Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme frustrasjons-utbrudd hos ung tispe


dvd
 Share

Recommended Posts

Har en ung tispe på 3 måneder. Generelt er hun en kjempeflott hund. Hun er en blanding av papillon og finsk lapphund. Lett å trene på ting som sitt, ligg osv, fantastisk rolig og flink i bil, elsker mennesker og vil så gjerne hilse på alle hun møter på, og oppfører seg som en "normal" valp.

Problemet er at når hun møter på folk, er på besøk hos andre eller lignende så får hun med jevne mellomrom skikkelig frustrasjons utbrudd. Hun blir rett og slett på kanten av aggressiv. Hun biter, hører ikke på kommandoer, ikke interessert i leker, og bare hiver seg rundt og biter etter fingre, ben, alt hun kan få tak i og knurrer og peser. Og sikter på mennesker ovenfor leker eller andre ting. Jeg føler jeg har prøvd det meste for å få bukt på oppførselen. Prøvd å distrahere henne, få henne til å bite på leker istedenfor, fjernet henne fra situasjone osv, og må som oftest gå hjem fordi hun biter folk til blods. 

Hun gjør aldri dette her når det bare er oss to hjemme alene, eller når vi går tur alene. 

Hun får 3 eller fler lange turer (typ 1-3 timer etter dagsformen og energinivået hennes), hjernetrim leker som hun elsker å holde på med, flere lydighets-treningsøkter i løpet av dagen. Så jeg vet ikke hvor all denne frustrasjonen kommer fra. 

Jeg har drevet med mye hund tidligere, hatt flere valper under mitt eie og trent, men aldri møtt på noe som dette her. Så vidt jeg har hørt så sliter de som adopterte en annen tispe fra samme kull med de samme adferdsproblemene. 

Trenger derfor tips til hva årsaken kan være og hvordan vi fikser dette problemet, da dette ikke er godt for hverken henne eller menneskene rundt. 

Endret av dvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 3 måneder som får 3 timers tur? 

Høres ut som om hun blir overstimulert. Tren på balanse mellom aktivitet og 100% ro, og at det ikke skjer alt for mye ila en dag. Om det ikke bli bedre ville jeg kontaktet en hundeklubb eller trener. 

  • Like 1
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med jma. Ho virker litt overstimulert.. 
Får ho nok søvn? Valper skal jo sove ekstremt mye i løpet av et døgn. Har de vært for mye våken blir de veldig vanskelige å ha med å gjøre. Da blir overtrøtte, ville, vanskelige å nå inn til og de biter no ekstremt.
Selv har jeg en veldig aktiv rase som kan bli veldig vanskelige om de får for lite stimuli, men de kan bli like vanskelige om de får for mye stimuli og aldri får trent på ro.

Men siden du sier at valpen ikke er sånn ellers når det kun er dere kan det skyldes at det blir så mye nytt og gøy som skjer, valpen blir kanskje for gira og klarer ikke lenger å kontrollere seg. 

Er enig med at det kan være lurt å kontakte en flink hundetrener som kan hjelpe med å finne grunnen til oppførselen hos valpen og løsningen på hvordan dere kan gå fram å trene på dette.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk oppførsel for en valp som er overtrøtt eller supergira. Hvor heftig en overtrøtt valp reagerer på den følelsen seg er individavhengig, og det høres ut som det er noe som ligger til slekta. Jeg vil ikke kalle det adferdsproblemer, for det er vanlig at det koker over for valper og unghunder.

Du vet allerede hva slags situasjon som forårsaker adferden, nemlig besøk og folk dere møter (stopper for å snakke med?). Her må du rett og slett følge med på hva som gjøre henne gira. Er hun allerede sliten etter lek/tur/snusing? Snakker folk til henne med lys stemme og kroppspråk som er ment å gire henne opp? Får hun mye oppmerksomhet, eller lite? Er det tidlig i besøket/turen, eller etter dere har vært der en stund? Også må du bli flink å avbryte samtaler med en gang du ser at hun er på tur til å bli så gira. 

Et av problemene med å være på besøk er at mange hunder er dårlige til å finne roen på nye steder, og selv hvis de ønsker å sove, så vet de ikke hvor eller hvordan. Voksne hunder som ikke finner roen vil som regel reagere med å tusle rastløs rundt, pipe eller stå å nistirre på døra. Valper blir overtrøtte og biter, knurrer, løper rundt og ødelegger ting. En ting du kan gjøre er å ha et lite teppe til valpen som du bruker i senga hennes, og ta det med når dere skal på besøk. Ikke for at hun skal ligge der hele tiden, men for at hun skal ha en plass hvor vet at hun KAN legge seg og føle seg trygg.

Det er også viktig at dere legger opp til å være rolige med valpen når dere er på besøk. Leking hos gjester er uheldig, og det samme er høy stemme og gira kroppspråk. Bedre å ta med en tyggeting som hun kan kose seg med på egenhånd, og snakke til henne med "nå skal vi snart sove" stemme. Hvis du ser at hun er på tur til å koke over, så kan det være lurt å dra hjem før det skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...