Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.

Skrevet

Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.

Hva synes du er gjennomtenkt da?

Har mye erfaring med hund.

Jeg har to voksne hunder fra før av.

Skrevet

Hvorfor vil du ha to hunder fra samme kull? Hva er planene for hundene med tanke på bruk? Hvilke konkrete planer har du for å håndtere trening av hverdagslydighet, håndtering og alene trening, og ikke minst få et sterkt nok bånd til hver av hundene individuelt? Har du familie rundt deg som vil hjelpe til, avlaste og ikke minst passe to (fire?) hunder som er mer knyttet til hverandre enn mennesker?

Jeg har hatt hund i 17 år og gått mange kurs innen hundesport, språk og adferd, og det ville aldri falle meg inn å ha to valper fra samme kull. Hvis jeg hadde holdt på aktivt med bruks eller hundesport kunne jeg nok hatt to unge hunder samtidig, men jeg ser ingen fordeler med å ha to valper fra samme kull, med mindre det er en rase/kombinasjon som er veldig spesiell, vanskelig å få tak i, og spesielt god.

  • Thanks 2
Skrevet

Det er ytterst sjeldent at seriøse oppdrettere selger to kullsøsken sammen uten at det foreligger en stabil plan bak det, er mitt inntrykk. Oppdrettere selv kan jo ha spesifikke planer i forhold til f.eks. eget avlsarbeid som kan gjøre det aktuelt å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Jeg tror at ulempene definitivt overveier fordelene av å ta til seg to kullsøsken for de aller fleste.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Hvorfor vil du ha to hunder fra samme kull? Hva er planene for hundene med tanke på bruk? Hvilke konkrete planer har du for å håndtere trening av hverdagslydighet, håndtering og alene trening, og ikke minst få et sterkt nok bånd til hver av hundene individuelt? Har du familie rundt deg som vil hjelpe til, avlaste og ikke minst passe to (fire?) hunder som er mer knyttet til hverandre enn mennesker?

Jeg har hatt hund i 17 år og gått mange kurs innen hundesport, språk og adferd, og det ville aldri falle meg inn å ha to valper fra samme kull. Hvis jeg hadde holdt på aktivt med bruks eller hundesport kunne jeg nok hatt to unge hunder samtidig, men jeg ser ingen fordeler med å ha to valper fra samme kull, med mindre det er en rase/kombinasjon som er veldig spesiell, vanskelig å få tak i, og spesielt god.

Det er en veldig bra kombinasjon som er veldig spesiell og vanskelig å få tak i.

Men hvorfor er det mere uheldig å kjøpe to valper fra samme kull enn om valpene er 6 måneders mellomrom ? Jeg har hatt det før og det var null problemer men heller kun positivt.

Skrevet

Igjen, det kommer helt an på hvilke konkrete planer og tiltak du har. 6 mnd er heller ikke ideelt, men nok forskjell til at du likevel får et annet grunnlag for å knytte bånd til hundene.

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Flora skrev:

Det er en veldig bra kombinasjon som er veldig spesiell og vanskelig å få tak i.

Men hvorfor er det mere uheldig å kjøpe to valper fra samme kull enn om valpene er 6 måneders mellomrom ? Jeg har hatt det før og det var null problemer men heller kun positivt.

Hvis du bare har positiv erfaring med det, hvorfor lurer du på om det er negativt å spørre oppdretter om å få kjøpe to fra samme kull? Da har du jo erfaring å vise til ☺️

 Nå er ikke jeg rette personen til å svare på spørsmålet ditt egentlig. Jeg vil ha 3-4 år mellom mine hunder. 😆

  • Thanks 1
Skrevet
7 timer siden, sidnajse skrev:

Det er ytterst sjeldent at seriøse oppdrettere selger to kullsøsken sammen uten at det foreligger en stabil plan bak det, er mitt inntrykk. Oppdrettere selv kan jo ha spesifikke planer i forhold til f.eks. eget avlsarbeid som kan gjøre det aktuelt å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Jeg tror at ulempene definitivt overveier fordelene av å ta til seg to kullsøsken for de aller fleste.

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Skrevet
1 time siden, Flora skrev:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.

 

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
11 hours ago, Flora said:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
14 timer siden, Flora skrev:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre.

(For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...:frantics:)

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg har masse ledig tid så det går bra. Har tid til å trene de separat med miljøtrening, og sosialisering med hver enkelt individ. Sånn at de får oppleve verden uten de andre hundene. Jeg trener også i hundeklubben så da kan jeg også trene de alene med kun en av dem mens den andre kan trene ro i bilen. Enten sammen med de andre hundene eller kun alene. Kommer til å trene i by, i skogen, tettsted og ved vann og strand.
 

Men kan ikke valpene da få uvanene av de voksne hundene også? Og at det da er vanskelig med leking inne eller soving. Jeg skjønner ikke at det er ekstra vanskelig når de kommer fra samme kull enn ikke. Hundene kan vell trekke hverandre opp selv om de lever i flokk.

Jeg kan dele opp flokken og trene med de alene. Det gjør jeg allerede fra før av med de to jeg har fra før siden de trenger alenetid.

Jeg er langt over middels glad i hund og jeg hadde synes det hadde vært intressert i å lære hvordan det er å ha to valper fra samme kull.

Jeg er oppvokst med hund og hatt hund hele livet men aldri hatt to valper samtidig. Kun valp og ungdom sammen og det gikk bra.

Skrevet

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

  • Thanks 1
Skrevet
16 minutter siden, simira skrev:

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken.

Men dette er den største problemet en måned eller to.

Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ?

Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull.

Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.

Skrevet
24 minutter siden, simira skrev:

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før.

Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en.

Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også. 

 

 

Skrevet

Høres det ut som en dårlig plan da ?

Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?

Skrevet
1 hour ago, Flora said:

Høres det ut som en dårlig plan da ?

Ja

1 hour ago, Flora said:

Ville dere solgt til meg da?

Nei

1 hour ago, Flora said:

Virker jeg useriøs da ?

Ja

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden».

Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet. 
Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien.

De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit. 
Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»

  • Thanks 1
Skrevet (endret)
På 8/4/2024 at 8:57 PM, Flora skrev:

Men er det noen her som selv har erfaring med å ha to valper fra samme kull?

Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom.

Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang.

Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening. 
 

Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.

 

Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på.

Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide.

Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer)

(fortsetter senere, fikk besøk 🙂)

Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ.

Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet.

Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig.

Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes.
Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det. 

Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere. 
 

Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus.

Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig. 
 

Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. ;)

Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert!
Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker).

Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper.

Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del)

Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på.

Lykke til og lurer du på noe , bare spør :)

 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...