Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei sonen! 

År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe? 

Springer eller Sheltie. Meeennnnn.

Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels. 

Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...

 

Hva skal jeg med hund? 

Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna. 

Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk. 

Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker.

Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei ;)

 

Endret av Ravensburger
Skrevet (endret)

Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke). 
 

Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Skrevet
6 minutes ago, Vibeke K said:

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Det går an å jobbe med. Det er noe det sies for alle raser med mye lyd. Men man kan ikke trene bort noe som hunden er genetisk disponert for og avlet for over generasjoner. En kombinasjon av heldig med individ og målrettet trening fra start kan nok kontrollere og begrense bjeffingen, men jeg ville aldri kjøpt en bjefferase med det som forutsetning.

Generelt sett bør man ikke anskaffe raser med egenskaper man ikke kan/vil leve med og satse på å "trene de bort" eller "jobbe med", selv om det i noen tilfeller er mulig.

  • Like 2
Skrevet

Men det er mange hunder av rase med mye lyd i som bjeffer utrolig mye " for de er sånn" . Og ganske mange av de hundene er veldig stressa. Og er på " jobb" hele tiden.

Jeg trodde ikke han her skulle bli så stille, hadde ikke mål om null bjeffing. 

Bare at han skulle lære at tomte grensa, er den du kan passe på. Gården har egen vakthund, så den trenger ikke vi å passe på o.s.v.

Så fikk jeg litt ekstra i gjenn, han kommer løpende til oss når han vil "si ifra" om ting ute..

Skrevet

Det kan jo hende det finnes oppdrettere på sheltie som har linjer med mindre lyd? 😊 Eller som er bevist på det og tar hensyn til det. Tenker også at mentalitet kanskje har litt og si. En trygg hund har kanskje høyere terskel for å bjeffe enn en litt usikker hund ( Kommer jo seff an på settingen da, men) 

  • Like 1
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...