Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Oi, da har vi helt motsatt oppfatning. :P Jeg opplever at PRT krever mer motivasjon for å jobbe, mens JRT har mer motor. Og gjerne like høy jaktlyst.

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke.....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre...

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse er nå enig med Simira:

JRT history

bookshelf

Disse er enige med Pringlen: canidae

Differences

Selv har jeg nada erfaring eller peil på rasen, bare at de individer jeg har møtt (med unntak av én) har vært hypre gneldrete krapyler, noe som nok kommer av understimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med pringlen. Har aldri eid en av rasene før men Parson står på min liste over svært interessante raser.

Jeg kjenner 3 seriøse Jack russel oppdrettere. Det som er felles for disse er at de er på masse utstillinger og ellers brukes hundene kun som tur/familie hunder.

Jeg kjenner også 5-6 parson og det som kjennetegner disse er at de har eiere som er svært interessert i en hundesport og som gjerne satser i sporten. Jeg ser også på div kennel sider at parson oppdrettere også vektlegger bruksegenskapene høyt.

Min erfaring er ihvertfall at Jack er stallhunder og familie hunder uten særlig med jaktinnstinkt.

Mens Parson er brukshunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå skal jeg stille århundrets teiteste spørsmål :icon_redface: Jeg klarer aldri å få på det rene hva som er hva, hvem av disse er stuttbeinte? Når jeg blir stor så skal jeg ha en strihåret stuttbeint, men kjekt å vite hvem av dem det er sånn i utgangspunktet :P

Jack er den stuttbeinte :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Hvorfor ikke? Alle jeg har møtt har kunnet gå løse uten problem og krever ikke mer stimuli enn en polarhund, så får den løpe med spannet så er den nok kjempefornøyd :) De er avlet for å jakte i hi ikke for å løpe etter elg så de har ikke jaktinnstinkt som huskyer, feks.

Edit: Aner ikke helt forskjell altså, men vet ihvertfall at mange parsonoppdrettere avler jakthunder og mange bruker parson på hi jakt i dag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Kort og godt :) Ikke alle PRT oppdrettere jakter med sine hunder, men de fleste er flinke til å teste avlsdyra og ta vare på egenskapene. Noe som gjør at bredden i rasen er bra jaktmessig. På Jack er det i praksis ingen jaktavl i Norden, med hederlig unntak av en flink svensk dame. De fleste JRT som blir testet, fungerer ikke, som nevnt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

En jeg kjenner (eller kjente, han lever ikke lenger), hadde 11 huskyer og 1 border terrier. Du kan jo gjette hvem som var sjefen :P Denne sprang bestandig løs med spannet, og jeg innbiller meg at border'n er hakket mer jaktavla enn parson.

Jeg tror også "dobørsten" til @Belgerpia stort sett sprang løs, uten problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Gemyttmessig er det nok litt ymse på begge rasene. Men PRT har et mye mer samlet rasemiljø (eller, det har vel vært litt utskiftninger og småkriging de senere åra) og de har nok et mer helhetlig mål enn JRT, og uten samme mengde av useriøse aktører.

Men det er for all del flotte JRT å få tak i også. Men - begge rasene er jo terriere, med alt som hører med :P Dog gjør den manglende jaktlysta at JRT nok er mer gå løs overalt-hund for hvermannsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hva man legger i ordet jaktlyst tenker jeg.

Min jrt stikker ikke av på jakt, men det finnes neppe en rotte som overlever hvis han får øye på de ( nå er han nærmest blind, så rottene lever trygt :lol: ) , og det er jo liksom det de skal gjøre.

Begge foreldrene hans var "jakthunder" i den forstand at de skulle holde gården fri for skadedyr.

Det er oppgaven til mange jacker enda, det er ikke så veldig lenge siden jeg så et program hvor de slapp noen jacker inn på en gård med rotteproblem og bikkjene lette frem og knertet et usannsynlig høyt antall rotter på kort tid. Det lå hauger av døde rotter igjen, langt flere enn gårdeier kunne fatte.

Jonas knerta forøvrig ei høne hos oppdretter når vi var på besøk ved 6-7 mnd alder, det var pinlig :|

De er - og skal være - små drapsmaskiner, selv om de ikke stikker av for å jakte.

Det er ikke oppgaven de er avlet for.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...