Gå til innhold
Hundesonen.no

Et enkelt spørsmål om hundens klør


Inustaff

Recommended Posts

Den forrige oppdretter hadde fjernet denne 5 kloen helt bort.Det var bare et arr igjen.

Denne hunden har kloen...

Jeg har ikke tenkt så mye over det,men kom plutselig på..HVORFOR?eller hvorfor ikke ha den der?

Er det noe som skal gjøres?Eller skal den være der?

Okei,hunden er jo født med den,så jeg regner med at den hører til,men desto rarere å fjerne den??

Har deres den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster har sine ulveklør ja. Grunnen til at noen fjerner de er fordi de vil unngå at de blir revet av på jakt f.eks. Det kan hende noen gjør det for skjønnhetens skyld, men har ikke hørt noe om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt hvorfor de fjerne ulvkloen. Må være j*vli vondt å få den revet av. Feks i skogen ol. Særlig om det er en jakthund som er mye i skogen. Den vanligdagse hund som tusler bortover veien har vel ikke vondt av å ha den der. Og de aller fleste har uleklørne sine, men jeg skjønner poenget hvorfor folk velger å ta dem bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjerne at Felix sin ulveklo skulle vært fjærnet, det danner seg nemmelig klumper mellom poten og ulvekloen :mellow: Det gjelder jo ikke de fleste hunder da men. Jeg skjønner godt hvorfor den blir fjærnet på jakthunder o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vært vanlig på min rase også, men tror de fleste har gått mer og mer bort fra det. Det med faren for skader tror jeg er sterkt overdrevet. Er man engstelig for det, kan man heller teipe kloa når hunden skal arbeide i ulendt terreng.

Mine to første hadde fått fjernet sine, den jeg har nå har fått beholde dem. Ingen problemer så langt. Hun har revet av seg ei anna klo, men hun skal da få beholde alle tærne sine for det...

Tror faktisk ikke det er lov å fjerne ulveklør på små valper, om man leser loven nøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som SKAL ha sine ulveklør i behold, doble bak til og med. Det hender sågar de kommer med doble foran også. Jeg har svært sjelden hørt om briarder som har skadet sine ulveklør, og mine (til nå 4 stk) har aldri hatt skader eller andre problemer med dette.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er lovlig å fjerne ulveklør (og sporer...ble plutselig litt usikker på hva de kalles for forran og bak..). Oppdretter kan selv klippe disse av før valpene blir noen dager gamle, etter at de har vokst litt må dette gjøres hos veterinær.

Veldig mange (er fristet til å si de fleste) hundejørere som driver aktivt/konkurranse fjerner disse på sine hunder da de kommer i veien for potesokker og kan skades i hard skaresnø. En opprevet ulveklo er ikke noe vakkert syn, men hender heldigvis ikke ofte på en vanlig aktiv familiehund. Huskyen min har ulveklørne på forbena i behold, og hun er den eneste hunden jeg har sett som virkelig bruker de aktivt. Hun klatrer med de og har bruker de for å holde seg fast, er en utrolig styrke i de... Men, hadde oppdretteren vært hjemme når hun ble født så hadde de blitt fjernet.

Lille aussievalpen har også ulveklør på forbena, men de bare henger der.. hehe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en med ulveklør og en uten.Minstemann har sine og har lettere for å holde fast i ting.......til storebrors ergelse ta han bruker mye lengere tid på å spise bein osv.Ser at minstemann har en tendens til å bli litt sår rundt kloa når han er ute på tur og løper løs,men han bruker de til å gripe,hadde jeg sett at han ikke brukte de ville jeg kanskje vurdert å opperert de bort fordi de lett kan bli revet av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...