Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I gamle dager vil jeg tro at valper som ikke hadde livets rett fort ble avlivet. Evt. at tispa overlot den til seg selv, slik at den døde. Det gjaldt sikkert valper med fysiske og/eller valper som ikke var riktig skrudd sammen psykisk. I dag kan vi redde langt flere valper, men er det lurt?

I dag skal (i følge kommentarer på Facebook?) alle valper (dyrebarn) få en sjanse. Og jeg vet ikke om det er noe lurt. Det kan være vanskelig nok å ha en normal frisk valp. 

Jeg har faktisk truffet eiere av valper som nok tidligere ville raskt blitt avlivet;

Ei hadde fått en rottwailer-valp gratis av oppdretter fordi hun hadde greid å holde liv i den da tispe-moren ikke ville ha med den å gjøre. Fysisk så så den helt normal ut. Oppførselen var unormal, og andre hunder ble usikker og reagerte negativt på den. Da jeg traff denne hunden var den blitt ett år, og eieren brukte utrolig mye tid på denne hunden. Har alltid lurt på hvordan det gikk med de seinere. 

Ei annen fikk gratis en flatcoated retriever med delvis ikke fungerende fot (delvis lammende) Den ble prøvd operert, uten hell. Dette var en aktiv og vimsete hund som fikk mye skader på en fot som ikke virket. Fikk også belastningsskader og ble avlivet 6 år gammel. 

En oppdretter fikk en døv valp i kullet, og avlivet den da det ble oppdaget. Noen mener at denne valpen fint kunne leve videre. Men å ikke høre er et stort handicap som vil påvirke hundeholdet ditt voldsomt. Det er ikke bare å lære hunden å sitte når du gjør håndtegn, det har med sikkerheten rundt hunden når den ikke hører noe som helst.

I dag kan en oppdretter få kr 20 000,- til kr 25 000,- for en valp. Også for de som ikke er normale. Hvis det er det mentale som ikke er normalt, så er det sikkert vanskelig å se for en valpekjøper når valpen er rundt 8 uker gammel. En oppdretter vil nok se problemet dvs at valpen oppfører seg annerledes enn resten av kullet. Men likevel så selges de ut 

Vet du om noen som har kjøpt/fått valp som "ikke hadde livets rett"? Evt om oppdrettere som får slike valper i kullet sitt? (småfeil som utstillingsfeil, er ikke det jeg tenker på)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har sett og hørt om flere dobbelmerle-hunder med særdeles svekket eller ikke-eksisterende syn og hørsel, og må si at jeg har litt vanskeligheter med å akseptere at disse har fått livets rett.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas.... er det noen som mener

Skrevet
3 timer siden, Debbie skrev:

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas... er det noen som mener

Etter min mening er det feil å dumpe feilfargede valper, så lege de er friske. Like feil er det å la døve, misdannede, blinde og  vanskapte valper leve opp. Som oppdrettere har vi ingen som helst garanti for  å bare lage feilfrie dyr, men vi plikter å sørge for at de er i stand til å leve ok og greie liv. Vi har også plikt til å sørge for at kjøperne våre skal få funksjonsdyktige  valper. 

Skrevet

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

👏 til oppdretteren som var oppegående nok til å både kjenne igjen og ta ansvar for et helt kull med mentalt dårlige valper. 

Hadde flere hatt "mot" nok og ikke minst kunnskap nok til å gjøre det samme, men også kunnskap nok til å sette sammen kombinasjoner som mentalt er en god match (her mener jeg at mange oppdrettere går for fort frem og kombinerer to "litt for gode" hunder som hver for seg er ypperlige, men sammen blir kaos. "Å skynde seg sakte" er en kjent strategi innen det meste av avlsforskning, selv når avlen er basert på genotype-informasjon og ikke bare fenotype-informasjon).

 

Jeg er helt enig i at valper med en funksjonsnedsettelse, eller defekter som garantert blir en utfordring fortjener å slippe fra livet. 

Valper med fargefeil og andre kosmetiske avvik som ikke påvirker hunden er åpenbart noe helt annet! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...