner og et spesialtilfelle av flat, er vi veldig spent på hva som bor i henne som springer, og som individ. Foreløpig er hun en overraskende enkel valp, med økende trøyevarmhet ettersom dagene har gått - det gleder vi oss også til :wub:

Fortsatt er rasen litt ukjent for meg - i den forstand at jeg blir litt satt ut av kontaktsøken og ro i rompa. Men hva med de ørene da! :D De er jo så lange at de blir konstant våte når det skal snuses i det Bergenske landskapet, og så tråkker hun innimellom på dem :drool:

I tillegg er jeg utrolig fascinert over at hun (og andre springere) kan se så gammelmodig og trist ut på bildet, mens i virkeligheten er hun verdens skjønneste lille gledespropell.

En siste foreløpig observasjon: jeg kan anbefale å ha hundekjære ungdommer i hus ved anskaffelse av valp. Mye fri fra skolen har de også, noe som gjør at tuppelura kan få enda litt mer ro før hun prøver seg på å være med på jobben :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bare ignorer - jeg blir grå i håret av å prøve å poste bilder via photobucket og ...IPad...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

11391707_10206523295901792_5862593663290

Megastort bilde, jeg vet, men jeg har gitt opp photobucket for nå. Tuppelura får hele gjengen til å tilbringe timesvis på gulvet, for hun elsker menneskekontakt❤️

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg krøller fortsatt med å legge inn bilder (#kjenner seg som molbohode). Derfor laaaang tid siden sist oppdatering, og derfor dobbelpost.

Milli har nå blitt snart 8 måneder og er inni sin første løpetid. Herlighet så forelska jeg er i denne snuppa! Full av sprut, miljøfast, leken, førerorientert, kosete og forstandig. Sommeren har hun vært med på fjellturer og generelt bare vært en glede. Den enkleste valpen jeg noensinne har hatt. Jeg var et øyeblikk noe bekymret over at hun var FOR rolig - men nå har futten meldt seg på, og hun spretter opp i arbeidsglede så det holder. Vi har vært på blodsporkurs (hun skjønte svært lite, bortsett fra at skanken var stilige greier), lek & belønningskurs, samt utstilling. Hun lar seg like lett belønne av ros, mat og lek - og selv med unghundfluehode jobber hun alt hun kan for å utelukke forstyrrelser og fokusere på meg (nedersete bilde skulle si noe om hvordan hun jobber for å opprettholde kontakt :wub:

Tuppa synes alle hunder er supre, men klarer greit å gå forbi dem (bare litt laaaaaang hals), og vi har såvidt gått videre på dummytrening (dummyer kan raskt og fint tilbakeleveres, med unntak av om de har fasanvinger på seg, for da er de så kule at hun aller helst vil leke med dem på egenhånd).

Det eneste vi kan sies å slite med er alenetreningen - så her er det å kule an i bilen mens matmor er på jobb, og så er det fullt party når det er lufting og kanskje noen timer kjedelig kontortjeneste. Men vi holder på.

Massevis av kvalmende skryt, jeg vet, men jeg er FORELSKA:innocent:

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi :wub: Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid.

Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg.

Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det.

Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant.

Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund :blink:

I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges.

Jeg vet; skryt, skryt, skryt:P Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

* POFF* Bildene kom ikke med, kommentarene ble da rare...

 

Endret av Zappa
Bilder kom ikke med i innlegget

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fasan.jpg

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede

Fly.jpg

Grimseid.jpg

Snøsel.jpg

Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

Sofa.jpg

Endret av Zappa
Kommentarer skrevet
  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei!

      Skjønner veldig godt at du ønsker hund når du skal studere. Jeg er nå ferdig utdannet, og har noen innspill. 

      Jeg ville absolutt ha gått første året før du får deg hund. På den måten vet du litt mer om hverdagen din er, og du får kjent på hvilke deler av studiehverdagen du ønsker å prioritere. Kanskje ender du opp med å bli mer sosial enn du trodde, og vil være med på mer med venner, eller kanskje blir det omvendt, at du finner ut at dette er den perfekte hverdagen for å ha hund. Men det vet du ikke før du er student. En annen viktig ting er at om du begynner studiet uten hund i ny by, får du mulighet til å bli kjent med byen og områdene, og trenger ikke stresse med å fine bolig det er lov å ha hund i. Dersom du bestemmer deg for å få hund etter første året, har du god tid til å undersøke steder og søke etter bolig hvor det er lov å ha hund. Når du finner det, da kan du gå all in for å skaffe hund Det ville jeg ha gjort. Kan love deg at det kan være vanskelig, og en stressende prosess å lete etter et sted å bo med hund som student.  Jeg har gjort det både i Bergen og i Oslo. Kunne aldri tenke meg å begynne den prosessen før jeg hadde bodd i byen.

      Det jeg prøver å si er at ; det går fint an å ha hund som student hvis det er den hverdagen du trives med. Man har ofte mye fleksibilitet. Men jeg ville absolutt testet et år først uten, for å bli kjent med byen, studiehverdagen, og ikke minst den økonomiske situasjonen. Da er det mye lettere å kjenne på om det passer med hund   Selv bodde jeg mesteparten av bachelorgraden min uten hund, og det var ganske greit selvom jeg savnet hund. Men jeg fikk opplevd studenthverdagen, og ikke minst reist på utveksling, noe som var uforglemmelig. Da jeg skulle ta mastergrad tok jeg med meg hunden som hadde bodd hjemme med familien, og siste året av masteren skaffet jeg meg en valp og det har gått utolig bra. Men anbefaler virkelig å bli kjent med by, bosituasjon og hverdag før du hopper i det
    • Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund.  Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 
    • Kan du forklare hva du mener med utvidet forsikring? 😊 Må innrømme at det er litt deilig å høre at vi ikke er de eneste som får gjennomgå, haha   For det aller meste er det utrolig koselig og ikke minst morsomt å ha valp, da, synes jeg, guri malla så mye jeg ler av den rakkeren min. 😍 _ @Paranomia Utrolig herlig valp ❤️ Og kondolerer med Amiga. 
    • Hei!   jeg kjøpte 3 dverg silker i går.. den ene ble slapp på bilturen og døde iløpet av natten.. Nå er resten av de å ustø og den ene er vel nesten å regne som død allerede..  Hva kan jeg gjøre og hva er det som foråraker dette?.. og kan det smitte kochinene mine? Vi har lett lenge etter silkehøns og betalte jo en del for dem å, Så dette er utrolig leit.. jeg ringte veterinæren, men var ikke stort med hjelp å få fra dem Kyllingene har stått i eget rom uten de større høenen.
    • Hei! Vi er på utkikk etter ny hund på sikt. Tanken er en aktiv rase som klarer å henge med både på toppturer på ski, stisykling, teltovernattinger ol. Gjerne en som kan bære kløv. Vi er mye ute på tur og ønsker en hund som kan løpe en stund, men som samtidig er lett å få "kontakt" med ift. trening på inkalling ol. Viktig at hunden ikke blir for stor å tung ift. snø på vinteren, bør helst ha litt spenst tenker jeg.  Kunne godt tenkt meg å drive med litt utstilling samt. Kanskje noen aktiviteter på hobbybasis. Lydighet, agility, smeller.. Da vi har staff fra før er vi vant med sterke raser med noget dårlig kroppsspråk. Jeg er også oppvokst med jakthunder både terrier og div. båndhunder samt at vi har en gammel pensjonist som er en bichon blanding og krever ganske mye pelsstell og klipping(blir ny hund når hun har takket for seg). Jeg ønsker i utgangspunktet ikke en ny hund med problematikken rundt samkjønnsaggresjon(ja det kan trenes og dempes, men det er ikke til å stikke under en stol at man aldri blir helt kvitt det ved enkelte individer.) Og heller ikke en med utpreget jaktinnstinkt da jeg nok ikke kommer til å trene hunden til jakt. Unntaket kan være fuglehund da jeg har mulighet til å låne den vekk til andre jaktinteresserte, men det er helst dersom vi ikke finner en annen rase som passer. Raser som har vært litt i kikkerten er Chesapeak bay retriever, dalmatiner og vorshter(da blir den trent til jakt).  Innspill, tanker? Vi jobber normalt 08-15.30 og har ikke tilgang på hundegård, men turområder rett utenfor døra. 
  • Nylig opprettede emner

×