Gå til innhold
Hundesonen.no

Krevende unghund


Tuppen92
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en staffetispe på litt over 1 år, som har virkelig nådd unghund-fasen fullstendig. For 1 mnd siden var hun en rolig fin frøken som hørte på oss og oppførte seg fint. Helt ut av det blå har hun blitt et troll som bare driver ugagn og velger selv når hun vil høre på det vi har å si. 

Vi har forsøkt å holde oss konsekvent til de treningsrutinene vi har hatt hele veien, og med mye ro-trening, da hun er en turbo uten like. Hun hopper på folk, småbiter hendene til de som forsøker å klappe henne i forsøk på lek. Hun vil alltid leke! Hun kan bite i klærne til folk når de ikke hilser på henne pg bjeffer. Hun drar i båndet når hun vil hilse på folk (da stopper vi opp så hun ikke får hilse) hopper i sofaen som hun hadde tidligere lært at hun ikke fikk lov til. Listen begynner å bli lang. Og dette var ikke oppførsel hun hadde for 1 mnd siden, hun kunne finne på et par ting en gang i blant, men ikke i den skalaen vi ser nå. Vi har bedt folk om å ignorere henne når hun oppfører seg slik, men vi sliter med at mange ikke respekterer det vi sier, og forsøker uansett å klappe henne, selv om tennene kommer lekent frem. De er vant til hund, så da er jo ikke det er problem mener de... men jeg er ikke komfortabel med den oppførselen hun viser. Det er ikke alle som liker når hunden oppfører seg slik.

Jeg blir så redd for at dette blir oppførsel vi ikke blir kvitt om hun fortsetter å holde på slik. Vi forsøker å tilrettelegge og sette opp situasjoner som ikke skaper at hun gjør "feil" og skaper mestring. Men det er veldig vanskelig når man har flere personer i bildet som ikke følger samme taktikk (venner på besøk o.l.). 

Er det noen som har noen råd? Eller gode ord om at det faktisk vil gå over etter en stund? ?  Blir litt fortvilet når det blir så mange stunder med "feil på feil". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen.  det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side.

Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil.

Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. 

Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max!

Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Iselinse said:

Tusen hjertelig takk for gode råd og ord ❤️  det hjelper virkelig på. 

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da kryper jeg inn her 🤣 ikke bare en men 2,5 🤣 Planen var og beholde forhund. Det har jeg gjort🤣  Men jeg har å beholdt deleie hund. Men jagu så ble det igjen en hannhund hjemme å 🤣 jeg skulle aldri ha hannhund igjen. Men Hektor ble unntaket 🤣 Hils på Hektor - 13 uker ❤️
    • Det kan jo hende det finnes oppdrettere på sheltie som har linjer med mindre lyd? 😊 Eller som er bevist på det og tar hensyn til det. Tenker også at mentalitet kanskje har litt og si. En trygg hund har kanskje høyere terskel for å bjeffe enn en litt usikker hund ( Kommer jo seff an på settingen da, men) 
    • Men det er mange hunder av rase med mye lyd i som bjeffer utrolig mye " for de er sånn" . Og ganske mange av de hundene er veldig stressa. Og er på " jobb" hele tiden. Jeg trodde ikke han her skulle bli så stille, hadde ikke mål om null bjeffing.  Bare at han skulle lære at tomte grensa, er den du kan passe på. Gården har egen vakthund, så den trenger ikke vi å passe på o.s.v. Så fikk jeg litt ekstra i gjenn, han kommer løpende til oss når han vil "si ifra" om ting ute..
    • Det går an å jobbe med. Det er noe det sies for alle raser med mye lyd. Men man kan ikke trene bort noe som hunden er genetisk disponert for og avlet for over generasjoner. En kombinasjon av heldig med individ og målrettet trening fra start kan nok kontrollere og begrense bjeffingen, men jeg ville aldri kjøpt en bjefferase med det som forutsetning. Generelt sett bør man ikke anskaffe raser med egenskaper man ikke kan/vil leve med og satse på å "trene de bort" eller "jobbe med", selv om det i noen tilfeller er mulig.
    • Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret. Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering.  Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...