Gå til innhold
Hundesonen.no

StordyrEFIT 1. oktober


Recommended Posts

Skrevet

I dag starta dagen vår klokka 05:30, men da tenkte jeg ikke på å ta bilde.

Klokka seks så var jeg på vei ut med dyran. Dvs. jeg står nedi trappa og sier "kom, kom, skal vi gå tur?" mens dyra står og stirrer på rare mennesket som er oppe så tidlig:

20131001_055944_zps202a9369.jpg

Dyran har tissa og bæsja og jeg har fått spist frokost. Kuma har skjønt at jeg skal avgårde snart og sitter ved sekken min for da må jeg jo huske å ta med han også?

20131001_064229_zpsf227f789.jpg

Bussen til stordyrklinikken tar ca. en time, så i det klokken slager åtte så tar jeg et bilde av inngangspartiet. Fikk til og med noen trøtte studenter med på bildet:

20131001_075225_zps34d1ec6a.jpg

Klokka ni har forelesningen startet og vi lærer om inseminering og sanking av sed i stordyr:

20131001_093327_zps2250b908.jpg

Klokka ti begynner entusiasmenivået til folk å synke og det er mer enn en person som dupper med hodet (ingen av disse da. De er flinke):

20131001_100231_zps19ef30dc.jpg

11 har klokka blitt og vi har fått proppa i oss litt lunsj. Læreren vår introduserer oss for en veldig snill gris, Kicsi (navnet betyr "liten"). Kicsi vet hva det dreier seg om og hopper opp på bukken slik at læreren får vist oss hvordan man runker gris:

20131001_113529_zps59b93874.jpg

Klokka 12 skal vi legge en sau i narkose slik at vi får sjekket noe inne i abdomen dens.

20131001_123204_zps46fb50bc.jpg

Klokka 13 så måtte vi hive oss rundt og få sauen ned på gulvet for den sluttet å puste. Sauen startet å puste igjen etter litt massasje på brystet. Den fikk våkne opp igjen og vi avsluttet for dagen.

20131001_125212_zps6e92df7c.jpg

Vi måtte vente litt på ei i klassen som var i ei annen gruppe før vi kunne kjøre hjem, så dette tok jeg klokka to:

20131001_135457_zpsf982a2aa.jpg

Tre og fire gikk jeg tur med voffsan og glemte å ta bilde :)

Klokka 17 har Kuma inntatt senga:

20131001_165819_zpsf0585b83.jpg

Og blir etterhvert joina av Tanuki:

20131001_181903_zps15c1ebf2.jpg

De neste timene sitter jeg og skriver på case study om en hund med hjertesykdom. Ikke så veldig artig, men ikke kjedelig heller.. interessant er kanskje ordet.

20131001_182012_zps9609741f.jpg

  • Like 9
Skrevet

Spennende og ikke minst veldig interessant EFIT :D Synes du skulle dokumentert hver eneste dag, jeg hadde i allefall vært fast leser :D

Griserunking har jeg vært med på, hund også :P Gleden med å jobbe på dyreklinikk :lol: (grisen gjorde vi på landbruksskolen da, du kan tro det var en rødmende 16-årig Stina som måtte utføre jobben :lol: )

Skrevet

Interessant å få et innblikk i hverdagen din. :) Er du på siste året på studiet nå?

Yup, så blir det vel et semester på slutten hvor jeg tar opp eksamener kjenner jeg meg rett :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...