Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.

Skrevet

Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.

Hva synes du er gjennomtenkt da?

Har mye erfaring med hund.

Jeg har to voksne hunder fra før av.

Skrevet

Hvorfor vil du ha to hunder fra samme kull? Hva er planene for hundene med tanke på bruk? Hvilke konkrete planer har du for å håndtere trening av hverdagslydighet, håndtering og alene trening, og ikke minst få et sterkt nok bånd til hver av hundene individuelt? Har du familie rundt deg som vil hjelpe til, avlaste og ikke minst passe to (fire?) hunder som er mer knyttet til hverandre enn mennesker?

Jeg har hatt hund i 17 år og gått mange kurs innen hundesport, språk og adferd, og det ville aldri falle meg inn å ha to valper fra samme kull. Hvis jeg hadde holdt på aktivt med bruks eller hundesport kunne jeg nok hatt to unge hunder samtidig, men jeg ser ingen fordeler med å ha to valper fra samme kull, med mindre det er en rase/kombinasjon som er veldig spesiell, vanskelig å få tak i, og spesielt god.

  • Thanks 2
Skrevet

Det er ytterst sjeldent at seriøse oppdrettere selger to kullsøsken sammen uten at det foreligger en stabil plan bak det, er mitt inntrykk. Oppdrettere selv kan jo ha spesifikke planer i forhold til f.eks. eget avlsarbeid som kan gjøre det aktuelt å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Jeg tror at ulempene definitivt overveier fordelene av å ta til seg to kullsøsken for de aller fleste.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Hvorfor vil du ha to hunder fra samme kull? Hva er planene for hundene med tanke på bruk? Hvilke konkrete planer har du for å håndtere trening av hverdagslydighet, håndtering og alene trening, og ikke minst få et sterkt nok bånd til hver av hundene individuelt? Har du familie rundt deg som vil hjelpe til, avlaste og ikke minst passe to (fire?) hunder som er mer knyttet til hverandre enn mennesker?

Jeg har hatt hund i 17 år og gått mange kurs innen hundesport, språk og adferd, og det ville aldri falle meg inn å ha to valper fra samme kull. Hvis jeg hadde holdt på aktivt med bruks eller hundesport kunne jeg nok hatt to unge hunder samtidig, men jeg ser ingen fordeler med å ha to valper fra samme kull, med mindre det er en rase/kombinasjon som er veldig spesiell, vanskelig å få tak i, og spesielt god.

Det er en veldig bra kombinasjon som er veldig spesiell og vanskelig å få tak i.

Men hvorfor er det mere uheldig å kjøpe to valper fra samme kull enn om valpene er 6 måneders mellomrom ? Jeg har hatt det før og det var null problemer men heller kun positivt.

Skrevet

Igjen, det kommer helt an på hvilke konkrete planer og tiltak du har. 6 mnd er heller ikke ideelt, men nok forskjell til at du likevel får et annet grunnlag for å knytte bånd til hundene.

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Flora skrev:

Det er en veldig bra kombinasjon som er veldig spesiell og vanskelig å få tak i.

Men hvorfor er det mere uheldig å kjøpe to valper fra samme kull enn om valpene er 6 måneders mellomrom ? Jeg har hatt det før og det var null problemer men heller kun positivt.

Hvis du bare har positiv erfaring med det, hvorfor lurer du på om det er negativt å spørre oppdretter om å få kjøpe to fra samme kull? Da har du jo erfaring å vise til ☺️

 Nå er ikke jeg rette personen til å svare på spørsmålet ditt egentlig. Jeg vil ha 3-4 år mellom mine hunder. 😆

  • Thanks 1
Skrevet
7 timer siden, sidnajse skrev:

Det er ytterst sjeldent at seriøse oppdrettere selger to kullsøsken sammen uten at det foreligger en stabil plan bak det, er mitt inntrykk. Oppdrettere selv kan jo ha spesifikke planer i forhold til f.eks. eget avlsarbeid som kan gjøre det aktuelt å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Jeg tror at ulempene definitivt overveier fordelene av å ta til seg to kullsøsken for de aller fleste.

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Skrevet
1 time siden, Flora skrev:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.

 

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
11 hours ago, Flora said:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
14 timer siden, Flora skrev:

Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.

Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre.

(For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...:frantics:)

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg har masse ledig tid så det går bra. Har tid til å trene de separat med miljøtrening, og sosialisering med hver enkelt individ. Sånn at de får oppleve verden uten de andre hundene. Jeg trener også i hundeklubben så da kan jeg også trene de alene med kun en av dem mens den andre kan trene ro i bilen. Enten sammen med de andre hundene eller kun alene. Kommer til å trene i by, i skogen, tettsted og ved vann og strand.
 

Men kan ikke valpene da få uvanene av de voksne hundene også? Og at det da er vanskelig med leking inne eller soving. Jeg skjønner ikke at det er ekstra vanskelig når de kommer fra samme kull enn ikke. Hundene kan vell trekke hverandre opp selv om de lever i flokk.

Jeg kan dele opp flokken og trene med de alene. Det gjør jeg allerede fra før av med de to jeg har fra før siden de trenger alenetid.

Jeg er langt over middels glad i hund og jeg hadde synes det hadde vært intressert i å lære hvordan det er å ha to valper fra samme kull.

Jeg er oppvokst med hund og hatt hund hele livet men aldri hatt to valper samtidig. Kun valp og ungdom sammen og det gikk bra.

Skrevet

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

  • Thanks 1
Skrevet
16 minutter siden, simira skrev:

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken.

Men dette er den største problemet en måned eller to.

Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ?

Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull.

Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.

Skrevet
24 minutter siden, simira skrev:

Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet.

Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring.

Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.

Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før.

Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en.

Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også. 

 

 

Skrevet

Høres det ut som en dårlig plan da ?

Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?

Skrevet
1 hour ago, Flora said:

Høres det ut som en dårlig plan da ?

Ja

1 hour ago, Flora said:

Ville dere solgt til meg da?

Nei

1 hour ago, Flora said:

Virker jeg useriøs da ?

Ja

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden».

Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet. 
Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien.

De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit. 
Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»

  • Thanks 1
Skrevet (endret)
På 8/4/2024 at 8:57 PM, Flora skrev:

Men er det noen her som selv har erfaring med å ha to valper fra samme kull?

Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom.

Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang.

Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening. 
 

Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.

 

Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på.

Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide.

Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer)

(fortsetter senere, fikk besøk 🙂)

Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ.

Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet.

Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig.

Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes.
Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det. 

Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere. 
 

Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus.

Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig. 
 

Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. ;)

Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert!
Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker).

Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper.

Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del)

Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på.

Lykke til og lurer du på noe , bare spør :)

 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...