Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Håper å få svar fra noen som har erfaring med langhåret collie. Vi er en barnefamilie (med skolebarn) som etterhvert er på jakt etter ny hund. Vi har nå en gammel springer spaniel, men ønsker oss en hund med mindre jaktinstinkt og som er litt mindre "gira på alt og alle".. Springern er en fantastisk glad og sporty hund, den er morsom og sosial og barnevennlig. Men utrolig vimsete og noe lett-stresset. Vi ønsker derfor en sporty familiehund som er litt mer "samlet" og ikke så lettaktivert som springern. Vi har snust litt på langhåret collie, som virker å være en aktiv og sporty hund, noe vi trenger siden vi løper, går på ski og går lange skogturer. Men leser at det er en del engstelige og reserverte individer av collie? Med underlagsangst og generelt litt engstelig for omgivelsene? Er det noen her som har eller har hatt collie som kan fortelle litt?

Skrevet

Jeg har hatt collie i barndommen, og passet. Jeg synes det er mye lyd i collien. Men den er kjærlig, lydhør og aktiv familiehund. 

Skrevet

Hei! Jeg har og har hatt Collie. Jeg pleier å si at de er født ferdig oppdratt ❤️😂 Jeg opplever dem som enkle hunder å trene hvis man finner rett belønning, og de er veldig førerorienterte. De er myke hunder som ikke tåler en fysisk og hard oppdragelse, men de skal ikke være engstelige og redde heller - tror det var en del grums mentalt tidligere. De jeg har hatt har det vært lite lyd i, men vet at det varierer litt så kan være lurt å undersøke forskjellige oppdrettere 🐕

Gjør også litt research rundt vanlige arvelige sykdommer hos rasen så du vet hva du skal spørre om/se etter (øyesykdommer, HD/AD og rygg, allergi og sensitive mager). 

Collien er en god miks av rolig og energisk. Nano kan både slappe helt fint av hjemme og samtidig gi 100% på agilitybanen 😄🐶 Null problem å gå lange skogs- og fjellturer, og jeg har sett at flere trekker på ski også. 

Det er litt pelsstell med rasen, med mindre dere velger korthår, men ikke mer enn at det tar 15min i uka. Pelsmengde og kvalitet varierer en del, så se etter oppdrettere som har hunder som dere liker. 

Jeg er ingen ekspert på rasen, men synes de er fantastiske familiehunder som også er skikkelig poteter - kan brukes til alt - og går godt overens med alt og alle. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...