Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg skal ut og fly med hunden min!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 476
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er det jo slutt på at man må bestille billett for hund pr telefon hos Norwegian. Det er også slutt på å måtte søke om lov til å ha med hund, og dermed måtte vente på å få dette bekreftet. Nå best

Tja. Jeg har flydd utenlands med hundene mine, og betenker meg ikke med å gjøre det igjen. Både tur / retur Finland, og Estland gikk helt supert. Blir ganske sikkert Latvia på forsommern neste år.

Angstdempende det menes? BØR VIRKELIG prøves ut på forhånd på hunden i kjente omgivelser for å se hundens reaksjon på preperatet. Må likevel være obs på at hunden kan få en annen reaksjon neste gang i

Posted Images

Korleis blir hundane frakta til flyet? Er det eigar som kjem med hunden i buret bort til lasteinngangen eller blir dei kjørt saman med bagasjen på den bagasjebilen med X-antall hengarar?

Min erfaring er at det avhenger stooort av flyplass og flyselskap (jeg har flydd SAS alle ganger, forøvrig, og kun innenlands). Ved små flyplasser har jeg opplevd å få ha hunden med meg helt til gaten. Buret ble levert sammen med bagasjen når den sjekkes inn, når jeg da kom ut fra gaten og skulle på flyet sto det tomme buret vedsiden av flyet, jeg puttet hunden inni og ventet til det kom bakkemannskap og fikk selv se at de puttet hunden inn i fremre cargo. Så gikk jeg på flyet.

Ved litt større flyplasser - og litt avhengig av hvilke folk du treffer, kan hunden måtte leveres rundt halvannen time før fly. Da blir hunden først satt i et eget rom (stort sett sammen med andre dyr som skal fly) og settes ut ved flyet i varierende tid før flyet går. Da står buret stort sett alene på en tralle (hvis det ikke er flere hunder som skal med samme fly da), men i samme "toget" som resten av bagasjen (har hørt om folk som har sett hundeburet bli fraktet på samme tralle som bagasje, men jeg håper og tror det er unntak). Tror det er mulig å krangle seg til å ha med hunden til gaten på større flyplasser og, men jeg har ikke guts til det :P Dessuten har det gått bra å ikke ha det så jeg har prøvd å forholde meg rolig..

Men vil anbefale å fly fra mindre flyplasser! Syns det var mye triveligere. Vet ikke om hunden hadde det ille når han ble levert så tidlig (kan jo ikke spørre ham, men ikke noen av gangene har han opptrådd stresset og redd når jeg har fått ham tilbake, og han har ikke vært redd for flyburet i ettertid. Har som nevnt i en tidligere post flydd flere ganger), men jeg vet at JEG ikke hadde det sååå bra (hønemor, må vite), og trivdes mye mer med å ha ham med til gaten.

Har også alltid sjekket når jeg er på flyet om flyvertene kan ringe og høre om hunden er på (vel, utenom den gangen jeg satte ham på flyet selv), dette har jeg gjort selv når jeg har sett buret stå vedsiden av flyet når jeg boarder. Noen blir litt irriterte for ekstraarbeid, men de fleste har stor forståelse for det.

Videre har jeg vært lynraskt ute ved der man får hunden utlevert etter flyturen, og dette har alltid vært bra opplevelser. Hyggelige bakkemannskap som lurte på hva slags hund jeg hadde og skrøt av hvor fin og flink han er :) Hunden jeg har tatt ut av buret har vært ekstatisk, men på ingen måte redd eller preget. Så til tross for at jeg syns det er litt kjipt (spesielt tida etter innlevering) så vet jeg at jeg trygt kan fly med ham flere ganger. Min er en svært miljøsterk hund, så stoler på at han takler det. Og har jo jevnt over gode opplevelser med å fly med hund, selv om det er litt skummelt. Spesielt første gangen. Men brukte denne tråden mye når jeg mannet meg opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og tror som flere sier at det er annerledes å fly innenlands. Er liksom ikke fullt så farlig hvis man ikke mellomlander noe sted, og flyturen ikke er så lang. For meg var det verst at hun måtte sitte over 10 timer (egentlig nærmere 12-13) i buret uten å bli luftet. Spesielt med tanke på at dette ikke er en hund som er mye alene hjemme, og omtrent aldri ligger i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ikke mulig med kennel, familie eller noe som helst?

Isåfall ville jeg gått til dyrlegen og sørget for å få noe beroligende som hun sover på (sløver hodet og sansene), og som ikke bare døver kroppen mens sansene går i spinn.

Angstdempende det menes? BØR VIRKELIG prøves ut på forhånd på hunden i kjente omgivelser for å se hundens reaksjon på preperatet. Må likevel være obs på at hunden kan få en annen reaksjon neste gang igjen. Spesielt hvis det skjer mye rundt den som oppleves som belastende for hunden.

Som forberedelse for en noe usikker hund bør det heller legges i tid på tilvenning, alenetrening og aksept av buropphold med forstyrrelser.

Så vidt jeg vet så fraråder flere veterinærer å gi sløvende midler til hund uten å holde hunden under oppsyn. Når du gir dop til hund, så er det mange hunder som stresser ytterligere fordi de ikke klarer å tilstrebe kontroll.

Har man en hund som eier mener ikke har nerver til å tåle en flytur, så la vær å ta med bikkja på flytur - mener jeg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er det muligheter for å kunne gi henne noe beroligende f.eks?

Jeg mener det var slik da jeg fraktet Aradia med SAS/Spirit at det ikke var lov å gi dop..

Helt ærlig, jeg har nå flydd min lille frøken frem og tilbake til Canada, og skal ALDRI ha henne med på fly igjen. Vi mellomlandet i Frankfurt, og jeg fulgte nøye med på at baggasjen ble lastet av flyet. Hundeburet til Aisha ble kastet ut av lasterom, og rullet rundt over døren med hunden inni. Når vi da gikk til gaten ga jeg beskjed om at de skulle ringe å undersøke at alt var bra med hunden og at hun var om bord på flyet. Denne bekreftelsen fikk jeg ikke før jeg selv var ombord på flyet (tre timer senere).

Høres ut som du har hatt en kjip opplevelse, helt annerledes enn min opplevelse med Aradia..

Hun ble fraktet i en egen bil ut til flyet, hun ble tatt godt vare på og buret ble båret forsiktig ombord.. På Gardermoen ble hun så også hentet med egen bil og kjørt bort til cargoterminalen..

Så om det kan unngås, så ville jeg råde andre til å ikke fly med hundene sine!

Jeg ser ikke problemet med å fly med hund, jeg gjør det gjerne igjen etter den ene opplevelsen jeg har hatt.

Husk at det på bakken er handlingselskapet som håndterer hunden, ikke flyselskapet..

Korleis blir hundane frakta til flyet? Er det eigar som kjem med hunden i buret bort til lasteinngangen eller blir dei kjørt saman med bagasjen på den bagasjebilen med X-antall hengarar?

Det varierer fra sted til sted. På Heathrow må hunden leveres på cargoterminalen 3 timer før avreise.. (den er et godt stykke bort fra passasjerterminalene, man må ha bil)

Har man en hund som eier mener ikke har nerver til å tåle en flytur, så la vær å ta med bikkja på flytur - mener jeg!

Jeg stiller meg 100% bak dette utsagnet.

Det stemmer at de ALLTID settes i framre cargo, bekreftet fra SGS ansatte.

Jepp..

Tror nok ikke de hadde fått det så fint i 30000 fots høyde i et ikke-oppvarmet rom uten overtrykk.

Et moderne fly med trykkabin flyr jo lett såpass høyt..

Trykksatt kabin har man alltid ved flyving over 10000 fot.

Fremre del av cargorommet er oppvarmet og trykksatt, mens bakre del (som regel?) mangler oppvarming og trykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det er en viss forskjell på 737 classic og 737 next gen (både SAS og NAX har begge typer) - men det kan man finne mer ut av etterhvert :) Det er nå mest av nerdete interesse, ikke så veldig relevant for den gjennomsnittlige hundeeier :lol:

Og som det står i det originale startinnlegget i denne tråden - "Framre cargo er trykksatt og får luft direkte fra kabinen som går videre til resirkulering. Altså puster hunden din samme lufta som du puster i kabinen, og kjenner samme trykket. Det kommer også noe varme fra luftekanalene til et rom som heter "E&E-bay" (Electronics and Equipment bay). Dette rommet inneholder all elektronikken (datamaskinene etc) til flyet, og har god ventilasjon for å holde disse "darn computers" avkjølt til en hver tid. Denne varmen blir dermed avgitt gjennom det termodynamiske prinsipp inn til framre cargo, og hunden hverken fryser i hjel eller dør av oksygenmangel"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

jeg reiste nylig med fly med valpen min hun var bare 11 uker gammel.vi reiste fra gardemoen til alta dette gikk helt fint.hun var rolig og fornøyd når jeg tok henne ut av buret. hun er vant til buret bruker og gå og legge seg i det når hun er trett hjemme.jeg har ull skinn i buret dette er fint til og regulere tempraturen.er varmt selv om det skulle bli vått. jeg har reist en god del med den forrige hunden min også dette gikk alltid bra, rolig hund når vi kommer frem.jeg har kun tatt direktefly da jeg ikke har så lyst til og bytte fly når jeg har med hund men dette hadde sikkert også gått bra.er ikke så mange timer det er snakk om når man tar direkte fly mellom gardemoen og alta.vi reiser hjem ijen etter jul og da sitter hun også i bagasjen hun bjeffet helt til lukene ble lukket hun liker best og ha det mørkt i buret er nok pga. at vi måtte sette teppe over buret når vi kjørte bil i begynnelsen da hun ellers ble bilsyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Jeg må komme med et spørsmål:-)

Om 4 uker skal jeg fly fra Evenes-Stavanger for å hente en godon setter valp(tispe). Jeg skal ha den med meg i kabinen i en sånn sherpa bag.

Får jeg da "bære" rundt på henne på flyplassen før letting, eller må hun vente en spesiell plass? Og hvordan er det under fyturen?

Har aldri flydd med hund før, så må jo spørre:-)

Hun er 8 uker da jeg skal hente henne og jeg vil henne det beste :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilli reiste på fly for å komme til meg, i lasterommet, og jeg må si at jeg ikke har noe å klage på i den forbindelse. Hun var rolig og døsig da hun kom frem, buret like helt, tepper og alt lå fint inni buret. Fikk henne utlevert etter litt venting, da han som hadde transportert henne ikke klarte å løsrive seg fra henne, han sto lenge utenfor porten og snakket babyspråk prøvde å susse henne gjennom gitteret. :baby: Har ikke merket noen unoter etter flyturen, og var på forhånd ikke spesielt bekymret heller. Det er jo ikke noe mer behagelig for en valp å sitte i et bur bak i en bil som bråker og er iskald ved oppstart-der det tar varmen mye lengre tid å komme bak og inn i buret, man bråbremser, svinger, er litt harelabb over fartshumper, musikk, og alle andre mangler på komfort.

Jeg brukte SAS Cargo/Trust, og er veldig fornøyd, bruker nok de igjen dersom det skulle bli aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Men hvordan er det å få en gordon setter på 8 uker ned i en sherp bag i str. small ?? ; )

Noen som vet?

Spør oppdretteren din? Tviler på at alle gordon settere er nøyaktig samme str når er 8 uker, så det er nok best å spørre din oppdretter, som har hunden du skal ha med deg tilgjengelig og kan måle og sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg skal fly med valp i kabinen nå i mai. Har gjort det før, og har gode erfaringer med dette. Det som er nytt nå er et annet flyselskap og en lengre flytur (2 timer). Jeg bekymrer meg litt for at den lille valpen skal synes dette er lenge, men det er jo den korteste reisen jeg fant. Problemet mitt akkurat nå er bag!

Målene er: 25cm width / 41cm lenght / 26cm height

Dette står på siden (Reiser med Brussel Airlines fra Brussel til Oslo):

The bag must be:

  • leak and smell-proof
  • a soft-sided bag that can be completely stowed under the seat in front of the passenger
  • provided by the passenger (can be bought at Brussels Airlines ticketing office at Brussels Airport for €25)
  • maximum 1 bag per passenger. However, 2 or more animals are allowed in the same bag if they are familiar with each other and provided they do not exceed the total maximum weight of 8 kg, including the bag.

Det står jo at jeg kan få kjøpt en bag på flyplassen, men jeg liker å være godt forberedt :P Så hvis noen har noen tips blir jeg veldig glad :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Har lest det som står skrevet her, om flyreiser og hund. Men lurer på å sende en whippet som flyfrakt fra Bergen, via Amsterdam, til Houston. Altså en reise som er både lang og med både flybytte og uten meg i cabinen

Videre, så er det jo dette med vaksinering.

Noen som har erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest det som står skrevet her, om flyreiser og hund. Men lurer på å sende en whippet som flyfrakt fra Bergen, via Amsterdam, til Houston. Altså en reise som er både lang og med både flybytte og uten meg i cabinen

Videre, så er det jo dette med vaksinering.

Noen som har erfaringer med dette?

Send en PM til Wildah her inne, hun har reist til USA med hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 2 weeks later...

Å fly med hund!

Skrekk og gru - jeg skal ut og fly med hunden - tenker du. Evige traumer, ødelagte valper, knekte tenner og dopa hunder er fine eksempler på hva mange ferske og ikke-så-ferske hundeeiere tenker om å sende hunden sin med fly. Ofte spurt om, ofte besvart med halvsannheter og synsing.

Håper derfor at jeg med denne teksten kan avkrefte en del av mytene rundt det å reise med hund på fly. Som kilder for denne teksten har jeg flyteknikere, piloter og annet flypersonale som alle har vært svært villige til å hjelpe meg - så vel som manualer skrevet av flyselskapene selv, og nettsidene til flyselskapene.

Først og framst;

Kan jeg reise med hunden min i kabinen?
Ja. Den magiske grensen er 8 kilo, uansett om det er en 8 uker gammel Labrador eller 10 år gammel mops. Denne grensen INKLUDERER reisebaggen, som må være godkjent for transport av fly. Dette finner du hos nærmeste dyrebutikk eller veterinær, spør etter denne spesifikke typen bag/bur.

Widerøe og SAS opererer med svært like regler, dyret skal ha "nok plass", men det er ikke like strengt som ved frakt i lasterom. Du kan "stappe" dyret litt nedi, men det går på skjønn. Det viktigste er vekta - som ikke skal overskride 8 kg.

Dimensjonene SAS og Widerøe oppgir er:
Widerøe - Maksimum størrelse er L 40 x B 25 x H 20 cm.

SAS - Maksimum størrelse er L 40 x B 25 x H 23 cm.


Hos norwegian gjelder samme vektprinsippet (8 kg), mens dimensjonene er marginalt forskjellige:
Norwegian - Maksimum størrelse er L 43 x B 31 x H 20 cm.

Alle disse dimensjonene er *med en del skjønn* - du vil ikke få målt baggen på flyplassen ned til nærmeste centimeter. Jeg vil tro det korrelerer med en sherpa bag av størrelse SMALL. Hvis du har en bag som er større, vil den kunne godtas så lenge de ytre målene kan komprimeres sammen (sherpa bag'er er i "mykt stoff") uten at dyret lider av det.

Årsaken til dimensjonene er at bag'en dyret transporteres i SKAL UNDER SETET FORAN DEG som all annen håndbaggasje. Det er ikke for å være drita kjip, men fordi at dyret ditt ikke skal smelle i taket på flyet dersom det blir voldsom turbulens. Ergo skal buret ikke være større enn at det går under et normalt flysete.

PRIS på å ta med hund i kabinen intra Norge:

Widerøe og SAS: 150 kr

Norwegian: 200 kr ved betaling før ankomst på flyplass, 300kr ved betaling på flyplass.

For priser i Europa til USA, se :

http://www.wideroe.no/flyturen/kjaeledyr

https://www.norwegian.no/kundeservice/Reiseinformasjon/tilleggstjenester/

Priser er opplevd å være "a matter of debate" og kan variere noe. SAS og Widerøe opererer med priser i EURO (fastpris 20 euro) som kan variere mellom 150-160kr avhengig av styrken på euroen. Norwegian kan variere med hvilken pris de tar, selv om du kommer på flyplass.

GENERELT OM HUND I KABINEN:

Alfa omega er å ringe og bestille plass til hunden samtidig som du bestiller billetten. Det vil alltid være lurere å bestille via telefon eller direkte på flyplassen, da slike meldinger lett forsvinner på internettet. De forskjellige selskapene har varierende maksantall hunder i kabinen, her gjelder det å være tidlig ute - også før allergikerene kommer.


Om du har hund med deg telles denne som håndbaggasje, og eventuell ekstra håndbaggasje godtas ikke hos Widerøe (på papiret). Hos SAS godtas mindre vesker, mens Norwegian ikke har oppgitt noe. Vær på den sikre siden, ikke kom med trillekoffert i den ene hånda og bikkjeburet i den andre.

Som alltid varierer det med hvem som er på jobb, hvilket humør de er i og hvilken dag de har hatt. Noen godtar at bikkja stikker huet opp av baggen, andre kjefter på deg. Bruk normalt folkevett og les deg opp på hjemmesidene en ekstra gang.

Du kan ikke sitte ved nødutgang med kjæledyr i kabinen.

Kan jeg reise med hunden min i lasterommet?

Ja. Dette må også reserveres under billettbestilling - og igjen er dette lurest å gjøre over telefon, selv om det går an å legge ved notis på internett hos Widerøe.

Pris for å ha med hund i lasterommet intra Norge:

SAS og Widerøe: 225kr

Norwegian: 300-400kr

For priser i Europa og USA - se :
SK/WF: http://www.wideroe.no/flyturen/kjaeledyr

DY: https://www.norwegian.no/kundeservice/Reiseinformasjon/tilleggstjenester/

Hos Norwegian og SAS er det plass til 4 bur per flight, hos Widerøe er det plass til 2 bur. For alle flyselskaper gjelder regelen om: "buret være så stort at dyret skal kunne stå oppreist, snu seg og legge seg i en naturlig posisjon. Dersom størrelsen på buret ikke gir dyret mulighet til å stå oppreist vil vårt flyplasspersonale ikke akseptere dyr og bur for transport".

Blir hunden min behandlet pent, hva skjer etter den forsvinner bak gardinene?

Stuere er ikke ondskapsfulle mennesker, de er vanlige mennesker. Det vil si at noen bryr seg fryktelig om alle dyr som passerer gjennom på deres skift, mens andre er mer nonchalant. Gjennomgående er det at de behandler dyrene med respekt og har retningslinjer for hva de skal gjøre om det blir for kaldt eller for varmt. Hunder plasseres i skyggen om det er for varmt, de plasseres innendørs om det er for kaldt. De plasseres unna bråk og støy. Noen ganger skjer det at stuere er slørvete - og kommer hunden din tilbake med teppet liggende på ryggen og pelsen rufset til så melder du selvsagt i fra om dette. Pilotene selv tar seg noen ganger tid til å gå ned og se til dyrene de har med seg, gir de kanskje vann o.l. Det varierer med hvem som flyr / er stuer den og den dagen - så vel som hvilken dag de har hatt. We're all just humans, right?


Men har hunden min det bra der nede, under reisen? Hva opplever den?

Om hunden din er normalt skrudd sammen, ja. Hunden fraktes i framre cargorom, (hos SAS fraktes de KUN i framre cargo, usikker på hva som er standard hos Norwegian) dvs et rom som er på framre høyre side, rett foran høyre motor. Dette rommet har lys på når cargodøren er åpen, i det døra lukkes slås lyset automatisk av (endog varierer dette med flymodell, og noen ganger kan det styres fra cockpit. Men det blir offtopic geekyness). Hundene holdes i den aller framste delen av cargorommet (se bilde) hvor de holdes separat fra resten av baggasjen. De festes selvsagt godt, og de er heldige som får sitte så langt framme da det er mindre turbulens jo lengre fram i flyet du kommer.

4722477658_41f36c1266.jpg
Cargorommet, vinklet mot den siden hvor dyrene blir "holdt". Bilde "copyright" Kangerlussuaq

I vårt kalde langstrakte land kan man jo bekymre seg for hundens velbefinnende når gradestokken kryper ned rundt nullpunkt og forsåvidt nedover - det skal du ikke gjøre. Framre cargo er trykksatt og får luft direkte fra kabinen som går videre til resirkulering. Altså puster hunden din samme lufta som du puster i kabinen, og kjenner samme trykket. Det kommer også noe varme fra luftekanalene til et rom som heter "E&E-bay" (Electronics and Equipment bay). Dette rommet inneholder all elektronikken (datamaskinene etc) til flyet, og har god ventilasjon for å holde disse "darn computers" avkjølt til en hver tid. Denne varmen blir dermed avgitt gjennom det termodynamiske prinsipp inn til framre cargo, og hunden hverken fryser i hjel eller dør av oksygenmangel :D Dette utgjør bare en liten brøkdel av varmen, og på sommeren vil det naturlig nok ikke skje noe varmeutveksling. Igjen holder cargorommet samme temperatur som du har oppe i kabinen hos deg.

DSC_0007.jpg?t=1277157723
Framre cargo sirklet inn med stor rød sirkel OG pil. Bilde "copyright" Kangerlussuaq

Er det bråkete? Nei, ikke egentlig. Døra har en viss form for støydemping, og mesteparten av støyen kommer bak motorene i forhold til foran motorene. Hvis noen pleier å sitte på rad 19-20 på fly og vet hvor mye de bråker, så vil jeg estimere støynivået under cruise-height til å være ca det samme der som i cargoen.

Hvis temperaturforholdene er ekstreme vil det kunne nektes å frakte dyr i lasterom.

Direktelinker til selskapenes egne sider om frakt av dyr

SAS: http://www.sas.no/no/Alt-om-reisen/Reise-med-kjaledyr/Reise-med-kjaledyr/

NORWEGIAN: https://www.norwegian.no/kundeservice/Reiseinformasjon/levende-dyr/

WIDERØE: http://www.wideroe.no/flyturen/kjaeledyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...