Jump to content
Hundesonen.no

Kattetråden!

Recommended Posts

45 minutter siden, Mackenzie skrev:

Er han innekatt?

 

Stusser nemlig endel over at mange oppdrettere av rasen skriver at de utelukkende selges som innekatt, noe som er helt uaktuelt for min del. Jeg vet at katter kan ha et fint liv som nettopp innekatt og at det enkelte steder vil være uforsvarlig å ha dem som annet (med tanke på trafikk og lignende), men for min del vil jeg nok alltid føle på at man tar fra dem noe vesentlig som hører til et katteliv. Så skulle det komme en ragdoll i hus en dag, så vil det uten tvil være som utekatt, såklart da kastrert. Hvorfor er raseoppdrettere generelt så negative til dette? Ser jo bare det nevnes at "de ikke er egnet", og jeg syns da det høres utrolig merkelig ut. Spør alle her generelt altså, ikke nødvendigvis bare du som ble sitert :) 

Nå har ikke jeg hatt rasekatt noen gang, men mener å ha lest at de har avlet bort noen viktige instinkter hos enkelte katteraser som gjør at de ikke klarer seg like godt utendørs. Vil tro de har samme behovet for å bevege seg fritt som huskatter har, men kan jo hende de har avlet bort det også :sleep:

For min del står valget mellom utekatt/ingen katt, med mindre jeg hadde bygget kattegård eller lignende :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Milius said:

Nå har ikke jeg hatt rasekatt noen gang, men mener å ha lest at de har avlet bort noen viktige instinkter hos enkelte katteraser som gjør at de ikke klarer seg like godt utendørs. Vil tro de har samme behovet for å bevege seg fritt som huskatter har, men kan jo hende de har avlet bort det også :sleep:

For min del står valget mellom utekatt/ingen katt, med mindre jeg hadde bygget kattegård eller lignende :)

Skjønner! Jeg syns jo for så vidt det er litt merkelig hvordan det skal være mer bortavlet på rasekatter enn huskatter. 

Jeg står ovenfor samme valg som deg, så dersom alle ragdoll-oppdrettere skulle mene jeg er fæl som ønsker å ha utekatt og nekte meg det, vil det nok bli uaktuelt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Poter said:

Vet dere hvordan helsa på sibirkatter er?

De er utsatt for HCM (hjertesykdom), men tror de fleste oppdrettere tester for dette.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

De er utsatt for HCM (hjertesykdom), men tror de fleste oppdrettere tester for dette.

 

3 timer siden, Poter skrev:

Vet dere hvordan helsa på sibirkatter er?

Vi hadde en som døde av HCM 10mnd gammel. Hadde vært svært nøye å sjekket bakover i slekta for dette. 

Sibirkatten som kom i hus etterpå er 2,5år og har vært frisk. :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Nå tror jeg ikke det var HCM på vår sibirhanne (det var ihvertfall ikke det vi fikk beskrevet av veterinær), men han døde som følge av hjertesykdom. Betennelse og litt diverse når han var 5 år :/ Kom veldig kjapt og fra vi oppdaget at han var dårlig og til han ble avlivet gikk det 12 timer.

Den andre sibirkatten vår er straks 8 år og i fin form heldigvis <3 

Men det er min absolutte favorittrase. Spesielt hannene, de er milde, glade, medgjørlige og herlige katter <3 Vår Calvin var helt enestående og alle elsket han. Når vi hadde fosterkattunger, så spurte alle som kom for å se på kattungene om han var til omplassering før de flyttet blikket til kattungene, så det sier jo litt, for kattunger er noe av det skjønneste som finnes :P 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
14 timer siden, Mackenzie skrev:

Skjønner! Jeg syns jo for så vidt det er litt merkelig hvordan det skal være mer bortavlet på rasekatter enn huskatter. 

Jeg står ovenfor samme valg som deg, så dersom alle ragdoll-oppdrettere skulle mene jeg er fæl som ønsker å ha utekatt og nekte meg det, vil det nok bli uaktuelt.

Ja, vil tro de har samme behov :sleep:

Jeg tenker det kommer an på hva de sier er grunnen til at de må være innekatter. Om det for eksempel er dårlig retningssans så hadde jeg nok ikke turt å ha de utendørs. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
12 minutes ago, Milius said:

Ja, vil tro de har samme behov :sleep:

Jeg tenker det kommer an på hva de sier er grunnen til at de må være innekatter. Om det for eksempel er dårlig retningssans så hadde jeg nok ikke turt å ha de utendørs. 

Ja, nå endte jeg faktisk opp med å spørre på en gruppe for rasen på facebook. Vil vel kanskje ikke akkurat si jeg ble stort klokere, noen av svarene kunne jeg jo på en måte forstå selv om jeg personlig kanskje ikke tenker slik. Mens en del andre svar følte jeg ble dratt litt sånn ut fra løse lufta. Var blandt annet et som gikk på det at det ikke var greit å "lære opp" katten til å være utekatt - mens når jeg prøvde å snu på det og spørre hvorfor det da var noe greiere å lære opp til å være innekatt, som jo behøver langt mer aktiv innblanding fra vår side for å få til, så fikk jeg vel egentlig ikke noe svar. Det ble også sagt at dersom man lar barna sine gå ute i all slags vær i tide og utide så får man barnevernet på nakken, så hvorfor skulle det være noe bedre bare fordi disse barna har pels? Og da merker jeg at jeg melder meg litt ut altså... 

  • Like 1
  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

@Mackenzie De fleste rasekatter er avlet målrettet i mange tiår som innekatter, der målet er eksteriør, farger og selskapelighet (kontaktsøkende, tillitsfull). Noen raser skal også være rolige og sedate. Selvfølgelig har da mange av disse rasene helt andre egenskaper enn huskatter.

Mange rasekatter er ikke egnet til å være utekatter, nei. Veldig mange er uredde for biler og hunder for eksempel, altså lite street smart. Et annet problem er at de er veldig tillitsfulle, ikke bare med eiere, men absolutt alle. De tar kontakt med alle mennesker de møter på sin vei. De følger etter, kommer bort, eier "mister" dem til folk som tror de er hjemløse, de blir matet og tatt inn hos folk i nabolaget ++. Vil du ha mye styr og bekymringer er det bare å slippe ut en sånn katt i et vanlig nabolag.

Dette gjelder alle de individene av sibir, hellig birma og abyssiner jeg kjenner til. Ragdoll er jo kjent for å være enda «dummere og deiligere» på dette området enn de tre nevnte. Den eneste rasen jeg kjenner til som er velfungerende som utekatt er maine coon, antagelig fordi de individene jeg kjenner er generelt mer sky.

Er innekatt uaktuelt vil jeg heller anbefale en huskatt, maine coon eller kanskje norsk skogkatt. Sibir sies skal kunne fungere som utekatter, men det er ikke min erfaring, så der må man være nøye på linjer i så fall.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Heisann :) søsteren min har katter fra dyrebeskyttelsen, de har katteaids. Kan jeg overta klorestativ etter henne til mine katter, eller vil de være smittebærere?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, frk-franzen skrev:

Heisann :) søsteren min har katter fra dyrebeskyttelsen, de har katteaids. Kan jeg overta klorestativ etter henne til mine katter, eller vil de være smittebærere?

Katter med FIV kan fint dele utstyr med andre katter uten å smitte 🙂

Står litt om det her.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×