Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man har vært teit nok til å skrive under på avlsrett


Recommended Posts

Hei, 

Jeg har min  første hund på 3, 5 år og han har hatt mange   timer nå med dyrlege og atferdstrener  da han blir såpass stresset under løpetid og samkjønnaggressiv at det er et problem - og det er da blitt sagt fra både atferdstrener  og dyrlege at mens vi jobber med dette med atferdstreneren - så anbefales det kjemisk kastrering i 6 måneder  slik at vi har en sjans til å jobbe med han mens hans ennå er ung og vi kan rette på mønsteret

oppdretter mener jeg ikke kan kastrere kjemisk uten hennes samtykke for hun har avlsrett. Det står ingeting om kjemisk kastrering i kontrakten og den er i tilegg lagt opp sånn at hun skal låne han gratis - selvom jeg har betalt full pris for hunden. Han har i tilegg mild grad av patella luks som skal opereres 

What to do?  Jeg kommer til å gjøre det som er best for han og ikke hun som ikke har sett hunden siden han var  8 uker - Men har hun en case om jeg kjemisk kastrerer i en periode? 
 

 

 

Endret av Lillymy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville jeg nok spurt en advokat om. Men i prinsippet tror jeg kontrakten er ugyldig fordi den gir dårligere vilkår enn loven, når du har betalt full pris. Den er litt tricky. Det kommer også an på ordleggingen i kontrakten.

Når det er sagt så har du betalt full pris, du eier hunden, og du bestemmer hva som skal skje med den. Om du skal operere noe, kastrere, avlive osv. er til syvende og sist opp til deg. Jeg tror ikke oppdretter har noen rettigheter om du skulle kastrere hunden. Men igjen, dobbeltsjekk med advokat (noen medlemskap i f.eks. fagforening gir deg god pris på konsultasjon med advokat, selv om det ikke er jobbrelatert).

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket en gang med en oppdretter som hadde avlsrett på tisper som hun solgte til full pris. Ved bruk av tispa, skulle eieren få betalt for det.

Da jeg snakket med henne så var hun sint fordi hun ble lurt av tispe-eiere: Når hun tok kontakt med dem så sa de det var lenge til neste løpetid. Og da hun ringte dem seinere, så var løpetiden over. Noen hadde også kastrert tispa si.

Det ville jeg også gjort hvis jeg hadde kjøpt en hund fra denne oppdretter; det er min hund og jeg gjør det som er det beste for min hund.

Hva kan egentlig oppdretter gjøre hvis du kjemisk kastrerer hunden din? Saksøke deg? For å kastrere din egen hund? Vil tro en slik rettssak aldri ville blitt noe av. 

Jeg ville droppet all kontakt med oppdretter. Ikke svart vedkommende på noen måte. (Det finnes nok av hannhunder hun ellers kan bruke)

Endret av Rufs
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillymy skrev:

Hei, 

Jeg har min  første hund på 3, 5 år og han har hatt mange   timer nå med dyrlege og atferdstrener  da han blir såpass stresset under løpetid og samkjønnaggressiv at det er et problem - og det er da blitt sagt fra både atferdstrener  og dyrlege at mens vi jobber med dette med atferdstreneren - så anbefales det kjemisk kastrering i 6 måneder  slik at vi har en sjans til å jobbe med han mens hans ennå er ung og vi kan rette på mønsteret

oppdretter mener jeg ikke kan kastrere kjemisk uten hennes samtykke for hun har avlsrett. Det står ingeting om kjemisk kastrering i kontrakten og den er i tilegg lagt opp sånn at hun skal låne han gratis - selvom jeg har betalt full pris for hunden. Han har i tilegg mild grad av patella luks som skal opereres 

What to do?  Jeg kommer til å gjøre det som er best for han og ikke hun som ikke har sett hunden siden han var  8 uker - Men har hun en case om jeg kjemisk kastrerer i en periode? 
 

 

Har du betalt full pris for hunden, er den din og du bestemmer selv hva du vil gjøre. Engasjer gjerne en advokat, en oppdretter har ikke rett til å selge en hund på slike betingelser. Snakker av egen erfaring. Kjør på !

 

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...