Gå til innhold
Hundesonen.no

Øre/hale kupering i POLEN


Inustaff

Recommended Posts

Jeg ringte rundt til alle veterinærene i Bergen og spurte om kastrering. Jeg sa at jeg vurderte å få meg en hannvalp som jeg ønsket å kastrere når den ble gammel nok. Jeg trengte ikke å utdype noe. Samtlige var villige til å utføre operasjonen dersom det var det jeg ønsket. Dette på en valp jeg ikke hadde..... :rolleyes: Jeg spurte også om det var lovlig, da sa alle at vi kunne begrunne det med høy kjønnsdrift.

Grunnen til at jeg gjorde dette var fordi jeg hadde en diskusjon med en venninne som sa at det ikke var noe problem å få hannhunder kastrert. Desverre hadde hun rett.

Om en ringerunde rundt en hypotetisk, framtidig kastrering av en valp (!) kan sies å gi etterrettelig dokumentasjon; hvorfor er det i så fall "dessverre"?

Jeg hadde i høst en prinsipiell diskusjon med en rep fra Mattilsynet om dette emnet - og argumentene deres er heller merkelige synes jeg... (Det er f eks greit å kastrere villkatter og sette dem ut igjen for å klare seg så best de kan i byens gater, men en familiehund som stelles etter alle kunstens regler ikke skal få kastreres?).

Jeg synes det er FLOTT om praksisen er liberal mht kastrering av hunder (både hanner og tisper!) - men jeg mener fortsatt at loven vår setter en prinsipiell, moralsk og etisk norm for hva vi ønsker i vårt samfunn generelt. Deriblant hverken amputering av ører, hale, el andre friske kroppsdeler - eller kastraksjon (annet enn hvis det er i vår interesse, som for å temme hingster til ridedyr, sørge for at grisekjøttet smaker godt når vi skal spise det, at kattene ikke formerer seg enda mer ukonrollert i byene våre...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 369
  • Created
  • Siste svar

Om en ringerunde rundt en hypotetisk, framtidig kastrering av en valp (!) kan sies å gi etterrettelig dokumentasjon; hvorfor er det i så fall "dessverre"?

Dessverre fordi det betyr at en høyt utdannet yrkesgruppe omgår loven der det passer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Etter det du har hørt"?!

OK. Da så.

Etter det jeg har hørt gjelder fremdeles norsk lov, f eks Lov om Dyrevern, blant annet :

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

2. å stubba øyre eller hale og å stilla ut noko dyr som har fått stubba øyre eller hale etter at denne lova tok til å gjelda. Øyremerking er likevel lovleg når det ikkje vert teke bort meir enn 1/3 av øyret. Departementet kan gjeva føresegner som på nærare vilkår gjer unntak frå forbodet når det gjeld stubbing av hale på gris dersom stubbing trengst av omsyn til dyra, og føresegner som på nærare vilkår gjer unntak frå forbodet mot å stilla ut hund med stubba hale.

3. å setja ring i trynet på gris eller å nytta andre pinefulle åtgjerder for å hindra at han rotar i jorda. Veterinær kan likevel setja ring i trynet på gris, etter føresegner gjeve av departementet, når bruksgrunnar gjer at det trengst,

4. å fjerna horn på dyr. Departementet kan gjeva føresegner om unntak frå forbodet når det gjeld tamrein. Departementet kan også gjeva føresegner som på nærare vilkår gjev veterinær høve til å fjerna hornanlegg på andre dyr når dei er yngre enn 6 veker, og, i serlege høve, horn på dyr som er eldre enn 6 veker,

5. å klyppa eller brenna nebbet på fjørfe. Departementet kan gjeva føresegner om unntak frå forbodet,

6. å klyppa kammen på fjørfe,

7. å taka bort stemmebanda på hund.

Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar.

Endra med lover 11 juni 1993 nr. 95, 19 jan 2001 nr. 6 (i kraft 1 mars 2001, etter res. 19 jan 2001 nr. 75). Jfr. EØS-avtalen vedlegg I kapittel 9 nr. 6 (dir 98/58 vedlegget nr. 19). Vert endra med lov 19 april 2002 nr. 11 (i kraft 1 jan 2009, etter res. 19 april 2002 nr. 365).

Du trenger ikke komme med loven! Jeg vet at loven sier at det ikke er lov, men det betyr ikke at vetrinærer ikke kastrerer for det. Selv om du ikke ville gjort det, er det mange som gjerne gjør det for noen lett tjente kroner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre fordi det betyr at en høyt utdannet yrkesgruppe omgår loven der det passer dem.

Jeg vil nå heller si at de har tatt fornuften fatt. hvorfor er det så mye verre å kastrere hunder enn katter, griser, sauebukker, geitebukker, okser, hingster og alle andre dyr som blir kastrert? Kan noen gi meg en grundig forklaring på hvorfor det er så mye verre å kasterere hunder, en operasjon som faktisk blir gjort under full sedering. Eieren får et mye hyggeligere hundeliv som regel hvis hunden blir kasterrt før den kommer i puberteten og hunden slipper å gire seg opp ved løpetidslukter både her og der, siden den ikke har lært hva løpetidslukter betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå heller si at de har tatt fornuften fatt. hvorfor er det så mye verre å kastrere hunder enn katter, griser, sauebukker, geitebukker, okser, hingster og alle andre dyr som blir kastrert? Kan noen gi meg en grundig forklaring på hvorfor det er så mye verre å kasterere hunder, en operasjon som faktisk blir gjort under full sedering. Eieren får et mye hyggeligere hundeliv som regel hvis hunden blir kasterrt før den kommer i puberteten og hunden slipper å gire seg opp ved løpetidslukter både her og der, siden den ikke har lært hva løpetidslukter betyr.

Personlig er jeg ikke i mot kastrering av hunder, ser mange fordeler med det. Poenget mitt er at når man har lover å forholde seg til bør man respektere disse. Det handler blant annet om yrkesetikk. I forhold til min "lille historie" så synes jeg at jeg burde blitt avvist med tanke på at forespørselen min gjaldt en valp jeg ikke hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er himmevid forskjell på kastrering og kupering - det kan ikke SAMMENLIGNES en gang...

Kastrering kan bidra til å modifisere ADFERD slik at både hund og eier får et bedre liv.

Kupering bidrar kun til å modifisere UTSEENDE som overhodet ikke har noe som helst betydning for hundens ve og vel...

Forøvrig mener jeg man godt kan ta ballene på notoriske seksualforbrytere også... <_< Tror både de og samfunnet forøvrig hadde fått det langt bedre da.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre fordi det betyr at en høyt utdannet yrkesgruppe omgår loven der det passer dem.

Snille Lizzie.

Det betyr at en høyt utdannet yrkesgruppe av våre lovgivere er blitt gitt en rettighet og plikt til å bruke sin KOMPETANSE til å vurdere om det er dyrevernmessig å anbefale å kastrere i enkelttilfeller.

Dersom veterinæren mener det, så omgår han ikke loven - han praktiserer den slik den er ment.

(At norske hunde-eiere drar til land hvor dyrevelferd er et utvannet begrep, og penger og makt rår på et helt annet vis enn hos oss for å få "gleden" av å se på en hund som har fått skåret ørene av seg kan overhode ikke sammenlignes... Faktisk...)

(Når det gjelder ringerunden din til veterinærkontorer i Bergensdistriktet så ville vel jeg lurt på hvor mange veterinærer du faktisk fikk snakke med - de fleste har jo assistenter som svarer på telefonen... - og så ville jeg tenkt på hvor mange bisarre henvendelser de får og rare folk de treffer i sitt virke... Stakkar folk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm

Så et inngrep hvor man fjerner en eller flere kroppsdeler er ok bare det passer "det moralske flertall" ?

I stedet for å stille krav til eierne av fremtidige hanner, så er det bare å fjerne kroppsdeler, der også kjønnsidentiteten styres. For at det passer dere ? Fordi det enkelt "modder" ubehagelig maskulin adferd, samtidig som man beholder en flottere hund enn tispa ??

Hunden har ingen problem med at den er kåt, eller stresset, eller hva dere har for unnskyldninger for å modifisere naturlig adferd.

Dette er dobbeltmoral slik jeg ser det. Fy til kupering for det endre kun utseende. JAAA til balleavrøskning fordi det passer oss ! La vær å kjøpe hund dersom du ikke evner å holde hund på naturlige premisser. La være å kjøpe hund dersom det å bo i byen nær kaffe latte barer og "big city life" betyr mer enn å tilrettelegge miljøet for hundehold.

Det fine med dobbeltmoral er at om du mister den ene så har du iallefall den andre..

'

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm

Så et inngrep hvor man fjerner en eller flere kroppsdeler er ok bare det passer "det moralske flertall" ?

I stedet for å stille krav til eierne av fremtidige hanner, så er det bare å fjerne kroppsdeler, der også kjønnsidentiteten styres. For at det passer dere ? Fordi det enkelt "modder" ubehagelig maskulin adferd, samtidig som man beholder en flottere hund enn tispa ??

Hunden har ingen problem med at den er kåt, eller stresset, eller hva dere har for unnskyldninger for å modifisere naturlig adferd.

Dette er dobbeltmoral slik jeg ser det. Fy til kupering for det endre kun utseende. JAAA til balleavrøskning fordi det passer oss ! La vær å kjøpe hund dersom du ikke evner å holde hund på naturlige premisser. La være å kjøpe hund dersom det å bo i byen nær kaffe latte barer og "big city life" betyr mer enn å tilrettelegge miljøet for hundehold.

Det fine med dobbeltmoral er at om du mister den ene så har du iallefall den andre..

'

mh

cl

Har bare lyst til å spørre deg jeg cl, hvordan stiller du deg til sterilisering av tisper?

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm

Så et inngrep hvor man fjerner en eller flere kroppsdeler er ok bare det passer "det moralske flertall" ?

I stedet for å stille krav til eierne av fremtidige hanner, så er det bare å fjerne kroppsdeler, der også kjønnsidentiteten styres. For at det passer dere ? Fordi det enkelt "modder" ubehagelig maskulin adferd, samtidig som man beholder en flottere hund enn tispa ??

Hunden har ingen problem med at den er kåt, eller stresset, eller hva dere har for unnskyldninger for å modifisere naturlig adferd.

Dette er dobbeltmoral slik jeg ser det. Fy til kupering for det endre kun utseende. JAAA til balleavrøskning fordi det passer oss ! La vær å kjøpe hund dersom du ikke evner å holde hund på naturlige premisser. La være å kjøpe hund dersom det å bo i byen nær kaffe latte barer og "big city life" betyr mer enn å tilrettelegge miljøet for hundehold.

Det fine med dobbeltmoral er at om du mister den ene så har du iallefall den andre..

'

mh

cl

Hvilket hode er det som står for tenkningen her?

1) Selvsagt har en stresset hund problemer.

2) Mennesker og dvergchimpanser er de dyrene på planeten som har sex for sexens skyld, og som "parrer" seg fordi det er "gøy". Alle andre arter gjør det for å formere seg - og kjønnsdriften hos hannhund påvirkes først og fremst av ytre stimuli (tisper med løpetid) - det hører til sjeldenhetene at hunder f eks onanerer (hvilket de selvsagt ville ha gjort om de hadde en egen oppfatning av seksualitet, tilfredsstillelse og kjønnsidentitet).

3) Det finnes en lang rekke grunner for kastrering som ikke handler om hundens mentale helse, så som kreftfare (gjelder både hannhund og tisper) og infeksjoner.

4) Dersom jeg som oppdretter kunne velge å få 1 hannhund pr 7 tisper så gjør jeg det gjerne. Dessverre kan jeg ikke gjøre slike valg, og tvinges dermed til å finne gode hjem også til den chryptorcide hannvalpen som fødes. Og ja, jeg vil mye heller at eieren av denne kastrerer og får en ny hannvalp med alt på plass fra neste kull, enn at han går hen og avliver den første valpen som "bare går i veien".

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - jeg synes det er bisart å likestille menneskelige seksuelle følelser med dyrs trang til å formere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Margrethe: Sterilisering av tisper har jeg noe mer forståelse for enn kastrering av hanner. Men jeg mener det bør vektige årsaker til før et slikt inngrep gjøres. Motivet for inngrepet er det viktige. Selvfølgelig gjelder dette også for kastrering.

Jeg snakker i tidligere innlegg om kastrasjon motivert av frustrasjon over normal hanhundadferd. Medisinske årsaker har jeg ikke noe problem med selv heller.

Lotta: Når jeg snakker om maskulin adferd, og kjønnspreget adferd tenker jeg ikke bare på sex ... Se på interaksjon mellom hunder, så ser man at kjønnene oppfører seg forskjellig.

Jeg reagerer egentlig på noen av innleggene, fordi jeg synes det er snodig at kastrering blir moralsk godtatt når hunden er stressa, aggresiv, "umulig", kåt og u name it. Dette er i slike tilfeller å røske av kroppsdeler fordi man ikke behersker den rasen og det individet man selv har valgt. Inngrepet i disse tilfellene gjøres da for å behage oss. Samtidig er det høylydte reaksjoner på de som (også av egoistiske grunner) ønsker å se en penere utgave av hunden ved hjelp av kirurgi. Det gjøres jo også for å behage oss.

Det koker egentlig ned til at jeg mener mitt grunnsyn ikke er verken bedre eller dårligere enn kuperingsmotstandere som samtidig forsvarer kastrasjon på det jeg mener er feil premisser.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Margrethe: Sterilisering av tisper har jeg noe mer forståelse for enn kastrering av hanner. Men jeg mener det bør vektige årsaker til før et slikt inngrep gjøres. Motivet for inngrepet er det viktige. Selvfølgelig gjelder dette også for kastrering.

Jeg snakker i tidligere innlegg om kastrasjon motivert av frustrasjon over normal hanhundadferd. Medisinske årsaker har jeg ikke noe problem med selv heller.

Lotta: Når jeg snakker om maskulin adferd, og kjønnspreget adferd tenker jeg ikke bare på sex ... Se på interaksjon mellom hunder, så ser man at kjønnene oppfører seg forskjellig.

Jeg reagerer egentlig på noen av innleggene, fordi jeg synes det er snodig at kastrering blir moralsk godtatt når hunden er stressa, aggresiv, "umulig", kåt og u name it. Dette er i slike tilfeller å røske av kroppsdeler fordi man ikke behersker den rasen og det individet man selv har valgt. Inngrepet i disse tilfellene gjøres da for å behage oss. Samtidig er det høylydte reaksjoner på de som (også av egoistiske grunner) ønsker å se en penere utgave av hunden ved hjelp av kirurgi. Det gjøres jo også for å behage oss.

Det koker egentlig ned til at jeg mener mitt grunnsyn ikke er verken bedre eller dårligere enn kuperingsmotstandere som samtidig forsvarer kastrasjon på det jeg mener er feil premisser.

mh

cl

cl, her kortslutter du - ganske enkelt...

Får jeg spørre da, er det ok å avlive en hund som er ekstremt aggressiv, stressa og "dysfunksjonell" hos sin eier? Det er jo som kjent ganske vanskelig å omplassere hannhunder med problematferd (særlig de store testosteronrasene som gjerne havner i omplasseringskøen). Du synes vel det er bedre at han dør i en alder av 2,5 år med testiklene på plass enn at han lever i 12 år som kastrat?

For at veterinærer skal kastrere en hannhund i Norge så må han mene at det er det beste for HUNDEN (ikke for eieren...). En dobermann kan leve et langt og lykkelig liv med ukuperte ører - en tispe som stadig har livmorbetennelse vil få sin livskvalitet sterkt forbedret om hun blir kastrert, en hannhund som ikke får spist på 2 måneder fordi alle nabolagets tisper har løpetid i tur og rekkefølge lider.

Og du, nøyaktig hvilken del av sin identitet mister en hannhund som blir kastrert?

(Jeg synes fortsatt du skal lese boken "Hund. Fornuft og følelser" - da vil du kanskje bli bedre i stand til å skille mellom følelser og synsing og fakta om dette emnet. Du er forøvrig i godt selskap med flertallet av menn i Norge... )

Jeg mener ditt grunnsyn i dette spørsmålet er helt på viddene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dels enig med CL, og dels enig med Lotta her - fordi det STOOOOOORE spørsmålet i dag er:

Hadde alle kjøpt seg riktig rase for dem, valgt mellom hannhund og tispe basert på innsikt - og ikke bare "tisper har løpetid hele tiden, hannhunder er greiere", og også funnet riktig individ - så hadde vi knapt hatt hunder som ble definert som et problem for eieren!

Pluss på med at hvis ALLE oppdrettere var like dyktige til å sile de hundene de brukte i avl, så man styrte unna linjer der gutta ER mer styrete og stresset, så hadde vel knapt noen behøvdes å kastreres.... Men fremdeles ER det jo fåtallet av norske hannhunder som blir kastrert.

Derfor blir spørsmålet mer om å "redde" hver enkelt hund og eieren dens, siden valget - kanskje et dårlig valg av rase eller dårlige avlsstrategier - allerede er gjort. Alternativet ville jo vært avlivning...

Hadde problemet vært større, ville man kanskje fått mer debatt rundt dette med HVEM som kjøper HVA. Pratet senest nå med en eier av en diger brukshannhund som var helt forbløffet over at søte, lille gutten "plutselig" - ni måneder gammel - knurret og holdt på å komme i konflikt med en voksen hannhund. Hallo, sier jeg, var det noen hjemme både hos denne valpekjøperen og oppdretteren som solgte hunden til vedkommende i sin tid????

Slik det er nå, så løser den hannhundkastreringen som skjer problemet HER OG NÅ. De store linjer - hvem skal bestemme dem? Alle er vel egentlig "enige" om at rett eier til rett hund er det ideelle. Men hvordan overkomme folks dårlige kunnskap og illusjoner om egen kyndighet FØR de skaffer hunden?

Det blir som i USA, der det ble så vanlig med kastrering av både hannhunder og tisper av EN grunn... og det er at eierne lar dem reke løs, at det blir mye uønskede valper av det. Omtrent som vår kattekastrering og sterilisering... Så er det bare "blitt sånn", og en enkel problemløser i et samfunn enda mer preget av Disney enn vårt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dels enig med CL, og dels enig med Lotta her - fordi det STOOOOOORE spørsmålet i dag er:

Hadde alle kjøpt seg riktig rase for dem, valgt mellom hannhund og tispe basert på innsikt - og ikke bare "tisper har løpetid hele tiden, hannhunder er greiere", og også funnet riktig individ - så hadde vi knapt hatt hunder som ble definert som et problem for eieren!

Pluss på med at hvis ALLE oppdrettere var like dyktige til å sile de hundene de brukte i avl, så man styrte unna linjer der gutta ER mer styrete og stresset, så hadde vel knapt noen behøvdes å kastreres.... Men fremdeles ER det jo fåtallet av norske hannhunder som blir kastrert.

Derfor blir spørsmålet mer om å "redde" hver enkelt hund og eieren dens, siden valget - kanskje et dårlig valg av rase eller dårlige avlsstrategier - allerede er gjort. Alternativet ville jo vært avlivning...

Hadde problemet vært større, ville man kanskje fått mer debatt rundt dette med HVEM som kjøper HVA. Pratet senest nå med en eier av en diger brukshannhund som var helt forbløffet over at søte, lille gutten "plutselig" - ni måneder gammel - knurret og holdt på å komme i konflikt med en voksen hannhund. Hallo, sier jeg, var det noen hjemme både hos denne valpekjøperen og oppdretteren som solgte hunden til vedkommende i sin tid?

Slik det er nå, så løser den hannhundkastreringen som skjer problemet HER OG NÅ. De store linjer - hvem skal bestemme dem? Alle er vel egentlig "enige" om at rett eier til rett hund er det ideelle. Men hvordan overkomme folks dårlige kunnskap og illusjoner om egen kyndighet FØR de skaffer hunden?

Det blir som i USA, der det ble så vanlig med kastrering av både hannhunder og tisper av EN grunn... og det er at eierne lar dem reke løs, at det blir mye uønskede valper av det. Omtrent som vår kattekastrering og sterilisering... Så er det bare "blitt sånn", og en enkel problemløser i et samfunn enda mer preget av Disney enn vårt...

Da jeg har førstehåndskunnskap (som jeg gjerne skulle vært forruten) om grunnene til kastrering i USA - så må jeg få korrigere - tisper blir sterilisert til pet homes fordi de skal slippe "blodsølet" der...

Og ja, rett hund til rett eier hadde vært supert - og den som var synsk skulle også klart å selge bare til "rette" eiere... Jeg er det dessverre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Mennesker og dvergchimpanser er de dyrene på planeten som har sex for sexens skyld, og som "parrer" seg fordi det er "gøy". Alle andre arter gjør det for å formere seg(...)

Det er faktisk flere - delfinen blant annet (om det er en annen "rase" eller type eller undergruppe husker jeg ikke, jeg husker bare at dyret hadde form som en delfin).

Såvidt jeg husker, var det tilogmed snakk om at den er homoseksuell til den er ganske gammel, fordi hunndyrene ikke lar dem "utøve", og derfor tyr hannene til hverandre (faktisk ganske så monogamt også). YTTERST merkelig! :)

Men dette ble HELT utenfor tema. Beklager, jeg måtte bare, synes det er så interessant. :huh:

Men jeg lurer på en ting, og dette retter jeg til alle (jeg bør kanskje starte ny tråd, egentlig?).

Jeg blir stadig forvirret når folk snakker om sterilisering vs. kastrering.

Det later til å være en begrepsforvirring ute og går, og da er det vanskelig å vite hva folk mener.

Såvidt jeg har lært er kastrering en fullstendig fjerning av "utstyr" (testikler på hanner, livmor hos hunndyr), mens sterilisering er bare å klippe over sædledere/eggledere. I tillegg har man da den faglige betegnelsen ovariehysterektomi (blir det vel), der man fjerner BÅDE livmor og eggstokker.

Da jeg leverte katten min til sterilisering (som jeg trodde var riktig betegnelse) spurte jeg for sikkerhets skyld om dette betød fjerning av alt. Ja, sa de. På papirene jeg fikk med hjem stod det at katten var kastrert, og hadde fått fjernet livmor og eggstokker. Forvirra, jeg? JA! Måtte ringe dem og høre hva de _egentlig_ hadde gjort, og det viste seg at katten ikke var hverken kastrert eller sterilisert, men ovariehysterektomert (puh).

Derfor spør jeg: Er min forståelse av begrepene riktig, og er noe av dette lovlig?

Og hvilke konsekvenser vil egentlig _sterilisasjon_ få for en hund? Driftene vil bestå, men reproduksjon blir umulig?

Jeg må si meg enig med de som sier at kastraksjonslovgivningen i dette landet ikke blir fulgt, med mindre man åpner for at veterinæren mener at det er dyrevernmessig nødvendig for hannhunder å ikke ha testikler.

Jeg er derimot ikke så lei meg for det, jeg finner det betryggende at veterinærer tar egne beslutninger til tross lovgivningen (og ærlig talt, hadde noen ment at det var forkastelig, hadde de sørget for sanksjoner mot nevnte veterinærer - og dem er det mange av!).

Så til dere som har kommet til den erkjennelsen:

I deres erfaring/viten, hvordan stiller veterinærer seg til "forebyggende" inngrep på tisper, i motsetning til hanner? Er de mer restriktive, eller kommer de samme prinsipper inn? Faren for uønsket reproduksjon er jo like stor for tisper som hanner?

Beklager langt innlegg, og beklager hvis jeg skulle startet ny tråd.

Håper isåfall en moderator kan flytte den delen av innlegget mitt til en ny tråd, eller gir meg beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...