Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei sonen! 

År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe? 

Springer eller Sheltie. Meeennnnn.

Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels. 

Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...

 

Hva skal jeg med hund? 

Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna. 

Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk. 

Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker.

Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei ;)

 

Endret av Ravensburger
Skrevet (endret)

Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke). 
 

Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Skrevet
6 minutes ago, Vibeke K said:

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Det går an å jobbe med. Det er noe det sies for alle raser med mye lyd. Men man kan ikke trene bort noe som hunden er genetisk disponert for og avlet for over generasjoner. En kombinasjon av heldig med individ og målrettet trening fra start kan nok kontrollere og begrense bjeffingen, men jeg ville aldri kjøpt en bjefferase med det som forutsetning.

Generelt sett bør man ikke anskaffe raser med egenskaper man ikke kan/vil leve med og satse på å "trene de bort" eller "jobbe med", selv om det i noen tilfeller er mulig.

  • Like 2
Skrevet

Men det er mange hunder av rase med mye lyd i som bjeffer utrolig mye " for de er sånn" . Og ganske mange av de hundene er veldig stressa. Og er på " jobb" hele tiden.

Jeg trodde ikke han her skulle bli så stille, hadde ikke mål om null bjeffing. 

Bare at han skulle lære at tomte grensa, er den du kan passe på. Gården har egen vakthund, så den trenger ikke vi å passe på o.s.v.

Så fikk jeg litt ekstra i gjenn, han kommer løpende til oss når han vil "si ifra" om ting ute..

Skrevet

Det kan jo hende det finnes oppdrettere på sheltie som har linjer med mindre lyd? 😊 Eller som er bevist på det og tar hensyn til det. Tenker også at mentalitet kanskje har litt og si. En trygg hund har kanskje høyere terskel for å bjeffe enn en litt usikker hund ( Kommer jo seff an på settingen da, men) 

  • Like 1
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...