Heidihj

Jeg kommenterer da ingen spesielle der? Det er jo mange som har utrolig stort behov for at hundene skal springe løs i båndtvangen. Om du har helt og holdent kontroll til enhver tid, og aldri er i nærheten av vilt, kjenner jeg at det ikke er ditt hundehold som er det store problemet. Det er ganske mange andre folk der ute som er slappe på båndtvangen, men som argumenterer som bare det at de har kontroll. Jeg veit ikke hvor kontroll hver enkelt har, men båndtvang er båndtvang, og mange har hunder med et snev av viltinteresse og selvstendighet nok til å forlate både fører og sti noen sekunder.

Jeg siktet overhode til ingen spesiell da jeg skrev at de går klistra eller noe av det andre jeg skrev. Jeg kommenterte at det GENERELT er en svært slapp holdning i hundemiljøet, og jeg ser hver dag omtrent folk offer seg over båndtvangen på fb, forumer mm. Disse holdningene syns jeg svært lite om, unasett hvordan hundetype eller hvilket individ man har. Jeg kan overhode ikke si noe om enkelte soniser sin kontroll, og det har jeg ikke gjort heller. Men det ER båndtvang, og den gjelder uansett hvor mye kontroll man som hundeeier mener man her. Det er faktisk ikke mye å diskutere på det.

Jeg har overhode ingen forståelse for at folk skal ha bikkjene sine løse i skauen og på fjellet i båndtvangen. De som har hunder som er klistra til eier uansett, hva er problemet med å ha bånd på da? Og hvorfor har folk så utrolig stort behov for å la sine hunder springe løs, når det kan gå utover andre dyr? Nei.. Jeg fatter det virkelig ikke. Det å ha magebelte og bånd bør ikke være et problem. Bruk båndtvangstiden til å få hundene til å jobbe på nye måte isteden. Det er så utrolig mange måter man kan få mosjonert en hund som går i bånd. Greit nok at det er noen soniser som mener at de har fullstendig kontroll på sine hunder uansett situasjon i skogen/på fjellet, men den slappe holdninger man ser i hundemiljøene syns jeg er skremmende. Man skulle trodd at hundefolk ofte er mennesker som har forståelse og interesse for dyr og natur, men det virker som utrolig mange hundeeiere (også aktive hundefolk) syns det viktigste i denne verdenen er at akkurat sin hund får mulighet til å løpe løs og kose seg..

Gratulerer så mye med en flott gjeng ❤

Jeg har kun hatt valp en gang mens jeg bodde alene, og da hadde jeg en voksen hund i tillegg, så akkurat det med å være alene med valp for første gang skal jeg ikke si så mye om. Men jeg vil virkelig anbefale deg å se deg om etter en unghund eller en voksen omplasseringshund! Jeg har hatt tre valper og to voksne omplasseringshunder, og du verden så mye enklere jeg syns det har vært med de voksne hundene. Jeg har vært nøye med hvilke voksne hunder som ble tatt inn, og rasene var bestemt på forhånd. Individene som kom inn hit i voksen alder ble vudert og sjekket godt før jeg tok de hjem. Nå elsker jeg valper, men de siste to gangene vi har skaffa hund, har det rett og slett ikke vært så lett å skaffe valp. Det er virkelig tidkrevende mtp alenehjemmetrening osv, og det hadde ikke vi mulighet til. For oss har voksen hund vært lurt i de tilfellene Det vil jo evt være mulig for deg å få en valp ved en senere anledning, og kanskje til og med mens du har en stabil, voksen hund å ha sammen med den? Jeg syns det er stor forskjell på å ha valp alene, og valp sammen med andre hunder i hjemmet. Uansett, lykke til! Jeg har hatt både en og to hunder mens jeg har vært alene om de, og det syns jeg har vært helt greit. Så lenge man passer på å tilrettelegge dagene sine etter at du har hunder hjemme, så syns jeg ikke det var så vanskelig

Det du beskriver er akkurat det samme som Nuka var da hun var på samme alder. Jeg måtte tilslutt stoppe helt å ha hun sammen løs med andre hunder. Hun var rett og slett uflin og gikk på. Jeg begynte tidlig å ta henne bevist med til steder der det var endel hunder, gikk i boligområder i typisk hundeluftingstid osv. kun for å trene trygghet og passeringer. Mitt ønsker var at hun skulle oppleve at andre hunder ikke var skummelt, og at hun ikke trengte å hilse på eller føle seg såpass presset at hun måtte gå på noen. Kontakttrening var gull. Vi gikk også MASSE tur med andre hunder og folk, og da skulle hun selvfølgelig ikke få hilse på de, men få være trygg og ha kontroll. Som du kanskje fikk med deg, så ble Nuka aldri bra, men det var helt klart denne typen trening vi kom lengst med. Ang. bråk er det ikke uvanlig på rasen i det hele tatt at noen er mer verbale enn andre. Nuka var ekstremt bårkete, og hun kunne stå og hyle, skrike og brøle i hundegården om det var noe (kjede seg, kom hunder forbi på veien, jeg kom fra jobb, det kom mat osv). Det vi har hatt mest hell med her var at hundene ikke fikk mat før det f.eks. var stille. Begynte de å bruke snudde jeg i døra med skålene, og det fortsatte jeg helt til det ble rolig. Dette forutsetter jo egentlig at du har naboer som tåler litt lyd - for det kan ta litt tid, og da blir det bråk Ellers fikk hu tilsnakk om hun hylte og bråka når hun kjeda seg, og når hun bråka når noen gikk forbi. Kjedebråkinga dempa seg, men bråk ved at folk med hunder passerte roa seg ikke. Hun viste godt forskjell på de gangene jeg var ute og kunne snakke til hu, og de gangene jeg var inne/borte, og hun hadde "fritt frem" med bråk. Men bråk ligger helt klart på noen linjer. Kjenner godt til at hunder fra noen linjer generelt er mye mer bråkete og vokale enn hunder fra andre.

Det der tror jeg er det verste jeg hører faktisk.. Det er så mange "hundeeksperter" som mener at unge hunder av fysiske aktive raser skal holder så sykt mye i ro i unghundtia. Det ser vi gang på gang på malamuten også.. Folk skal holde unghundene så utrolig mye i ro, og de er rett og slett redd for å aktivisere de fordi enkelte hundefolk sier de kan bli overstimulerte. Det skal MYE til for at en fysisk krevende hund kan bli overstimulert av turer altså. Og dette med skader er jo heller ikke rett. Det er utrolig viktig at alle hunder uansett rase får mulighet til å få brukt seg for å utvikle rett muskulatur og koordinasjon. Nettopp derfor får valper som er så unge som 8 uker være med på turer i ulendt terreng i skogen hos meg for å utfolde seg der. Ved 7 mnd alder har jeg overhode ingen begrensninger på mine hunder når det kommer til lengde på turer (men så klart når det kommer til hardt arbeid som trekk og kløving). Aktive hunder som ikke får brukt seg blir ofte litt dritt de. Det ser man veldig på min rase (malamute - som jo har mange likhetstrekk med siberian), og mange får problemer i unghundtiden pga en understimulert og stresset hund. Og de hundene som ikke blir dritt, de kan man se blir passive og "kjedelige".. Jeg tror denne trenden med å være så himla forsiktig med hundene sine er grunnen til at endel polarhunder (sikkert andre hundetyper også) ligger på bl.a. finn.no til omplassering. Jeg ville absolutt ha droppa alt du hører om å ikke bruke hunden din, og kommet meg ut på tur med den. La den gjerne få trekke deg på tur og få bruke kroppen sin. Det er ikke farlig for en ung polarhund å få brukt seg fysisk altså, snarer tvert imot!

Jeg tok nylig over en voksen malamute hannhund. Han kan fort bli ganske voldsom, og da kan han bruke munnen og rett og slett bite. Her har løsningen vert å ha bånd på han, og rett og slett tråkke på båndet og stå der til han gir seg. Da får han ikke tak i hender og armer, samtidig som han syns det er lite kult å bli holdt nede sånn. Jeg slipper båndet etter at han roer seg litt. Om han begynner på nytt er det rett å tråkke på båndet igjen. For min hannhund tok det ikke så lang tid før dette roet seg betraktelig (men har får fremdeles tilbakefall, morroklump som han er )

❤

Jeg hadde sett på retriever jeg 😊 Hadde golden retriever før, og det var en enkel og flott hund som var med på alt av fjellturer året rundt. Pelsmessig kan en golden med mye faner slite litt med snøklumper om vinteren. Skulle jeg hatt retriever igjen, hadde jeg av de grunner sett på labrador. Ellers så tror jeg en god toller sikkert kunne ha vært veldig bra 😊 Men det kan sikkert andre her inne mer om enn meg. Har selv polarhunder, og ja, vil anbefale å ha hundegård tilgjengelig (men mange klarer seg fint uten), samt at det ikke er kult med de jaktinstingtene i forhold til å ha hunden løs. Ellers supre turhunder ❤

Tusen takk! 😊 Tusen takk! Jeg skjønner godt at det ikke er hunder for alle. Har jo et litt annet hundehold enn de fleste i forhold til gårder osv. Heldigvis glir disse nydelige hundene rett inn i våre liv ❤ Er du herfra, Siri? 😁 Helgeland er virkelig utrolig fint!

En liten oppdatering fra oss. I mai ble Mayah akutt syk, og jeg er glad jeg fort tok tegninga og skjønte at det var livmorbetennelse. Livmor og eggstokker ble fjerna, men det gikk heldigvis veldig fint. Etter en lang periode der hun ikke har fått lov til annet enn å være med på fotturer, har hun endelig nå begynt å få løpe igjen. Det setter frøkna veldig pris på <3 Ellers er det ikke de store forandringene hos oss. Vi koser oss i nydelig natur, og prøver å bruke mest mulig av fritiden utendørs sammen med hundene. Nordlandsnaturen trollbinder meg hver dag, så det er ikke vanskelig å komme seg ut akkurat Vi har også hatt lundehunden Ravn på ferie hos oss noen uker. Han er like gammel som Frost og Teemo, men fungerer utrolig fint sammen med gjengen I august kommer han nordover igjen, så da får han kose seg videre i flokken vår noen uker til. Frost har blitt veldig fin i kroppen, og han setter virkelig pris på å få arbeide litt. Han trekker og jobber utrolig bra på tur, men vi har en jobb og gjøre når det kommer til sykkel. Han trekker bra de første 1-2 km'erne når vi er alene. Det virker rett og slett som at han syns det er veldig kjedelig. Det har blitt endel sykkelturer med andre trekkhundfolk, og det syns han er veldig morsomt. Da trekker han gjerne 11-12 km. Nå som Mayah er i bedre form, får hun bli med på turer fremover. Satser på at ting løsner utover høsten. Kløving syns Frost er helt supert. I juni tok vi det første ferdighetsmerket i kløv i regi av malamuteklubben. Regner med at vi får tatt de andre også. Frost kommer til å bli en super kløvhund fremover! Nå i juli debuterte Teemo i utstillingsringen under NKK Trondheim. Jeg håpet at denne utstillingen skulle være en god opplevelse for han, og resultatmessig hadde jeg et ønske om å få en excellent. Vel, utstillinga gikk helt strålende, og vi kunne dra hjem med excellent, ck, CERT og BIM! Det var virkelig over all forventning å dra i land storcertet på vår aller første utstilling! Måtte få ei venninne til å ta et obligatorisk skrytebilde av kjekkasen da vi kom hjem:

De er så flotte begge to! Gratulerer med storcerter på Kuma, og ikke minst gratulerer som nyutdanna veterinær!

Min første hund henta jeg meg da jeg var 13 år. Etter noen år kom hund nr 2. Da hadde jeg gått ett år av min bachelor. Hund nr 3 kom i april rett før de avsluttende eksamenene av bachelorgraden Hund nr 4 og 5 har kommet mens jeg skriver masteroppgave faktisk. Min erfaring er at det meste går så lenge man er innstilt på det, og har litt peiling på hva man går til. Ingen av mine hundekjøp har jeg angret på overhode, selv om ikke tidspunktene har vært like optimale på "papiret".

Nå ble jeg veldig nysgjerrig også. Skal du ha malamuteblanding?