Lederskapstrening/øvelser

[Mud]

Jeg skjønner ikke hvordan positiv straff skal kunne styrke et lederskap. Vil vel heller tro det endte opp motstatt. Det er ikke de få gangene jeg har hissa meg opp på Loke som har gitt meg hans tillit/respekt det er vel heller at jeg er konsekvent. Det som ikke er lov i dag er ikke lov i morgen heller.

Grunnen til at jeg er sterkt i mot bruk av straff for "amatører" er at jeg har svært svært liten tro på at de som bruker det alltid timer riktig og går inn med riktig tyngde etc, jeg sliter med å time et lite klikk og ser stadig konsekvensen av det i treningen (man ser det ekstremt godt i klikkertrening). På enkelte hunder merker man ikke konsekvensen av feiltimingen på andre måter enn en overdreven "hengivenhet" (les: smisking) men på andre hunder og i feil situasjon kan man plustelig ende med enda en tragisk hundeskjebne.Andre hunder igjenn bryr seg tilsynelatene ikke , men det betyr vel ikke at det er greit?

Jeg har ingen ting i mot at folk korrigerer hundene sine fysisk, men man bør vite akkurat hva man driver med.Desverre er det slik at de som kan det dårligst gjør det oftest og det er ofte de som tror det er den enkleste måten i tillegg.

[Guest 2ne]

Du tror ikke at hunden ville trives bedre dersom den ble trent uten kjefting og korrigering, da (vi vet jo alle at hunder ikke blir "glad i" oss, bare for å kommentere det )

Du tror vel ikke at han blir mer "glad i" (for å bruke de ordene) deg fordi du kjefter? Da skulle jeg heller tro at et blidt kroppsspråk i forbindelse med kjeft er for å dempe eier. Men at han er fornøyd med å ha regler å leve etter, det tviler jeg ikke på.. Hunder blir usikre når de må sveve rundt i sin egen boble.

Jeg tror ikke akkurat at det å få hunden til å vente på værsågod før mat, ikke sprenge seg ut av døra og sånt gjør meg til en knallgod leder, men jeg tror det er praktisk for folk at ikke hunden velter dem når den skal få mat, og at den ikke klatrer over dem på veien ut av døra.

Morsomt at en som trener etter en filosofi (klikkertrener ikke du?) hvor man stadig hevder at man kun responderer på observert atferd fordi at man ikke kan lese hva hunden tenker, skriver at "alle" veit jo at hunder ikke blir glad i oss?

Opplys meg, vær så snill.. Åssen veit "vi" at hunder ikke blir glade i oss? Hvilke undersøkelser beviser at hunder ikke blir glade i oss? Hva for slags observert atferd tilsier at hunden ikke blir glad i oss?

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Jeg syns forøvrig at lederskapsøvelsene er greie øvelser for eierene, de lærer seg å være konsekvente.. Det er også kjekt å ha hunder som ikke hiver seg i matfatet når man setter det ned, sitter når man tar på de båndet, ikke brøyter seg forbi deg i døra, ikke hiver seg ut av bilen før du tar på båndet osv.. Ikke fordi jeg ønsker å være lederen (for det er jeg bare), men fordi jeg liker å ha kontroll..

[Mud]

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Mulig jeg har hatt kjipe hunder men jeg har aldri obeservert en atferd hos noen av mine som har gjort meg overbevist om at de er glade i meg. Sånn på den menskelige måten altså.Loke setter i aller høyeste grad pris på meg -jeg er nøkkelen til mange ressurser,og jeg innbiller meg at han føler nok en slags tilhørlighet så lenge han holder seg i mitt synsfelt når vi er ute på tur (eller meg i hans synsfelt ).Men glad i meg?

Jeg har aldri observert noen atferd som jeg kan si for sikkert er som følge av at hunden min er glad i meg.Men jeg har observert masse atferd som jeg kan tolke som om han er glad i meg. Han er mammadalten min

[Kinge]

Grunnen til at hunder knyttes til oss er vel så enkelt som at vi sitter på resursene...(mat,ros,kontakt,godbiter,frihet osv.) Spesielt viss du trener NF/PS da blir det jo fort litt smisking for å unngå PS...

[Guest Vicky]

Nja, njo.. jeg ser ikke helt vitsen med å bruke straff i hele tatt. Med mindre du driver med skarptrening av hunder og på død og liv er avhengi av at den hunden gjør akkuratt det du ber den om, uansett om det hagler bomber og granater rundt deg.. Tror de færreste her inne gjør det?

Nei, men en hund har ikke vondt av rett bruk av korreksjon. Og jeg syns hunder med klare grenser er mer sikrere i det de gjør. Og noen ganger må man ha ting helt inne. Tenk deg en hund som biter på ledninger! DET kunne endt katastrofalt. Jeg ville ikke gamblet med å rose det bort. Da gjør jeg meg heller 100% sikker på at det aldri vil skje igjen.

[Guest 2ne]

Mulig jeg har hatt kjipe hunder men jeg har aldri obeservert en atferd hos noen av mine som har gjort meg overbevist om at de er glade i meg. Sånn på den menskelige måten altså.Loke setter i aller høyeste grad pris på meg -jeg er nøkkelen til mange ressurser,og jeg innbiller meg at han føler nok en slags tilhørlighet så lenge han holder seg i mitt synsfelt når vi er ute på tur (eller meg i hans synsfelt ).Men glad i meg?

Jeg har aldri observert noen atferd som jeg kan si for sikkert er som følge av at hunden min er glad i meg.Men jeg har observert masse atferd som jeg kan tolke som om han er glad i meg. Han er mammadalten min

Skal vi fortsette å analysere alt rundt oss sånn?

Jeg er glad i mine foreldre fordi de "satt på ressursene" da jeg var liten, de er glade i meg fordi jeg fører deres gener videre.. Samme casen med mine søte små troll, jeg er glad i de fordi de fører mine gener videre, de er glad i meg fordi jeg kontrollerer ressursene.. Jeg knytter meg til forskjellige mennesker fordi de gir meg noe behagelig i form av samtalepartner, samhørighetsfølelse osv.. De knytter seg til meg fordi jeg gir de noe de har nytte av (som før nevnt, samtalepartner, samhørighetsfølelse osv..)

Og siden jeg ikke kan lese tanker, hverken på folk eller dyr, velger jeg å være så naiv (?) at jeg tror at hundene mine kan være glad i meg, bare på det enkle grunnlag at det ser sånn ut.. Akkurat som at jeg tror de har humor, bare fordi det ser sånn ut

[Margrete]

Skal vi fortsette å analysere alt rundt oss sånn?

Kunne ikke vært mer enig. Det blir for heftig å skulle analysere all atferd på den måten. Greit nok at vi kanskje kan si at dyra våre er mest glad i det vi måtte serverere dem, men herligheten da. Jeg velger å tro som Tone, at de er glade i meg. De viser forskjellig atferd ovenfor forskjellige mennesker. Den ene hunden min er tydlig mer glad i gubben enn i meg, selv om det er jeg som sitter på alt av ressurser fra sofa til tur og alt innimellom. Så hva har skjedd her da?

Mvh

Margrete

[Mud]

Skal man basere noe på observert atferd så må bør man nesten analysere det vil jeg tro..Jeg tror jo forsåvidt også at Loke er glad i meg på sitt vis. Men hvis jeg skal analysere observert atferd så koker det ned til ressurser og trygghet.

Hva med sjalusi? Loke ligger aldri i sengen min til vanlig, men hvis pus legger seg der så legger han seg demonstrativt opp på meg og tar opp hele plassen frem til det blir for varmt og han ikke orker mer...Er han sjalu?

Jonasen min som bor hos Pappaen sin aksepterer alle hunder i hele verden bare de ikke er mine. Har de en tilhørighet til meg så skal han helst sitte på fanget mitt og jage de vekk. Han har ikke fått lov til å hilse på Loke enda for jeg vet at han bare vil fyre seg opp og slikt får ikke Loke oppleve nå når han er så sårbar.

Er Jonas sjalu?

[Ricco]

lederskaps"øvelser" (vil vel mer si regler da) her i hjemmet er viktige. Jeg mener det er viktige ting som gjør at du får en god hund. Vitige regler som vi har er blant annet: værsegod før maten, hoppe ut inn av bilen på vår kommando,gå sist ut inn døren og opp ned trappen, ligge på plass når vi sier det, ikke ligge i møblene, få mat sist, ikke spise sammen med oss, ta mat på gulvet på vår kommando... bla blabla. Dette er noen eksempler på hva vi praktiserer. Mange mener dette ikke har noe med lederskap og gjøre, og at det ikke spiller noen rolle å gjøre det, men jeg mener ihvertfall det, og jeg syns disse tingene er noen av de viktigste og mest fornuftige vi gjør i hundeholdet. Det er små ting som har stort utfall.

Skulle nesten tro at du skrev om mine "regler" her. Det nettopp sånn vi praktiserer det her i heimen. Og om man kaller det for lederskap, regler eller Per eller Pål har egentlig ikke så stor betydning..

men jeg og synes det er viktig å ha desse "grunnreglene" for å få et godt hundehold, både for hund og eier.

[Mirai]

Morsomt at en som trener etter en filosofi (klikkertrener ikke du?) hvor man stadig hevder at man kun responderer på observert atferd fordi at man ikke kan lese hva hunden tenker, skriver at "alle" veit jo at hunder ikke blir glad i oss?

Opplys meg, vær så snill.. Åssen veit "vi" at hunder ikke blir glade i oss? Hvilke undersøkelser beviser at hunder ikke blir glade i oss? Hva for slags observert atferd tilsier at hunden ikke blir glad i oss?

For, jeg er sikker på at minst 3 av mine 4 hunder har vært glad i meg.. Basert på observert atferd, liksom..

Jo, jeg klikkertrener. Men det vil jo ikke si at jeg er en fantast som blindt tror på alt jeg blir fortalt. Eksempelvis tror jeg på et forhold mellom menneske og hund, ikke akkurat en rangstige som jeg er livredd hunden skal klatre på, men ett eller annet. Det skal jo ikke en ekte klikkertrener gjøre

For alt jeg veit: Hunden min er kanskje glad i meg (fantastisk tanke). Men jeg TROR ikke at hun er det, for hun er et dyr. Og etter hva jeg tror så har ikke dyr følelser som "glad i," "trist" osv. Da hadde de ikke klart seg i naturen, ikke at en vanlig hund hadde gjort det sånn helt plutselig, men.. Dersom noen kan komme og bevise at hunder har slike følelser, så er det helt greit. Jeg bare tror ikke at hun er glad i meg på samme måten som et menneske kan være glad i meg.

[Guest 2ne]

Jeg har ikke sagt at de er glade i menneskene sine på samme måte som mennesker er glade i hverandre (det håper jeg virkelig ikke at de er, folk er svært ustabilt "glad i" andre), men her var det snakk om at man visste at hunder ikke var glade i folk.. Og det er like lite vitenskapelige bevis for at hunder ikke kan bli glad i folk, som det er bevis for at de kan bli glade i folk.. Og da står vi igjen med å tro, ikke å vite.. Jeg tror hunder kan bli glade i folk, jeg veit ikke, og det står dere selvsagt fritt til å tro noe annet.. Siden dere veit det like lite som jeg.. Men hvis noen kan hoste opp med et slags bevis for at man veit at hunder ikke blir glade i folk, vil jeg gjerne se det, sånn at jeg og kan slutte å tro..

Og ja Loke, jeg tror det er en form for sjalusi.. Hva utløser sjalusi hos folk? At de er usikre på sin posisjon hos vedkommende som utløser sjalusien.. Sjalusi er, om vi skal analysere videre, vel bare en form for ressursforsvar?

[Kinge]

Nei, men en hund har ikke vondt av rett bruk av korreksjon. Og jeg syns hunder med klare grenser er mer sikrere i det de gjør. Og noen ganger må man ha ting helt inne. Tenk deg en hund som biter på ledninger! DET kunne endt katastrofalt. Jeg ville ikke gamblet med å rose det bort. Da gjør jeg meg heller 100% sikker på at det aldri vil skje igjen.

Her holder det med Nei?? Hva type korreksjon tenker du på? klyp i øret?

[Mirai]

Jeg har ikke sagt at de er glade i menneskene sine på samme måte som mennesker er glade i hverandre (det håper jeg virkelig ikke at de er, folk er svært ustabilt "glad i" andre), men her var det snakk om at man visste at hunder ikke var glade i folk.. Og det er like lite vitenskapelige bevis for at hunder ikke kan bli glad i folk, som det er bevis for at de kan bli glade i folk.. Og da står vi igjen med å tro, ikke å vite.. Jeg tror hunder kan bli glade i folk, jeg veit ikke, og det står dere selvsagt fritt til å tro noe annet.. Siden dere veit det like lite som jeg.. Men hvis noen kan hoste opp med et slags bevis for at man veit at hunder ikke blir glade i folk, vil jeg gjerne se det, sånn at jeg og kan slutte å tro..

Legg merke til blunkesmilyen min som står bakerst der, da Hehe.. Noe av grunnen til at jeg også skrev at vi ikke "vet" (tror, håper eller hva vi skal si) var at dersom man skriver at "hunden min er sjalu på den andre hunden min" eller lignende her inne og på andre forumer, så kommer det gjerne en gjeng som skal korrigere deg for å bruke menneskelige uttrykk og følelser på en hund, og.. Kanskje det var en dum måte å avklare det på.

Nei, jeg aner ikke om hun er glad i meg eller ikke! Selvfølgelig vil jeg alltid leve i håpet, hehe.. Det hadde jo vært flott om det en gang var sånn.

[Guest 2ne]

Legg merke til blunkesmilyen min som står bakerst der, da Hehe.. Noe av grunnen til at jeg også skrev at vi ikke "vet" (tror, håper eller hva vi skal si) var at dersom man skriver at "hunden min er sjalu på den andre hunden min" eller lignende her inne og på andre forumer, så kommer det gjerne en gjeng som skal korrigere deg for å bruke menneskelige uttrykk og følelser på en hund, og.. Kanskje det var en dum måte å avklare det på.

Nei, jeg aner ikke om hun er glad i meg eller ikke! Selvfølgelig vil jeg alltid leve i håpet, hehe.. Det hadde jo vært flott om det en gang var sånn.

Vel, jeg syns ikke man skal menneskeliggjøre hunder jeg heller, grunnen til at jeg liker de er jo nettopp fordi de er hunder, sant (jeg syns forøvrig det er greit å bruke "menneskelige bilder" om det hjelper på å forklare atferd så folk skjønner det)

Men å gå ut fra at de ikke føler eller tenker fordi vi ikke kan kikke inn i hodene deres, blir for meg en svært kaldt måte å forholde seg til hundene mine på, ihvertfall.. Jeg velger å tro at de kan bli glade i mennesker, bare fordi at det ser sånn ut

[SusanneL]

Hei alle,

Jeg er veldig enig med 2ne her, at det er kaldt å tenke at hundene IKKE er glad i sin eier (i alle fall de av eierne som er glade i dem tilbake igjen).

Joda, man sier jo at hunder selvsagt føler ting annerledes enn det vi gjør, de oppfatter verden og livet på en helt annen måte - men de er jo ikke gullfisker fordet.. De har mer en noen sekunders hukommelse, de assosierer ting med hendelser (positive og negative), de har absolutt en egen vilje, og det er klart at de ha tydelige preferanser på ting de liker og ikke liker.

Men en menneskelig følelse som det ikke finnes tvil om at de kan kjenne er absolutt SAVN. De kan savne eieren sin når den er på jobb eller kompishund som plutselig har blitt borte, etc. Min eldste tispe bodde sammen med sin mor de første 6-7 årene av sitt liv, de levde sammen, sov i samme seng, passet på hverandre på tur, fant hverandre hvis den ene gikk litt for langt vekk, etc.

Når "mor" døde gikk "barnet" i mange, mange dager og lette etter henne - ute og inne.

Når hun kom hjem fra tur løøøp hun glad inn på soverommet og kikket i hundesengen. Hun visste jo at "mor" ikke hadde vært med på turen, men JEG tror at hun ventet seg å finne "mor" i sengen - hver dag.

Men tilbake til topic - lederskapsøvelser. Et litt dårlig ord, da det føles litt sånn "JEG er sjefen"/Nordenstam-aktig.. Men jeg tror det er mye enklere enn som så. Som også nevnt her - det er de små tingene man gjør i hverdagen som viser hunden (forsåvidt også barna) at man er "sjefen". På lik linje som på en arb.plass. Sjefen tar ansvar for det som skjer - setter igang og stopper. Den har frie rettigheter til å gjøre som den vil med sine "undersåtter", men for å bli respektert må dette selvsagt ikke misbrukes.

Vi med pels-raser får mye "gratis" på den fronten bare ved at vi begynner tidlig å venne hunden til å underkaste seg all form for stell - vi børster, legger de ned på rygg, man napper i ørene, klipper pelsen både her og der, man forlanger at de skal ligge blikkstille i lange perioder for å bare godta at man gjør dette med dem. Av og til kan det til og med gjøre vondt - men likefullt skal hunden ligge stille og godta det.

Dette kan vi mennesker få til å lære enhver hund - men ikke sjangs at en lederhund i en flokk skulle kunne få til det samme - uten alvorlige trusler mot den liggende hundens velvære (dvs stå over, snerre/knurre og true). VI får til dette med list, godbiter, og kanskje litt stemmebruk. Hunden godtar ikke dette fordi den er redd for sitt liv - den gjør det fordi den har respekt for eieren (og noen få som faktisk bare liker det..).

Om mine hunder er glade i meg - ja det håper jeg innerlig. Hvis jeg skulle blir overbevist om det motsatte så får de flytte et annet sted..

Susanne