Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetoder


SoppenCamilla

Recommended Posts

Da tenkte jeg at jeg kunne prøve å dra igang en diskusjon sånn uten å bli flådd og solgt til pølsemakeren. :rolleyes: Det jeg lurte på da, var hvordan dere trener/har trent opp hunden deres? Jeg veit jo at det er mange som bruker klikker og diverse, men jeg er da en av de som ikke har det sånn. Jeg er en av de som har oppvokst med den enkle metoden at gjør hunden nor bra, får den ros, og gjør den noe som ikke er så bra, så tar vi den i nakkeskinnet. Det er ikke lenge siden jeg hørte om klikker, og at jeg innså på ordentlig at andre treningsmetoder også funker!

Så da lurer jeg på; hvilke metoder bruker/har dere brukt for å oppdra hunden/hundene deres? Hva synes dere evt. om den 'gode, gamle' metoden; å ta hunden i nakken når den gjør noe ulovlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenkte jeg at jeg kunne prøve å dra igang en diskusjon sånn uten å bli flådd og solgt til pølsemakeren. :rolleyes:

Uhm Camilla-Joy, hvis du skal ha en "pølsemakerløs" diskusjon så tror jeg det er best dette temaet flyttes opp til hundesonen under "trening og lydighet" eller noe sånt.. I hundediskusjoner er det lov med høy temperatur som kan kanskje være elefanthud-krevende..

Artig tema - men jeg er usikker på om du egentlig vil ha den her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm Camilla-Joy, hvis du skal ha en "pølsemakerløs" diskusjon så tror jeg det er best dette temaet flyttes opp til hundesonen under "trening og lydighet" eller noe sånt.. I hundediskusjoner er det lov med høy temperatur som kan kanskje være elefanthud-krevende..

Artig tema - men jeg er usikker på om du egentlig vil ha den her!

Ja, du må jo for all del ikke tro at jeg mente det som ironi.. :)

Jeg satte nok temaet her helt bevisst, og er forberedt på det meste, selv om det kanskje ikke virker sånn. Jeg får vel be deg se bort ifra den første setninga der, og konsentrere deg om det andre da.

...og kanskje, hvis vi alle er heldige nå, så slutter jeg med ironien, og vi slipper flere misforståelser.

... og bare sånn for opplysningens skyld, så har elefanter noen cm med hud, men de kjenner det allikevel hvis en flue setter seg på de! :lærer:

Endret av mod: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og bare sånn for opplysningens skyld, så har elefanter noen cm med hud, men de kjenner det allikevel hvis en flue setter seg på de! :lærer:

:) OK! Da er vi på track! (Har jo helt glemt ironiens kunst etter noen år på Canis!) Men jeg får henge med på diskusjon imorgen - nå er det bysselull her i gården (det er så kjipt å bli trøtt - vil jo mye heller være oppe..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder, den første brukte jeg "sunt bondevett", noe lignende det du bruker. Jeg var nok ikke like fysisk som deg, og det var sjelden jeg tok han i nakkeskinnet. Etter å ha blitt klikkerfrelst, sluttet jeg helt med fysiske korreksjoner, og i dag bruker jeg kun klikkermetoden på min nåværende hund. Jeg må si at den forrige metoden fungerte nokså bra, men at det var først da jeg begynte med klikker at den virkelige lydigheten og gleden ved å trene, spraket inn for den hunden. Skulle likt å sett hvor det hadde endt, hadde det ikke vært for at vi måtte avlive han tre år gammel rett før jul.. :)

Min nåværende hund; Tulla, er trent etter klikker, som sagt, men jeg har trent lite med henne, grunnet min lathet.. huff og huff.. :rolleyes: Grunnen til at jeg har skiftet metode, er fordi jeg har lest litt litteratur, og mener at klikkermetoden er den beste. (*provosere noe helt inni hampen*) Jeg ser stor forskjell på hunder trent med klikker, og med noe som ligner nordenstam, og det går ikke på lydighet (noen ganger gjør det det, men ikke alltid). Det går på den generelle oppførselen til hunden, enten er den underdanig til det sykelige, eller så er den utagerende til den store gullmedalje. Jeg tror at de aller fleste metoder virker, altså at du får en lydig hund/du klarer å lære hunden noe. Men det avhenger av at du er konsekvent, og at hunden skjønner hva den får ros/ris for. Siden man må være så konsekvent, mener jeg at det er mye vanskeligere å trene inn fx innkalling med nordenstam, siden man tross alt ikke har en supermaskin som flytter eieren til hunden som løper sin vei, når eieren kaller den inn. Man kan ikke ta hunden idet den stikker av (ikke kommer), og dermed få straffet den. Det er flere lignende svakheter ved nordenstam (og lignende inspirerte metoder), som gjør det vanskelig å være hundetrener. Alle vet jo at det tross alt ikke er noen vits i å straffe en hund som ikke kom på innkalling, ved å gå etter hunden og riste den i bakken, evt å straffe den for å "komme for sent". Det skjønner jo ikke hunden noe av, og det er ikke straff, men kun ubehag for hunden. Nordenstammetoden sin svakhet (i mine øyne), er timing, mens timing er rett og slett det klikkertreningen omtrent er bygget på (derav at klikket er viktig). I tillegg er det en enklere metode, som gir en helt annen hund enn nordenstamaktige metoder, og siden jeg ikke har stor tro på lederskap ( i alle fall ikke at man ikke skal ha hunden i sofan osv), så passer klikker utmerket for meg. Jeg er heller fan av å riste hunden for å få den til å forstå, selv om jeg kan skjønne at et nakketak i ny og ne, kan være passende. (Jeg tok min forrige hund i nakken under ti ganger, Tulla har aldri blitt tatt i nakken.) Hvis det finnes noe som heter lederskap mellom hund og menneske, tror jeg at det blir nok etablert, ved at vi styrer godene. Dvs mat, tur, kos osv. Hvis man tar ulven som utgangspunkt (noe som forresten er helt usaklig, siden ulv og hund er så forskjellige), så sover jo ulvene sammen, og valpene spiser først. Hvorfor man da skal stresse med å spise kjeks med hele familien foran valpen, er uforståelig for meg, og helt tull. Selv om Tulla har fått ligge i sofan siden hun var liten, og nå får hun ligge i sengen, så er jeg fremdeles den som deler ut mat og tur, og hun ser fremdeles opp til meg for å få oppmerksomhet.

Mitt siste argument for klikkertrening: det er vitenskapelig dokumentert. Pavlov var den som først oppdaget denne "teknikken", så læring er rett og slett ufrivillig, nesten, når man trener på denne måten. Hunden trenger ikke å skjønne forskjellen på ros og ris, fordi den uansett kun vil prøve å oppnå noe, evt å unngå noe. Hvis den vanligvis blir trent ved at den må unngå noe (jfr nordenstam), vil den være mottagelig for ros/belønning like optimalt som hvis den ikke ble straffet. Klikkertrening er så grundig utforsket, og det alle læringslovene (som også nordenstam bygger på), at hvis man har den minste tro på vitenskap, burde man faktisk velge å trene klikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker aldri fysisk straff på mine hunder. Men jeg er heller ikke av de som overser når hunden gjør noe den ikke har lov til. Jeg korrigerer hundene mine også under trening. Bruker "nei" hvis de gjør noe de ikke har lov til, men aldri noe fysisk.

Har også brukt endel klikker i treningen min, synes dette er et godt hjelpemiddel. Men jeg vil ikke si at jeg har en ren "klikkerhund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker NS til hverdagsdresssur. Altså ta tak i hunden hvis den gjør noe ulovlig. (feks står på bordet, eller ligger i sofaen) Men trenings messig bruker jeg jærverud. Belønner med godbiter og ros under innlæring, setter mer krav etterhver som hunden kan det.

Bøkene: full kontroll og Din hund er bøker jeg liker godt, og som jeg føler appelerer godt til meg.

Begynte med klikker da hunden var valp, men det fungerte ikke for meg syns jeg, og så falt det bare helt naturlig på det jeg gjør nå. Det er liksom bare meg, så derfor føles det helt naturlig. Men kan godt bruke klikk når jeg lærer inn triks feks. Men har ikke gjort det enda, siden vanlig ros har fungert bra til innlæringen av triks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange interresante svar her! :icon_redface:

Tenkte jeg kunne benytte anledningen til å si at jeg tror ikke jeg tar hunden min like mye som Huldra sier.. :) Det ligger til sjeldenheten at vi tar ho fysisk. Sist gang jeg gjorde det var i sommer, da ho løp mot en liten gutt som, uten tilsyn av voksne, spaserte rett bort til ho. Da tok jeg ho i nakken, og da bar det rett inn! Heldigvis så skjedde det ingen skade, ungen ble bare skremt.. :)

Ellers så legger vi vekt på de positive tingene under trening, og til vanlig. Ros er det mye av i heimen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente tradisjonelt med vinkling mot Nordenstam tidligere. Fikk jo kjappe resultater av det. Men.. hunden meldte seg ut, var etter hvert mer daff og jeg likte ikke all denne fysiske korrigeringen. Så nå klikkertrener vi, og jeg syns det er like morsomt for hver lille fremskritt vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver med klikkertrening, fordi jeg kjenner til veldig mange negative bivikninger ved bruk av positiv straff (mye i trening) - og flere positive bivirkninger hos klikkertrening enn jeg finner i andre metoder (og ja, jeg har satt meg inn i flere forskjellige måter å trene hund på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne trene klikkertrening, og prøver virkelig, men det er ikke alltid det jeg har lest virker in real life, og da er det lett å gripe til den "gode", gamle metoden" fordi jeg ikke har noe alternativ som virker i den situasjonen for hånden.

Og når papsen sier at vi bør straffe for en ting og jeg ikke har noe annet forslag for hånden, faller det igjen tilbake til "gamlemetoden".

Føler jeg er inne i en ond sirkel her. Noen synes det er greit og straffe og er komfortabel med det, men jeg er ikke. Jobber ihvertfall med å få vridd oppdraglesen i klikkerretninga. Det er bare jeg som trener henne så da er det frem med klikkeren. Og jeg ser gode resultater ved effektiv trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøker å trene positivt/med klikker - etter fattig evne.

Har ikke noe imot andre metoder - de fungerer og man kan få et godt forhold til hunden sin da også - men først og fremst trener jeg slik jeg gjør fordi det føles riktig for oss.

Joda, jeg har tatt tak i hunden, både i affekt og i mer "kontrollerte" former :D , men jeg føler meg som en drittsekk etterpå. Klarer ikke å la fysisk korrigering bli en "klinisk" foreteelse uten følelsesmessig involvering, og har funnet ut at det da er bedre å la være. På en måte et følelsesstyrt valg framfor et logisk valg.

Dessuten synes jeg klikkerfilosofien henger på greip. Personlig synes jeg det er vanskeligere å forstå Järveruds metode - klarer liksom ikke å få hjernen rundt begreper som "motivasjon", "flokkfunksjon" og slike ting. Synes generelt det er lettere å forholde seg til læringspsykologi enn til etologi (gammal akademiker vettu), selv om dette utvilsomt er et spørsmål om innsats fra min side også.

Når det er sagt, kan jeg neppe karakteriseres som "ren" klikkertrener. Jeg bruker verbal korrigering (ikke når hunden prøver og gjør feil, men når den f.eks bestemmer seg for å skjene ut og snuse i stedet for å gå fot), og ser ikke helt problemet ved å bruke litt lokking og luring nå og da dersom det gjør ting enklere og kjappere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange interresante svar her! :icon_redface:

Tenkte jeg kunne benytte anledningen til å si at jeg tror ikke jeg tar hunden min like mye som Huldra sier.. :) Det ligger til sjeldenheten at vi tar ho fysisk. Sist gang jeg gjorde det var i sommer, da ho løp mot en liten gutt som, uten tilsyn av voksne, spaserte rett bort til ho. Da tok jeg ho i nakken, og da bar det rett inn! Heldigvis så skjedde det ingen skade, ungen ble bare skremt.. :)

Ellers så legger vi vekt på de positive tingene under trening, og til vanlig. Ros er det mye av i heimen! :)

Det var ikke meningen å tillegge deg noen som helst form for treningsmetode, altså. Jeg bare forstod det slik at du korrigerte fysisk relativt (?) ofte. Høres ut som om metoden du bruker nå, ligger nokså nært den jeg brukte på den forrige hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrener..Jeg synes det er den metoden som virker mest fornuftig og jeg innbiller meg at det er morsommere for hunden. Spesiellt det med lite/ingen påvirkning er det mye fornuft i synes jeg. I mer tradisjonell trening virker det ofte som eieren jobber mer enn hunden og sånt er jeg for lat til :)

Men nå har jeg og vært velsignet med aktive og kreative hunder som er lette å klikkertrene (Loke er en drøm...)

Nå skal jeg også begynne en 1 årig klikkertrener utdanning hos Canis for å lære enda mer! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte i utgangspunktet med klikkertrening fordi jeg følte at hunden får bryna seg litt mer da, og fordi jeg synes det er kjempegøy og mye lettere. Spesielt i freestyletreningen. Og når Annette blir klikkerytdannet skal jeg gå på kurs hos henne;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte i utgangspunktet med klikkertrening fordi jeg følte at hunden får bryna seg litt mer da, og fordi jeg synes det er kjempegøy og mye lettere. Spesielt i freestyletreningen. Og når Annette blir klikkerytdannet skal jeg gå på kurs hos henne;)

Jeg skal ikke bli instruktør da! Det er klikkerTRENER utdannelse... :icon_redface:

Jeg er da virkelig ikke tørr nok bak øra til å belære andre i noe som helst på laaang tid enda.Men takk for tilliten du he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke bli instruktør da! Det er klikkerTRENER utdannelse... :icon_redface:

Jeg er da virkelig ikke tørr nok bak øra til å belære andre i noe som helst på laaang tid enda.Men takk for tilliten du he he

Fænken og:p Tenkte du kanskje ville være en sånn instruktør som hadde medlidenhet med steika, hakke galne små pelsdyr jeg. Så derfor hadde vi tenkt å forhåndspåmelde oss. Men når jeg er så susete at jeg ikke får med meg forskjellen på trener og instruktørutdannelse, så er dte vel kanskje jeg som burde bli sendt på kurs først altså:) Sorri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når Annette blir klikkerytdannet skal jeg gå på kurs hos henne;)

Jeg skal ikke bli instruktør da! Det er klikkerTRENER utdannelse... :)

Jeg er da virkelig ikke tørr nok bak øra til å belære andre i noe som helst på laaang tid enda.Men takk for tilliten du he he

Det har jeg også sagt, Aya, men hun hører visst fryktelig dårlig. Tror nesten hun kunne fått meg konvertert (ikke det at hun ikke er på god vei allerede :icon_redface: )

OnTopic, jeg trener etter Nordenstam, men har lest og sett mye forskjellig og satt meg grundig inn i diverse menneskers syn og metoder (feks Halgren, Rugaas, klikker og læringspsykologi, Järverud etc) og prater også mye med folk fra ulike retninger. Allsidighet og evnen til å se individet man har med å gjøre har alt å si, i tillegg til å være åpen og ha innsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare fortelle om en interessant historie jeg hørte i går, på hundetreff..

Det var noen som hadde vært på kurs med den unge cockeren sin, og der hadde kurslederen skulle demonstrere hvordan man lærte hunden å gå pent i bånd. Metoden som ble brukt, var å rykke i båndet når det strammet seg /hunden dro. Så det gjorde kursholderen. Hunden ble så skremt at den satte seg boms ned på rumpa, og rørte seg ikke av flekken! Da kjeftet kursholderen på hunden, for å få den til å reise seg og følge han, men hunden satt like pal.

Jeg vil påstå at det var en meget klok hund, som ikke godtok slike innlæringsmetoder..! ;) Men det er også interessant å tenke på, når man rykker hunden i halsbåndet, for å lære den å gå på plass. Syns også at det stod noe meget interessant i Hundesport nå, under NKKU sine sider, hvor de skulle forklare litt om læringsteoribegreper. Der stod det at hvis den positive straffen (i dette tilfellet å nykke i båndet), ikke fungerte, så var det ikke straff, men bare ubehag. En ting er å straffe hunden positivt, jeg kan skjønne de som gjør det, men en annen ting er når det faktisk ikke fungerer (og det merker man fort vil jeg våge å påstå), for da er det bare ubehag. Og hvem vil vel med viten og vilje påføre hunden sin ubehag, som den IKKE lærer av?? Det er jo bare stokk dumt i mitt hode, i alle fall. Ser så mange som går og nykker i båndet i hytt og pine, men hunden går da likevel ikke pent. Og dette har de drevet med i noen år. Det tar faktisk ikke så lang tid å lære en hund å gå pent i bånd, og når metoden ikke har fungert til hunden er to år, så burde man innse metodens (som man bruker), sin svakhet, nemlig det at hunden ikke lærer en døyt av det.

Jeg sier med dette IKKE at hunder ikke kan lære å gå fint i bånd med denn metoden, men at hvis man ikke gjør det rett, (og det ser man når hunden drar samma hvor mye du nykker og napper), så lærer ikke hunden noe, og det å nykke er altså unødvendig, for det er kun å påføre hunden ubehag. Som en liten digresjon, så skal det jo litt til å faktisk nykke når båndet er stramt, i motsetning til å slakke litt på båndet rett før man nykker. Da lærer jo hunden at når båndet slakkes, gjør det snart vondt i nakken/halsen. Dette, og mange andre grunner (som for det meste går på timing), synes jeg at gjør Nordenstam (og disse "lignende" metodene), til veldig vanskelige metoder å trene etter. Når jeg skriver Nordenstam, er det er meget vidt begrep, men det går på å straffe hunden positivt. Jeg synes at klikkeren illustrerer veldig bra, hvor viktig det er med timing. Der vhor Nordenstamfolk feiler, er ofte med nettopp timing, men her har jo klikkermetoden en stor fordel, siden man kan lære seg å time veldig presist. Det er faktisk like viktig å time straff (i Nordenstam) like presist som belønning (i klikkertrening), og det er så å si umulig i det lange løp.

Noen kommentarer? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har konvertert til klikker, etter å ha begynt å trene "tradisjonelt"; altså uten korrigering under innlæring, og med korrigering når hunden kan øvelsen, men kødder av en eller annen grunn.

Klikkerfilosofien tiltaler meg, og teorien henger på greip, for å sitere en annen her. ;) Opplever at bikkja er mye mer ivrig når hun jobber, og at hun synes jeg er både stilig og artig, noe som ikke føles så aller verst.

Jeg er egentlig en ekstremt utålmodig person, så jeg møtte veggen da jeg traff på crossover-problematikk. Det er over nå, og Maja begynner å bli klikkerklok. Og dessuten har jeg bare godt av å lære meg å være litt tålmodig når jeg venter på at hun skal tilby adferd av eget initiativ. Det er mye artigere å trene klikker også! Om jeg har en litt laber dag, så kan jeg og bikkja likevel oppleve litt halleluja-stemning om vi får til ting. Det opplevde vi aldri når vi trente med korrigering. I alle fall ikke i så stor grad.

Nå ble det litt dypt her, men essensen er i alle fall at jeg trener klikker fordi jeg tror på at læringseffekten er størst dersom man lærer inn ting basert på eget initiativ, og jeg ville heller hatt en sjef som meg enn en sjef som kjeftet og ble forbanna dersom jeg gjorde ting litt feil. ;)

Men: Jeg kommer til å ta et realt nakketak hvis det står om liv, og det håper jeg at sjefen min også gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men: Jeg kommer til å ta et realt nakketak hvis det står om liv, og det håper jeg at sjefen min også gjør.

Det kalles jo "brannslukking".. ;) Og holder bikkja di på å rive en stakkars liten unge i fillebiter, så håper jeg du griper inn, og ikke velger å bruke negativ straff.. hehe.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk like viktig å time straff (i Nordenstam) like presist som belønning (i klikkertrening), og det er så å si umulig i det lange løp.

Nettopp ;) Og jeg ser altfor mange uerfarne hundemennesker som begynner med Nordenstam lignende metoder, men timingen deres er rett og slett noe av det verste jeg har sett. Og jeg vil heller si at timingen ved bruk av positiv straff er MYE viktigere. Om man klikker feil engang i blandt, f.eks når hunden ser på en annen hund, så er ikke det verdens undergang. Om man derimot gir hunden det elektriske støtet akkurat når den ser på et barn, og ikke på sauen, DA kan det være mye verre! Man kan ende opp med en hund som skjelver ved synet av et barn, noe som kan ende i at den angriper om barnet kommer for nærme.

For å ta et annet eksempel; hunden min vet at når det kommer mennesker forbi oss kommer det masse godbiter fra meg. Så hver gang hun ser andre mennesker kommer hun løpende til meg og er kjempeglad. Hun forbinder fremmede mennesker med noe positivt. Om hunden derimot er vandt til å få kjeft hver gang mennesker kommer fordi (fordi hunden kanskje hopper opp, drar i båndet, bjeffer, ikke kommer på innkalling osv), så forbinder den fremmede mennesker med noe negativt (det kan hende. Timing er alt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...