Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

Skrevet

En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1098466523890

Skrevet

Kan det ha vært en tjuvparring? Jeg vet om et kull hvor hannen var 6mnd ved parringen, og det var i alle fall et uhell! Selvsagt bør man ikke med viten og vilje bruke så unge dyr i avl.

Skrevet

Det kommer jo ann på rasen hva folk finner på å gjøre. I gårdshundklubben hadde de aldri fått hatt det kullet ute, og klubben hadde aldri støttet opp under noe slikt.

Men om det er en rase hvor de ikke tester for noe, så tror jeg ikke folk tenker på hundens videre utvikling. Litt sånn "åh, han er så søt, og et prakteksemplar av rasen blabla", også tenker de ikke på at hunden ikke er ferdig i det hele tatt.

Nå vet ikke jeg hvilke rase dette gjelder, derfor er det bare spekulasjoner fra min side :D

Jeg er ikke for å bruke hannhunder i så tidlig alder. Jeg ser helst at hannen er 2 år minst, det kommer til å være et krav fra min side når Betty skal parres, fordi jeg vil se hvordan hunden utvikler ser, ikke hvordan den ser ut når den er 9 mnd. Det er greit å bestille parring tidlig osv... men jeg vil ikke love at hannen blir brukt når tiden er inne for parring, fordi hannhunden kan utvikle seg i feil retning etter min mening... :D

Skrevet

Dette er en stor rase som er langt fra ferdig utviklet før de er ett år engang. Og man kan forvente at hunder innen rasen vil forandre seg gemyttmessig ganske mye fra unghundstadiet til voksenstadiet.

Oppdretteren er medlem av raseklubben, og raseklubben har ved tidligere annledninger uttrykt at de ikke gjøre noe med saker som ikke bryter de direkte kriteriene klubben(nkk) har. Om de blir å gjøre noe i denne sammenheng kan jeg ikke si noe på.

Det er ingen krav før avl innen rasen satt av NKK.

Skrevet

Jeg vet enkelte oppdrettere av min rase bruker veldig unge hanner. Dette er oppdrettere med lang fartstid, og begrunnelsen er at hannene parrer mye bedre om de får slippe til i ung alder. Men de ser også ofte hvordan hundene ser ut til å utvikle seg enn de av oss som har mindre fartstid, og DS er også relativt godt utviklet når de rykker opp i juniorklasse. Problemet er øyelysingen, som ikke anses for å være korrekt før etter at de har fylt året. (Jeg har imidlertid ikke hørt om at hanner som ikke har deltatt på offisiell utstilling har vært brukt.) På større raser er det jo enda mer risiko, da med tanke på røntging og mentalitet.

Skrevet
Hei Benedicte, tisper skal være minimum 18mnd, det er ingen alders

begrensinger på hannhunder. Hannhunder du omtaler i mailen din er

forhåndsrønket med lovende hd resultat, hans gemytt er meget fint, og

ellers er han frisk og sunn.. Takk for oppmerksomheten, ha en fortsatt fin

dag!

Skrevet

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ER useriøst

Og jeg tror jeg jammen, om jeg ikke fant feil hjemmeside at det står at hannen er HD fri også.

*ler og rister på hodet* - dessverre så er vel gjerne de som interesserer seg for hunder av denne typen ikke spesielt nøye på bagateller som alder ved avl, og hvorvidt det er sundt og friskt osv. (ja, jeg stimatiserer for jeg har enda tilgode å møte andre enn litt spesielle mennesker med denne rasen - ehhh... ett unntak forresten).

Bare det faktum at de tar inn ørekupert hund er nok til at jeg tenker mitt - og nei, det hjelper ikke hvor den er fra - når man kontakter oppdretter i utlandet for å kjøpe valp så poengterer man at man må ha MED ører (de seriøse gjør det), og så får man de inn med ører. Siden ørekupering tradisjonelt sett (i alle fall på dobermann) ikke gjøres før ved fire måneders alder så er dette skjelden ett problem.

Men som sagt, akkurat det sier det meste om seriøsiteten for min del.

Skrevet

Må si meg enig med BP egentlig. Hvor mye vet man egentlig om mentaliteten på en 8mnd gammel hannhund? Og det spiller ingen rolle om dette er raser som stort sett kun skal fungerer som selskapshunder,de kan bli dritthunder de og...

Skrevet
Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Det var en seldig dårlig unnskyldning spør du meg. Som sagt tidligere er dette en rase som ikke er tidlig ute i utviklingen, og den linjen som denne hannen kommer fra er ikke akkurat noe superspesiell som det ikke finnes mer av og vil dø ut om hannen skulle dø i ung alder. En hanne kan man jo bruke utallige ganger så hvorfor må man være tidlig ute med å bruke han i avl :icon_cry: Det med at det er begrenset avlmatriale skjønner jeg heller ikke kan være ett argument.

Er jo flere som har hatt litt vanskligheter med å få solgt valpene sine innen rasen i år, så hvorfor da haste avgåre for å produsere valper.

Nei jeg har bare fått bekreftet mine tanker om at det faktisk ikke finnes noen god grunn for å avle på en så ung hanne.

Men hva innebærer egentlig forhåndsrøngten?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...