Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har en ung tispe på 3 måneder. Generelt er hun en kjempeflott hund. Hun er en blanding av papillon og finsk lapphund. Lett å trene på ting som sitt, ligg osv, fantastisk rolig og flink i bil, elsker mennesker og vil så gjerne hilse på alle hun møter på, og oppfører seg som en "normal" valp.

Problemet er at når hun møter på folk, er på besøk hos andre eller lignende så får hun med jevne mellomrom skikkelig frustrasjons utbrudd. Hun blir rett og slett på kanten av aggressiv. Hun biter, hører ikke på kommandoer, ikke interessert i leker, og bare hiver seg rundt og biter etter fingre, ben, alt hun kan få tak i og knurrer og peser. Og sikter på mennesker ovenfor leker eller andre ting. Jeg føler jeg har prøvd det meste for å få bukt på oppførselen. Prøvd å distrahere henne, få henne til å bite på leker istedenfor, fjernet henne fra situasjone osv, og må som oftest gå hjem fordi hun biter folk til blods. 

Hun gjør aldri dette her når det bare er oss to hjemme alene, eller når vi går tur alene. 

Hun får 3 eller fler lange turer (typ 1-3 timer etter dagsformen og energinivået hennes), hjernetrim leker som hun elsker å holde på med, flere lydighets-treningsøkter i løpet av dagen. Så jeg vet ikke hvor all denne frustrasjonen kommer fra. 

Jeg har drevet med mye hund tidligere, hatt flere valper under mitt eie og trent, men aldri møtt på noe som dette her. Så vidt jeg har hørt så sliter de som adopterte en annen tispe fra samme kull med de samme adferdsproblemene. 

Trenger derfor tips til hva årsaken kan være og hvordan vi fikser dette problemet, da dette ikke er godt for hverken henne eller menneskene rundt. 

Endret av dvd
Skrevet

En valp på 3 måneder som får 3 timers tur? 

Høres ut som om hun blir overstimulert. Tren på balanse mellom aktivitet og 100% ro, og at det ikke skjer alt for mye ila en dag. Om det ikke bli bedre ville jeg kontaktet en hundeklubb eller trener. 

  • Like 1
  • Confused 1
Skrevet

Enig med jma. Ho virker litt overstimulert.. 
Får ho nok søvn? Valper skal jo sove ekstremt mye i løpet av et døgn. Har de vært for mye våken blir de veldig vanskelige å ha med å gjøre. Da blir overtrøtte, ville, vanskelige å nå inn til og de biter no ekstremt.
Selv har jeg en veldig aktiv rase som kan bli veldig vanskelige om de får for lite stimuli, men de kan bli like vanskelige om de får for mye stimuli og aldri får trent på ro.

Men siden du sier at valpen ikke er sånn ellers når det kun er dere kan det skyldes at det blir så mye nytt og gøy som skjer, valpen blir kanskje for gira og klarer ikke lenger å kontrollere seg. 

Er enig med at det kan være lurt å kontakte en flink hundetrener som kan hjelpe med å finne grunnen til oppførselen hos valpen og løsningen på hvordan dere kan gå fram å trene på dette.

 

Skrevet

Typisk oppførsel for en valp som er overtrøtt eller supergira. Hvor heftig en overtrøtt valp reagerer på den følelsen seg er individavhengig, og det høres ut som det er noe som ligger til slekta. Jeg vil ikke kalle det adferdsproblemer, for det er vanlig at det koker over for valper og unghunder.

Du vet allerede hva slags situasjon som forårsaker adferden, nemlig besøk og folk dere møter (stopper for å snakke med?). Her må du rett og slett følge med på hva som gjøre henne gira. Er hun allerede sliten etter lek/tur/snusing? Snakker folk til henne med lys stemme og kroppspråk som er ment å gire henne opp? Får hun mye oppmerksomhet, eller lite? Er det tidlig i besøket/turen, eller etter dere har vært der en stund? Også må du bli flink å avbryte samtaler med en gang du ser at hun er på tur til å bli så gira. 

Et av problemene med å være på besøk er at mange hunder er dårlige til å finne roen på nye steder, og selv hvis de ønsker å sove, så vet de ikke hvor eller hvordan. Voksne hunder som ikke finner roen vil som regel reagere med å tusle rastløs rundt, pipe eller stå å nistirre på døra. Valper blir overtrøtte og biter, knurrer, løper rundt og ødelegger ting. En ting du kan gjøre er å ha et lite teppe til valpen som du bruker i senga hennes, og ta det med når dere skal på besøk. Ikke for at hun skal ligge der hele tiden, men for at hun skal ha en plass hvor vet at hun KAN legge seg og føle seg trygg.

Det er også viktig at dere legger opp til å være rolige med valpen når dere er på besøk. Leking hos gjester er uheldig, og det samme er høy stemme og gira kroppspråk. Bedre å ta med en tyggeting som hun kan kose seg med på egenhånd, og snakke til henne med "nå skal vi snart sove" stemme. Hvis du ser at hun er på tur til å koke over, så kan det være lurt å dra hjem før det skjer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...