tulip

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,952
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    11

Om tulip

  • Rang
    MsVinegar

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Hunderase
    Grand Danois x 1

Nylige profilbesøk

13,069 profilvisninger
  1. Alle tørrfor har rundt 10% vann i seg, ellers hadde det vært stein...
  2. Piebald. Dvs hunden har minst et allel av den mest dominante hvitfaktoren i genet S. Alle andre betegnelser er fancy fargebeskrivelser tilknyttet enkeltraser/rasegrupper, og betyr som regel noe helt annet enn den genetiske koden tilsier.
  3. Og ikke for å glemme at det virker som om det har gått sport i å ikke erstatte/tilbakebetale for feil/mangler (sykdom) som dukker opp på valpen etterhvert som den vokser til. Selvsagt kan ikke en oppdretter forutse alt, men når hunden man har bet 15-25 lapper for må avlives innen ett år pga feks underutviklede nyrer og oppdretter svarer at man burde hatt livsforsikring på bikkja, ja da blir jeg rystet. Og dette gjelder ikke bare nye i gamet, jeg ser at flere og flere "old-timere" har sluttet med erstatninger.
  4. Men er du sikker på at han trenger så mye? Og hva kostet det ( har ikke sett de norske prisene) ?
  5. Hva med å se på MeatLove? Kokt/frysetørket, høy kjøtt andel. Yukon Hundeutstyr er importør.
  6. Jeg føler meg aldri utrygg, hverken med eller uten hund, så sånn sett har ikke størrelse noe å si. Men ja, endel folk viker unna pga str på bikkja mi...
  7. Nå er jeg på min tredje GD, og de har fått lange, gode turer i terreng fra de var 10-12 uker gamle. Ingen av de har hatt skjelettproblemer, alle tre er rtg fritt foran og bak. Jeg husker hvor mye pes jeg fikk fra *ekspertene* da jeg hadde min første, jeg kom til å gå henne ihjel fikk jeg høre flere ganger... Nå er det derimot normen å anbefale mye tid i terrenget fra de er små, nettopp for å styrke sener, ledd og muskulatur.
  8. Jada, størrelsen skiller og helsa er like god/ille... Men gemyttet er på ingen måte unikt på cavalieren, som var poenget mitt.
  9. Valpis/Zugo!!!!! Og beskriver en GD ganske så greitt, med unntak av at størrelsen kan skremme endel, de har plenty av det milde uttrykket.
  10. Jeg har brukt heller på hest. Å ri en uke på Finnmarksvidda med gjerde på slep er bare å glemme, myggmiddel og kraftfor blir prioritert! Vi planla alltid rutene slik at vi fikk minst to netter der hestene fikk stå i skillegjerde for rein, resterende sto de med heller. De kunne fint legge seg og gå rundtomkring, men med kortere steg og annen teknikk enn uten.
  11. Veldig. Det er hoveddødsårsaken i rasen. Jeg har endelig fått begynt på plenklipperga, det er jo rene førsteslåtten rundt huset... Bikkjene satt i et helvetes rabalder mens jeg holdt på på sørsida, og jaggu meg dukka ikke ene naboen opp og lurte på om jeg hadde vann? Eh, joda, tror da det? Skrudde på utkrana og der var det tørrt gitt. Gubben har akkurat overtatt foreldrenes hus, og har begynt grave for å drenere og det dukker opp plenty rør og kabler som ikke står i gravemeldinga... Han fikk fiksa vannet, og nå når jeg har meg drikkepause på verandaen hører jeg han bannes, dem gravde over en strømkabel! Heldigvis går fiberkabelen til internett på andre sia av veien, så han gjør bare seg selv nettløs om han graver opp sin kabel 😅
  12. Jupp, det er helt klart arvbart og man har just funnet tre gener som øker sjansene for magedreining. Man har håp om å finne flere, og det dobbeltestes nå på to gener som muligens kan beskytte mot magedreining. Veldig interessant! Man regner med at pga bygningen er det var 20% sjans for dreining, og med alle 6 alleler har man rundt 60% sjans. Ang det å avle på linjer med dreining, det er umulig å utelukke alle hunder med det på linjene, da har man ikke mer å avle på. Sånn er det med alle tilstander som ikke har enkel dominant eller ressesiv nedarving, i alle raser. Med gentest har vi fått en bedre måte å utelukke enkeltindivider på, men beholde familien for diversitetens del. Biiga er testet fri, men hun skal ikke avles på av andre årsaker.
  13. Akkurat nå venter jeg på det lovede oppholdsværet slik at bikkjene kan få kveldsmaten sin ute (en hel ryggrad hver av nyslakta geit) og jeg kan gå til åteplassen med avfallet.
  14. Iom at overlevelsesraten hos geit vil være større enn hos sau trengs færre dyr for å ha nok til "kvota" (vinterforing) og slaktevolumet vil være mindre iom at man har inntekt på melka også. De er også selvfødende, så man må ikke ha døgnvakt under kjiinga. Kji og unggeit (under 3år) smaker også *mildere* ( i mangel på et bedre ord) enn lam, så det kan erstatte kylling for de fleste. Vinn vinn. Geit er også ypperlig til pinnekjøtt, så julemiddagen er berga.
  15. Kanskje man burde bytte ut sau i skogsområder med geit? Geita holder seg ganske samlet, og de forsvarer seg mot rovdyr. Og om de jages er de både sprekere og mer utholdende enn sau, så omtrent ingen sprenges. De kommer seg ut av ur og bergsprekker selv, de gir både kjøtt og melk, og de har mye eldre avkom når de slippes i utmark. Minuset med geit er at de er innmari sosiale, så de kan forfølge turgåere i milevis, og de elsker å gnage på bark (ødelegger for hogst) og biler (må anlegges inngjerdede parkeringer i hytte- og turområder).