Gå til innhold
Hundesonen.no

Lederskapstrening/øvelser


Wheaten terrier

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke hvordan positiv straff skal kunne styrke et lederskap. Vil vel heller tro det endte opp motstatt. Det er ikke de få gangene jeg har hissa meg opp på Loke som har gitt meg hans tillit/respekt det er vel heller at jeg er konsekvent. Det som ikke er lov i dag er ikke lov i morgen heller.

Grunnen til at jeg er sterkt i mot bruk av straff for "amatører" er at jeg har svært svært liten tro på at de som bruker det alltid timer riktig og går inn med riktig tyngde etc, jeg sliter med å time et lite klikk og ser stadig konsekvensen av det i treningen (man ser det ekstremt godt i klikkertrening). På enkelte hunder merker man ikke konsekvensen av feiltimingen på andre måter enn en overdreven "hengivenhet" (les: smisking) men på andre hunder og i feil situasjon kan man plustelig ende med enda en tragisk hundeskjebne.Andre hunder igjenn bryr seg tilsynelatene ikke , men det betyr vel ikke at det er greit?

Jeg har ingen ting i mot at folk korrigerer hundene sine fysisk, men man bør vite akkurat hva man driver med.Desverre er det slik at de som kan det dårligst gjør det oftest og det er ofte de som tror det er den enkleste måten i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tror ikke at hunden ville trives bedre dersom den ble trent uten kjefting og korrigering, da (vi vet jo alle at hunder ikke blir "glad i" oss, bare for å kommentere det ;) )

Du tror vel ikke at han blir mer "glad i" (for å bruke de ordene) deg fordi du kjefter? Da skulle jeg heller tro at et blidt kroppsspråk i forbindelse med kjeft er for å dempe eier. Men at han er fornøyd med å ha regler å leve etter, det tviler jeg ikke på.. Hunder blir usikre når de må sveve rundt i sin egen boble.

Jeg tror ikke akkurat at det å få hunden til å vente på værsågod før mat, ikke sprenge seg ut av døra og sånt gjør meg til en knallgod leder, men jeg tror det er praktisk for folk at ikke hunden velter dem når den skal få mat, og at den ikke klatrer over dem på veien ut av døra.

Morsomt at en som trener etter en filosofi (klikkertrener ikke du?) hvor man stadig hevder at man kun responderer på observert atferd fordi at man ikke kan lese hva hunden tenker, skriver at "alle" veit jo at hunder ikke blir glad i oss?

Opplys meg, vær så snill.. Åssen veit "vi" at hunder ikke blir glade i oss? Hvilke undersøkelser beviser at hunder ikke blir glade i oss? Hva for slags observert atferd tilsier at hunden ikke blir glad i oss?

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Jeg syns forøvrig at lederskapsøvelsene er greie øvelser for eierene, de lærer seg å være konsekvente.. Det er også kjekt å ha hunder som ikke hiver seg i matfatet når man setter det ned, sitter når man tar på de båndet, ikke brøyter seg forbi deg i døra, ikke hiver seg ut av bilen før du tar på båndet osv.. Ikke fordi jeg ønsker å være lederen (for det er jeg bare), men fordi jeg liker å ha kontroll..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Mulig jeg har hatt kjipe hunder men jeg har aldri obeservert en atferd hos noen av mine som har gjort meg overbevist om at de er glade i meg. Sånn på den menskelige måten altså.Loke setter i aller høyeste grad pris på meg -jeg er nøkkelen til mange ressurser,og jeg innbiller meg at han føler nok en slags tilhørlighet så lenge han holder seg i mitt synsfelt når vi er ute på tur (eller meg i hans synsfelt :) ).Men glad i meg?

Jeg har aldri observert noen atferd som jeg kan si for sikkert er som følge av at hunden min er glad i meg.Men jeg har observert masse atferd som jeg kan tolke som om han er glad i meg. Han er mammadalten min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Nja, njo.. jeg ser ikke helt vitsen med å bruke straff i hele tatt. Med mindre du driver med skarptrening av hunder og på død og liv er avhengi av at den hunden gjør akkuratt det du ber den om, uansett om det hagler bomber og granater rundt deg.. Tror de færreste her inne gjør det?

Nei, men en hund har ikke vondt av rett bruk av korreksjon. Og jeg syns hunder med klare grenser er mer sikrere i det de gjør. Og noen ganger må man ha ting helt inne. Tenk deg en hund som biter på ledninger! DET kunne endt katastrofalt. Jeg ville ikke gamblet med å rose det bort. Da gjør jeg meg heller 100% sikker på at det aldri vil skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har hatt kjipe hunder men jeg har aldri obeservert en atferd hos noen av mine som har gjort meg overbevist om at de er glade i meg. Sånn på den menskelige måten altså.Loke setter i aller høyeste grad pris på meg -jeg er nøkkelen til mange ressurser,og jeg innbiller meg at han føler nok en slags tilhørlighet så lenge han holder seg i mitt synsfelt når vi er ute på tur (eller meg i hans synsfelt :) ).Men glad i meg?

Jeg har aldri observert noen atferd som jeg kan si for sikkert er som følge av at hunden min er glad i meg.Men jeg har observert masse atferd som jeg kan tolke som om han er glad i meg. Han er mammadalten min ;)

Skal vi fortsette å analysere alt rundt oss sånn?

Jeg er glad i mine foreldre fordi de "satt på ressursene" da jeg var liten, de er glade i meg fordi jeg fører deres gener videre.. Samme casen med mine søte små troll, jeg er glad i de fordi de fører mine gener videre, de er glad i meg fordi jeg kontrollerer ressursene.. Jeg knytter meg til forskjellige mennesker fordi de gir meg noe behagelig i form av samtalepartner, samhørighetsfølelse osv.. De knytter seg til meg fordi jeg gir de noe de har nytte av (som før nevnt, samtalepartner, samhørighetsfølelse osv..)

Og siden jeg ikke kan lese tanker, hverken på folk eller dyr, velger jeg å være så naiv (?) at jeg tror at hundene mine kan være glad i meg, bare på det enkle grunnlag at det ser sånn ut.. Akkurat som at jeg tror de har humor, bare fordi det ser sånn ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi fortsette å analysere alt rundt oss sånn?

Kunne ikke vært mer enig. Det blir for heftig å skulle analysere all atferd på den måten. Greit nok at vi kanskje kan si at dyra våre er mest glad i det vi måtte serverere dem, men herligheten da. Jeg velger å tro som Tone, at de er glade i meg. De viser forskjellig atferd ovenfor forskjellige mennesker. Den ene hunden min er tydlig mer glad i gubben enn i meg, selv om det er jeg som sitter på alt av ressurser fra sofa til tur og alt innimellom. Så hva har skjedd her da?

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man basere noe på observert atferd så må bør man nesten analysere det vil jeg tro..Jeg tror jo forsåvidt også at Loke er glad i meg på sitt vis. Men hvis jeg skal analysere observert atferd så koker det ned til ressurser og trygghet.

Hva med sjalusi? Loke ligger aldri i sengen min til vanlig, men hvis pus legger seg der så legger han seg demonstrativt opp på meg og tar opp hele plassen frem til det blir for varmt og han ikke orker mer...Er han sjalu?

Jonasen min som bor hos Pappaen sin aksepterer alle hunder i hele verden bare de ikke er mine. Har de en tilhørighet til meg så skal han helst sitte på fanget mitt og jage de vekk. Han har ikke fått lov til å hilse på Loke enda for jeg vet at han bare vil fyre seg opp og slikt får ikke Loke oppleve nå når han er så sårbar.

Er Jonas sjalu?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lederskaps"øvelser" (vil vel mer si regler da) her i hjemmet er viktige. Jeg mener det er viktige ting som gjør at du får en god hund. Vitige regler som vi har er blant annet: værsegod før maten, hoppe ut inn av bilen på vår kommando,gå sist ut inn døren og opp ned trappen, ligge på plass når vi sier det, ikke ligge i møblene, få mat sist, ikke spise sammen med oss, ta mat på gulvet på vår kommando... bla blabla. Dette er noen eksempler på hva vi praktiserer. Mange mener dette ikke har noe med lederskap og gjøre, og at det ikke spiller noen rolle å gjøre det, men jeg mener ihvertfall det, og jeg syns disse tingene er noen av de viktigste og mest fornuftige vi gjør i hundeholdet. Det er små ting som har stort utfall.

Skulle nesten tro at du skrev om mine "regler" her. Det nettopp sånn vi praktiserer det her i heimen. Og om man kaller det for lederskap, regler eller Per eller Pål har egentlig ikke så stor betydning..

men jeg og synes det er viktig å ha desse "grunnreglene" for å få et godt hundehold, både for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at en som trener etter en filosofi (klikkertrener ikke du?) hvor man stadig hevder at man kun responderer på observert atferd fordi at man ikke kan lese hva hunden tenker, skriver at "alle" veit jo at hunder ikke blir glad i oss?

Opplys meg, vær så snill.. Åssen veit "vi" at hunder ikke blir glade i oss? Hvilke undersøkelser beviser at hunder ikke blir glade i oss? Hva for slags observert atferd tilsier at hunden ikke blir glad i oss?

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Jo, jeg klikkertrener. Men det vil jo ikke si at jeg er en fantast som blindt tror på alt jeg blir fortalt. Eksempelvis tror jeg på et forhold mellom menneske og hund, ikke akkurat en rangstige som jeg er livredd hunden skal klatre på, men ett eller annet. Det skal jo ikke en ekte klikkertrener gjøre :(

For alt jeg veit: Hunden min er kanskje glad i meg (fantastisk tanke). Men jeg TROR ikke at hun er det, for hun er et dyr. Og etter hva jeg tror så har ikke dyr følelser som "glad i," "trist" osv. Da hadde de ikke klart seg i naturen, ikke at en vanlig hund hadde gjort det sånn helt plutselig, men.. Dersom noen kan komme og bevise at hunder har slike følelser, så er det helt greit. Jeg bare tror ikke at hun er glad i meg på samme måten som et menneske kan være glad i meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at de er glade i menneskene sine på samme måte som mennesker er glade i hverandre (det håper jeg virkelig ikke at de er, folk er svært ustabilt "glad i" andre), men her var det snakk om at man visste at hunder ikke var glade i folk.. Og det er like lite vitenskapelige bevis for at hunder ikke kan bli glad i folk, som det er bevis for at de kan bli glade i folk.. Og da står vi igjen med å tro, ikke å vite.. Jeg tror hunder kan bli glade i folk, jeg veit ikke, og det står dere selvsagt fritt til å tro noe annet.. Siden dere veit det like lite som jeg.. Men hvis noen kan hoste opp med et slags bevis for at man veit at hunder ikke blir glade i folk, vil jeg gjerne se det, sånn at jeg og kan slutte å tro..

Og ja Loke, jeg tror det er en form for sjalusi.. Hva utløser sjalusi hos folk? At de er usikre på sin posisjon hos vedkommende som utløser sjalusien.. Sjalusi er, om vi skal analysere videre, vel bare en form for ressursforsvar? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men en hund har ikke vondt av rett bruk av korreksjon. Og jeg syns hunder med klare grenser er mer sikrere i det de gjør. Og noen ganger må man ha ting helt inne. Tenk deg en hund som biter på ledninger! DET kunne endt katastrofalt. Jeg ville ikke gamblet med å rose det bort. Da gjør jeg meg heller 100% sikker på at det aldri vil skje igjen.

Her holder det med Nei?? Hva type korreksjon tenker du på? klyp i øret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at de er glade i menneskene sine på samme måte som mennesker er glade i hverandre (det håper jeg virkelig ikke at de er, folk er svært ustabilt "glad i" andre), men her var det snakk om at man visste at hunder ikke var glade i folk.. Og det er like lite vitenskapelige bevis for at hunder ikke kan bli glad i folk, som det er bevis for at de kan bli glade i folk.. Og da står vi igjen med å tro, ikke å vite.. Jeg tror hunder kan bli glade i folk, jeg veit ikke, og det står dere selvsagt fritt til å tro noe annet.. Siden dere veit det like lite som jeg.. Men hvis noen kan hoste opp med et slags bevis for at man veit at hunder ikke blir glade i folk, vil jeg gjerne se det, sånn at jeg og kan slutte å tro..

Legg merke til blunkesmilyen min som står bakerst der, da :( Hehe.. Noe av grunnen til at jeg også skrev at vi ikke "vet" (tror, håper eller hva vi skal si) var at dersom man skriver at "hunden min er sjalu på den andre hunden min" eller lignende her inne og på andre forumer, så kommer det gjerne en gjeng som skal korrigere deg for å bruke menneskelige uttrykk og følelser på en hund, og.. Kanskje det var en dum måte å avklare det på.

Nei, jeg aner ikke om hun er glad i meg eller ikke! Selvfølgelig vil jeg alltid leve i håpet, hehe.. Det hadde jo vært flott om det en gang var sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg merke til blunkesmilyen min som står bakerst der, da :wub: Hehe.. Noe av grunnen til at jeg også skrev at vi ikke "vet" (tror, håper eller hva vi skal si) var at dersom man skriver at "hunden min er sjalu på den andre hunden min" eller lignende her inne og på andre forumer, så kommer det gjerne en gjeng som skal korrigere deg for å bruke menneskelige uttrykk og følelser på en hund, og.. Kanskje det var en dum måte å avklare det på.

Nei, jeg aner ikke om hun er glad i meg eller ikke! Selvfølgelig vil jeg alltid leve i håpet, hehe.. Det hadde jo vært flott om det en gang var sånn.

Vel, jeg syns ikke man skal menneskeliggjøre hunder jeg heller, grunnen til at jeg liker de er jo nettopp fordi de er hunder, sant :D (jeg syns forøvrig det er greit å bruke "menneskelige bilder" om det hjelper på å forklare atferd så folk skjønner det)

Men å gå ut fra at de ikke føler eller tenker fordi vi ikke kan kikke inn i hodene deres, blir for meg en svært kaldt måte å forholde seg til hundene mine på, ihvertfall.. Jeg velger å tro at de kan bli glade i mennesker, bare fordi at det ser sånn ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle,

Jeg er veldig enig med 2ne her, at det er kaldt å tenke at hundene IKKE er glad i sin eier (i alle fall de av eierne som er glade i dem tilbake igjen).

Joda, man sier jo at hunder selvsagt føler ting annerledes enn det vi gjør, de oppfatter verden og livet på en helt annen måte - men de er jo ikke gullfisker fordet.. De har mer en noen sekunders hukommelse, de assosierer ting med hendelser (positive og negative), de har absolutt en egen vilje, og det er klart at de ha tydelige preferanser på ting de liker og ikke liker.

Men en menneskelig følelse som det ikke finnes tvil om at de kan kjenne er absolutt SAVN. De kan savne eieren sin når den er på jobb eller kompishund som plutselig har blitt borte, etc. Min eldste tispe bodde sammen med sin mor de første 6-7 årene av sitt liv, de levde sammen, sov i samme seng, passet på hverandre på tur, fant hverandre hvis den ene gikk litt for langt vekk, etc.

Når "mor" døde gikk "barnet" i mange, mange dager og lette etter henne - ute og inne.

Når hun kom hjem fra tur løøøp hun glad inn på soverommet og kikket i hundesengen. Hun visste jo at "mor" ikke hadde vært med på turen, men JEG tror at hun ventet seg å finne "mor" i sengen - hver dag.

Men tilbake til topic - lederskapsøvelser. Et litt dårlig ord, da det føles litt sånn "JEG er sjefen"/Nordenstam-aktig.. Men jeg tror det er mye enklere enn som så. Som også nevnt her - det er de små tingene man gjør i hverdagen som viser hunden (forsåvidt også barna) at man er "sjefen". På lik linje som på en arb.plass. Sjefen tar ansvar for det som skjer - setter igang og stopper. Den har frie rettigheter til å gjøre som den vil med sine "undersåtter", men for å bli respektert må dette selvsagt ikke misbrukes.

Vi med pels-raser får mye "gratis" på den fronten bare ved at vi begynner tidlig å venne hunden til å underkaste seg all form for stell - vi børster, legger de ned på rygg, man napper i ørene, klipper pelsen både her og der, man forlanger at de skal ligge blikkstille i lange perioder for å bare godta at man gjør dette med dem. Av og til kan det til og med gjøre vondt - men likefullt skal hunden ligge stille og godta det.

Dette kan vi mennesker få til å lære enhver hund - men ikke sjangs at en lederhund i en flokk skulle kunne få til det samme - uten alvorlige trusler mot den liggende hundens velvære (dvs stå over, snerre/knurre og true). VI får til dette med list, godbiter, og kanskje litt stemmebruk. Hunden godtar ikke dette fordi den er redd for sitt liv - den gjør det fordi den har respekt for eieren (og noen få som faktisk bare liker det..).

Om mine hunder er glade i meg - ja det håper jeg innerlig. Hvis jeg skulle blir overbevist om det motsatte så får de flytte et annet sted..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...