Jump to content
Hundesonen.no

Unghund og støvsuger

Recommended Posts

Heihei!

Jeg skal nå til helgen hente meg ei schæfer tipse, hun er snart 6mnd. Det jeg lurer på da, er om hva dere der ute gjør når dere har skaffa dere valp/unghund og skal fram med den skumle støvsugeren. Hvordan lar dere valpen møte den og slikt. Jeg er en forferdelig forklarer, men håper dere skjønner poenget mitt :D

Min andre hund bryr seg ikke noe om støvsugeren, men kan ikke huske jeg gjorde noe spesielt med han da jeg fikk han, han bare aksepterte støvsugeren.. :P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei :P

Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

  • Like 9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Samme måte som Tonje. Jeg støvsuger og gir blaffen i hundene. :P Har hatt hund som var redd for støvsugeren hele livet, men gjorde ikke noe annet der heller, hun gikk bare ut av rommet hun når støvsugeren kom frem, og det gikk greit det også.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg aner ikke hva jeg gjør galt, men jeg har nå to hunder som har vært alt for glad i støvsugeren. Jeg begynte å støvsuge på avstand første gangen, og begge to har undersøkt støvsugeren før jeg brukte den aller første gang. Når jeg støvsuger med liten valp så støvsuger jeg som det mest naturlige i hele verden, men jeg har latt vær med å støvsuge rett i fleisen på valper mens de ennå er litt skeptiske til støvsugertrollet. Normale valper pleier å bli fort vant med rengjøringsrutiner :) Noen synes tydeligvis at støvsugere er dritkule også, slik som mine...

Lag minst mulig styr utav det, støvsug og la valpen selv finne ut at støvsuger er jo ikke noe farlig det ;)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Samme måte som Tonje her også. Hundane her er ikkje noko særleg glad i støvsugaren, men dei finner seg fint i at eg durar i veg med den. Dei får berre flytte seg eller gå i eit anna rom enn det eg og støvsugaren er i :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har og bare støvsugd ivei. Hunden min har nok ett lit unaturlig forhold til den, for han stiller seg alltid foran meg og vil at jeg skal støvsuge ham... så må alltid ta pause fra gulvet og støvsuge hunden innimellom, han elsker det:P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunden jeg overtok er redd støvsugeren, den er ekkel, så jeg ber hun gå på kjøkkenet og støvsuger stua også går jeg mot kjøkkenet og hun løper ut i stua. Jeg setter den bare på og støvsuger i vei men klemmer hun aldri mot et hjørne f.ex, noenganger steller hun seg teit til ber jeg hun flytte seg og gjør så hun tørr å gå forbi.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da min hund var liten likte hun ikke støvsugeren, jeg bare overså det og støvsugde i vei. Som voksen lå hun på gulvet og kunne ikke bry seg mindre om støvsugeren, selv ikke om den dultet borti henne :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

samme som de andre over her, å bare lat som ingenting. Min er litt skeptisk til støvsugeren, og som AnetteH så begynner jeg "i andre enden" av hvor hunden ligger, å gir plass til at han kan flytte seg til hvor jeg er ferdig, når jeg komer dit hunden er. Han har nå (etter 2,5 år) med denne metoden begynt å bli mer avslappet iforhold til dette, og vet at sofaen støvsuges sist, og at den er trygg fram til at gulvteppet under sofaen, som er nest sist, kommer til pers. Når jeg begynner der, så rusler han bare i senga si/annen plass i leiligheten. Aldri lagd noe styr ut av det ivartfall.

Kommer nok til å gjøre det samme med framtidlige hunder å, late som ingenting, å la de takle problemet selv om de er skeptiske, men gi plass, å la de flytte seg om de ønsker det =) Vi har støvsugeren stående så hunden kan sjekke den ut når som helst om den ønsker det. Har sett nok av hunden som skal "ta" støvsugerene, så er mer enn fornøyd med at de bare flytter seg å "gir plass".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei :P

Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

Her også. Samme måte hver gang, og de to siste synes støvsugeren er veeeldig morsom og må lekes med ...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Imouto er veldig flink til å hjelpe til i huset, og synes at støvsugeren bør jaktes på (det må forøvrig absolutt alt som dras langsmed gulvet). Hun var litt redd i begynnelsen, men jeg bare støvsuger i vei, og nå er jobben mer å holde henne unna. Aiko-droget må jeg flytte med støvsugeren hvis hun ligger der jeg skal støvsuge, men hun har alltid vært særdeles lite stressa. :P

Så nøkkelen er å ikke mase med det, men bare gjøre akkurat det du skal gjøre, på lik linje med å sette på en oppvaskmaskin, at vaskemaskinen sentrifugerer osv.

Litt oppmuntring på formiddagen (Kiyomi er SÅ søt som prøver å friste med tauknuta i stedet! :wub: ) :

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt oppmuntring på formiddagen (Kiyomi er SÅ søt som prøver å friste med tauknuta i stedet! :wub: ) :

Hehe, stilig. Tydelig at hun gjerne ville ha den minstes oppmerksomhet vekk fra kosten :- )

Er den ene en du passer? For du har vel bare to hunder?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hehe, stilig. Tydelig at hun gjerne ville ha den minstes oppmerksomhet vekk fra kosten :- )

Er den ene en du passer? For du har vel bare to hunder?

Neida, Kiyomi eies og elskes av Anette (beskjeden bruker "Kiyomi" her på sonen), og dette er hjemme hos dem. Men jentene våre er bestiser, så vi har dem så mye sammen som mulig. Vi er ganske stolte av at vi har tre tisper på 2, 1.5 og 1 år hvorav bare yngste og eldste bor sammen, som er så nære og kjærlige med hverandre. :wub:

Slutt på OT. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må bare vise denne *fnis* (ble så bråkete, så måtte sette på musikk (ignorer skriveleif og pysjbukse :P )) Casper digger som sagt støvsugeren, og full styrke er et must :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hahahah, så kul han er! :D

Her i huset støvsuger vi nesten ikke, men vi bruker sånne mopper. Også barberer vi jo snute, rompe, labber osv alt ettersom, så jeg vil påstå at dyret er godt vant med "motoriserte" redskaper. Føner også. Hun elsker det ikke akkurat.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Michellus

Må bare vise denne *fnis* (ble så bråkete, så måtte sette på musikk (ignorer skriveleif og pysjbukse :P )) Casper digger som sagt støvsugeren, og full styrke er et must :lol:

Hahahahhaaawwwwww :wub:

Angus hater støvsugeren litt, men det er våres feil egentlig. Vi tulla litt med han når han skulle bøse seg mot den, og siden den gangen holder han seg i sofaen når vi støvsuger med øya festa godt på støvsugeren. Jeg ville bare ignorert bikkja og bare fortsatt å støvsuge. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tok av silkehanskene og avvennet hunden fra å bråke med støvsugeren på følgende måte:

Yatzi begynte å kretse rundt støvsugeren og se litt "gira" ut i blikket. Jeg lot som ingenting og fortsatte støvsugingen som om hun ikke var der. Sto hun i veien så nærmet jeg meg bare uten å ense henne, så hun spratt unna selv.

Men ganske fort, begynte hun så en dag brått å bjeffe på støvsugeren, og DEN vanen ville jeg ikke ha noe av. Så fort hun bjeffet, rettet jeg derfor brått støvsugermunnstykket rett i mot henne og stakk det nærmere henne (ikke borti). Da skvatt hun unna som en loppe på flukt. Hun forsøkte kanskje et par ganger til å bjeffe iltert på støvsugeren, og hver gang rettet jeg da brått støvsugeren mot henne. Da stoppet hun tvert bjeffingen, og siden har det ikke kommet en lyd fra henne når jeg støvsuger...! :D

Hun kretser rundt på avstand den dag i dag, men ser ikke like "sprø" ut i øya og virker mer å ville ha kontroll på hva som skjer, enn å ville "ta den" eller bjeffe på den. Hun har gitt opp den tanken for godt virker det som, for da rettes jo "Det Onde Øyet" på monsteret mot henne! ;) Hun foretrekker at Det Monsteret holder på med sine saker på gulvet og ikke bryr seg om henne :- )

Share this post


Link to post
Share on other sites

Idag tok jeg fram støvsugeren, og Kira(den nye hunden) :D gikk nysgjerrig bort å lukta på den, jeg slo den på å hu reagerte ikke engang :D Så jeg støvsuga bare videre mens mine to små sprang å leika sammen :P

Så det var det :sweat:

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vofsen her i huset reagerer ikke så voldsomt på denne støvsugeren.

Jeg støvsuger og hun holder seg bare på avstand. Ikke noe mer mikk makk enn det :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når vi fikk Smash, støvsugde vi bare som vanlig. Han ble i overkant jaktlysten, men sambo klarte å skremme han på et eller annet vis engang(ikke med vilje). Så nå er han redd støvsugeren :rolleyes2: Men tror ikke han lider noe nød, han går som regel bare og legger seg på badet imens.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.
    • Tusen takk for gode svar!  Jeg setter stor pris på det!  Takk til @Julie123 for påminnelsen om at puddel kan ha jaktinstinkt. Det skal jeg undersøke godt når jeg ser på oppdrettere. 
    • Hei! Vi er et par som har lyst på hund av rasen border collie. Vi har erfaring med puddel, st. Bernard, svensk lapphund og corgi. Vi har passet flere, men her listet vi bare de vi har tilbrunget mer enn 1 hverdag med. Med den siste hunden vår gikk vi omtrent to timer tur tilsammen (15 min morgenen og kveld, 40 min tur, 1 t tur). For neste hund ønsker vi en som kan gå enda lenger og jeg ønsker å strekke det til omtrent 4 timer. En to timers tur fra meg, 1 halvtime kveld og morgentur og 1 t tur fra samboer (det kan være han sløyfer det noen dager) Vi ønsker også å drive med agility, spor, lydighet, kløv og kickbike. Har noen erfaringer med dette? Hvor mye vekt kan en BC bære/trekke?  Er border collie den rette rasen for oss? 
    • Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising. Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk. Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel... Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere. Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.
    • Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

      Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

       
  • Nylig opprettede emner

×