Gå til innhold
Hundesonen.no

HD Grad D


Gjesten
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en labrador på 16 mnd. Forrige uke tok vi HD/AD røntgen. AD var 0, men HD var til min store forskrekkelse grad D😔 Vi har hele tiden vært veldig obs på dette med HD og har gjort det vi kan for å forebygge det i valpetiden føler jeg😔 Men et sted må vi vel ha feilet… Vi merker ingenting på henne annet enn at hun «vrikker litt på rumpa» når hun går. Hun har vrikket like mye siden vi fikk henne ved 8ukers alder, så har tenkt at dette var normal gange for henne.

Har startet å gi tilskudd (wejoint) som vi kjøpte hos veterinær. Noen som har en formening om hva som er det beste tilskuddet vi kan gi henne er? Noen der ute med gode erfaringer? 
 Lurer også litt på dette med rerøntgen. Er det mulig for en hund å først røntge D, for å så røngte feks C om man rerøntger etter 1-2 år, med riktig trening og et godt tilskudd? Hun har løpetid, kan det ha noe negativ effekt på bildet? Har lest litt om det og det er delte meninger der ute om den saken. 
Dette ble litt lenger enn planlagt, men jeg er så innmari redd. Redd for at hun skal få masse smerter og redd for å kanskje en dag måtte ta valget. Jeg har drømt/hatt mareritt hver natt siden vi fikk avlesningen fra NKK. Ja, jeg er kanskje i overkant hysterisk på en del ting, men dette har vært en j***** uke for meg. Er det noen som har hatt en hund med D-hofter som har klart seg veldig godt med det frem til hunden har blitt gammel? Noen som kan gi meg et lite håp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, simira skrev:

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten skrev:

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten said:

Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 8:57 PM, Polfarer skrev:

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

Tusen takk for svar❤️ Hun er ikke tykk, men heller ikke mager så er i gang å slanke henne et par kg allerede. Ellers er hun en sterk tispe med god musklatur i hele kroppen. Men labradoren er jo en tett bygd hund så noe vekt har de jo. Skal definitivt se om jeg kan finne en god hundekiropraktor. Tror ikke vi har noe hundebasseng eller mølle i vår by, men skal sjekke ut om det kan være noe i nærheten. Hun viser ingen symptomer enda som jeg kan se, men hun er ung enda. Skal absolutt ta rådet ditt om å se hunden istedenfor røntgenbildet til meg! Tusen takk❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 9:16 PM, Busann skrev:

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

Tusen takk for svar❤️ Godt å høre at din hund klarte seg så godt i hverdagen til tross dårlige hofter. Håper jenta vår klarer seg like godt. Jeg har snart lest «hele Google» (🤭) og har heldigvis funnet noen gode historier innimellom. Det gjør veldig vondt å vite at hun KANSKJE en dag får store smerter, jeg vil jo at hun skal ha det fantastiske livet hun fortjener🥺 
Det har begynt å synke inn litt nå, tror jeg har vært gjennom en slags «sorgprosess»🫣(jeg er litt av den hysteriske typen, sies det). Jeg skal prøve å gjøre som dere sier og se litt forbi bokstaven, gjøre det vi kan for å forebygge, og håpe på det beste. Får ikke gjort noe fra/til uansett, utenom å gjøre så godt vi kan. Hun er sterk i kroppen og viser foreløpig ingen symptomer som jeg kan se. 
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei, har dere vurdert å reise til spesialist og få informasjon om hvilke opsjoner dere har?

Vi tok med vår hund til Fredrikstad dyrehospital, de spesialiserer seg på hofte- og leddsykdommer og ikke bare fant de problemet ("usynlig" HD som kun var fremtredende på grunn av hypermobilitet), men de presenterte også muligheten for å kunne operere det "bort" siden hunden var såpass ung (hun var 8mnd når hun fikk problemer med bevegelighet). Hunden har nå utført DPO-operasjon på begge hofter og det ser vedlig bra ut.

 

Å måtte leve hele livet på spesial diett, spesial trening og aktivitet og flere runder med fysioterapi på grunn av konstante smerter høres ut som et mareritt, derfor jeg virkelig anbefaler dere å ta turen til spesialist. Det kan hende dere har flere opsjoner enn dere er klar over.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...