Akkurat nå, 2025

[Maskot]

Skal man starte ny tråd for året? 

Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært.

Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^

..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her. 

Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler

Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet.

Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.

 

[simira]

Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon.

Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.

[Maskot]

Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng.

Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok. 

Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 

[Debbie]

Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd. 

 

Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av??? 

Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover. 

 

[Maskot]

Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.

[Debbie]

Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk

Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem

[simira]

Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om.

Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?

[Maskot]

Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere? 

Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder. 

 

Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 

Endret 1. Februar av Maskot

[Debbie]

Desverre godt sagt.

Den ene machomannen er el han spanske/engelske Nando Brown. Vi har jo også arbeidshunden på Instagram. Men desverre lite gode menn som kan hund.

Og desverre ser jeg at de som før hadde andre raser, og trente klikker og positivt, har hevet seg på malle bølgen- og trener hardt og stygt- trist.

[simira]

Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund.

Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt...

[Maskot]

Nando Brown var et godt tips. Kom på at en jeg har fulgt lenge også kan listes: Robert Cabral. Fikk også tips om Nate Schoemer.

Stonnie Dennis er super, men han er ikke helt i klasse med f.eks. Will Atherton i machofaktor. Hadde Atherton trent positivt hadde han vært et supert idol for unge menn med skrikende behov for maskuline rollemodeller, men han er huge part of the problem istedenfor. Samme gjelder Zak George og han skallede homofile jeg ikke husker hva heter. De er ikke mannemenn som appellerer til den gruppen som trenger det. 

Samojed løs på gård? De er typisk råglade i å bli dusjet og badet? Om en liker skitten "hvit" hund, hvorfor ikke maremma eller liknende istedenfor? 

[Maskot]

Den følelsen når en tror en har valpesikret rommet og tror det er trygt å snu ryggen til for å lese nyheter over morgenkaffen, til den behagelige lyden av valpetenner på trygt nok tyggebein — men så var det ikke lyden av tyggebeinet og en tilsvarende bit som på den andre kabelen er nowhere to be found. Mild panikk. Bra vi uansett skal til veterinæren og sette vaksine akkurat nå i dag. 

Edit: Ede tar venterommet på dyreklinikken med knusende ro. Synes synd på ham som snart må sitte og vrenge tom magesekk lenge etter at den er ute igjen, bare fordi muttern er teit og snur ryggen til utrygge tyggeleker. Ikke bare kabelen, men en powerbank kunne han også har slipt tennene på. Neppe SÅ solid, og DET kunne blitt virkelig ille.

Forhåpentligvis lærer muttern av en sånn massiv tabbe. 

Håper effekten av brekningsmiddelet går over abruptly nok til å kunne spise et måltid her hos vet ør vi drar hjem, så han ikke husker veterinæren som fæl.

 

Edit 2:

Vel hjemme igjen, sover søtt, og hater antakelig veterinæren etter å ha fått både øyedråper og spydd og hatt ekle brekninger på tom mage og så en vond sprøyte på toppen av det, så vi stikker og setter den vaksinen i morgen når han kan spise der, for å forbinde klinikken og de ansatte der med noe bra. Super fornøyd med å få den saken der, med skarp kobbertråd stikkende ut av den, ut igjen uten noen komplikasjoner ❤️

Endret 12. Februar av Maskot

[Debbie]

Oi

Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....

[Maskot]

Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd.

Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten.

Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale? 

Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 

Endret 7. Mars av Maskot

[Maskot]

Lurer på hvorfor kjettinglenker har gått av moten. Lett etter og bare funnet en kjip, for lang, med nylonhåndtak. De er utrolig praktiske når en har villstyring. Ikke kan de tygges istykker, og med den deilige tyngden kjenner en hundens bevegelser umiddelbart, om en ikke ser på den. 

Når ble de avlegs? Ønsker meg en tykk og tung kort en med lærhåndtak. 

[Debbie]

Våren er her, deilig å kunne gå tur  i skogen igjen. 

Ellers har vi klart kvalifiseringsprøven for jakt, første delmål nådd for 2025

[Maskot]

På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner.

Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet. 

Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der. 

Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?

[simira]

Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...

[Maskot]

16 minutes ago, simira said:

Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...

Har tenkt på det, spille synkront i to headphones, og prøvde på hunden et rundt halsen, men det blir for dårlig lyd til ham. For mye av høyfrekvente lyder og ingen bass. Må ha fyldigere lyd for å kunne nyte den. 

Ingen fare for å forstyrre omgivelsene, en møter svært sjelden andre mennesker langs den veien der, og de har i 100% av tilfellene så langt vært på sykkel, som farer fort forbi. 

Med mindre det finnes headphones lagt spesielt for hunder (tror ikke han vil like det mens vi er i bevegelse i dynamiske omgivelser) er jeg derfor ute etter en så nett og praktisk og rimelig ghettoblaster som mulig, til å bære på kroppen med stropp.

Det er 20 min langs et sånt grusomt kjedelig strekke hver vei, til hver eneste trening hele sommerhalvåret. Trenger sprite opp den turen littegrann

Endret 14. April av Maskot

[simira]

Trenger han faktisk lyden? Jeg vil tippe han får pulsen godt nok fra et headset på deg.

[Maskot]

Kan være. Føler allikevel for å høre musikken sammen mens vi går. Han blir glad av musikk han liker, og den trafikkstøyen er ganske ubehagelig når en legger merke til den. Den er ujevn, uforutsigbar, og det er ikke behagelige lyder. Veldig til susing pga hastigheten. Kjent for å ha ugunstige effekter på helse. Å fokusere hørselssansen på Bob Marley istedenfor er antakelig sunnere for såkalt mental helse. Alternativt, så kan vi selvsagt busse de tre holdeplassene for å bare ha fuglekvitter og klukkende elv på øret siste delen av veien. Også en mulighet. Det er bare så mye mer lettvint å gå enn å styre på med buss som går 1-2 ganger i timen for de tre holdeplassene. 

[Maskot]

Ble utsatt for Evighetshunden/ (Tasseladden) på Instagram og ble syk av dårlig samvittighet for å fore med ~50% Farmina, som jeg trodde var et BRA for, men som hun rangerer nær bunnen, marginalt bedre enn RC og Hills.

Føler meg bedre nå, etter å ha undersøkt litt om Købers, som hun mener er veldig mye bedre.

Råfor på hennes måte er uaktuelt av praktiske årsaker, og pga trening foretrekker jeg minst 50% tørrfor. 

Den nagende dårlige samvittigheten mtp hundens velvære i alderdommen, der riktig kosthold gjennom livet gjør en massiv forskjell..

Gjør det egentlig det?

Golden retrieveren jeg vokste opp med på 80-90-tallet ble foret EKSKLUSIVT på Pedigree fra REMA. Han fikk mørk kokesjokolade som godbiter. Han var sunn og frisk og sprek og aktiv og glad til han var 12 år før han som eneste tegn på alderdom fikk vondt for å gå ned trappene fra 4. etg i blokk. Han ble avlivet som  13-åring fordi han ble syk av sorg da faren min, hans best buddy for life døde, og han var såpass gammel, så..

Pedigree, fra REMA, hele livet. 

Jeg sier ikke at det er et bra for, jeg bare nevner det for å hjelpe om andre sliter med for-og-helse-angst.

 

[Maskot]

*Dobbelpost fjernet*

Endret 29. April av Maskot

[Wilhelmina]

I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund.

Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?

[simira]

Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to.

Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart.

Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det.

Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt.

Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.