Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har en valp på over 4 måneder som plutselig har blitt en del dårligere i treningen. Vi trener veldig mye på kontakt ute og siden jeg har en gjeterhund er dette veldig viktig for å kunne gå ved bilveien. Jeg har bevisst variert veldig med godbitene for at ho ikke skal gå lei. Jeg har også hatt med mye lek i treningen og holdt øktene korte for å holde motivasjonen oppe. Vi har holdt god avstand til triggerne slik at ho skal lykkes  og har deretter gått med mindre og mindre avstand etterhvert som ho mestrer dette. Dette har funket veldig bra og ho har holdt god kontakt og gått forbi både katter, biler og syklister. Men de siste 10 dagene har ho blitt en del dårligere og vi har gått ekstremt store skritt tilbake. Ho har blitt mye mer opptatt av alt annet som skjer og vil nesten ikke ta kontakt med meg lenger som før. Da har jeg prøvd å motivere mere, men det funker ikke. Ho virker ikke så interessert i godbitene lenger selv om jeg bruker veldig gode godbiter som ost, pølse, fiskekaker, kylling osv. Selv når vi bare trener kontakt hjemme i gården virker alt annet mye mer spennende, men ho virker rett og slett bare mett hele tiden. Jeg har merket at det går ekstremt mange godbiter, ho har i tillegg hatt god appetitt og spist sine måltider. Nå har jeg prøvd å skyve måltidene lenger ut på dagen slik at ho skal være mer sulten før treningsøktene men ho virker bare mett hele tiden. Selvfølgelig kan det vell også være en blanding av det er vanskeligere å fokusere ute, men ho har jo klart dette før? Jeg har også lagt merke til at ho bæsjer ekstremt mye og oftere. Kan det være at ho rett og slett får for mye mat og ikke er nok motivert for godbiter fordi ho ikke er sulten nok? Kan man redusere mengde med for slik at ho blir enda mer sulten og gira på godbiter? Trenger at ho er motivert for kontakt for å kunne gå ved veien..Trenger gjerne noen tips og råd om det er noe jeg kan gjøre for at treningen skal gå bedre igjen. 

Skrevet

Det kan selvfølgelig være at hun er mett, men adferden i seg selv er ikke merkelig. Valper går igjennom mange faser i løpet av det første året, og de kan komme over natta. Det greit å huske på at hunden skal gjennom de samme fasene som menneskebarn går igjennom, bare på mye kortere tid. 

Du sier hun har klart det før, men da var ikke verden like interessant. Hun strengt tatt ikke klart å kontrollere seg i en verden av syn, lyder og lukter med så høy verdi før, for verden er annerledes enn for et par uker siden. Og den vil fortsette å bli mer og mer spennende, og toppe seg i puberteten. 

Men ja, jeg ville redusert matmengden når det det brukes veldig mye godbiter. Det er greit å finne årsaken til endringen dersom du mistenker at det kan ha med andre ting å gjøre enn valpens naturlige utvikling. Hvor mange måltider får hun? Hjelper det hvis du går tur rett før middagen hennes når hun er mest sulten? Hvor interessert er hun i selve måltidene?

Dersom det ikke har med metthetsfølelse å gjøre, så er løsningen "enkel." Du må tilbake i treningen, og/eller øke verdien av belønningen hennes.

Skrevet

Hvis det er en valp på 4 måneder, så ville jeg senket forventningene dine litt, gått et stort steg tilbake, og kanskje til og med tatt litt pause fra treningen ? det er jo bare en baby. 

Så ville jeg fokusert på å finne ut hva som er den beste belønningen for din hund, gjerne når den er mest sulten eller har mest energi på dagen. Er det pølse eller drakamp. Også bruker du det som belønning. Gå gradvis fremover, sakte ?

  • Like 2
Skrevet

Ta deg bedre tid, og ikke forvent bare fremgang.Valpen  er i en alder da den ikke er baby langer i hundeverden, men en obsternasig tenåring. Hormonene begynner å sette sitt preg på oppførselen, den blir mer selvstendig og utprøvende. Senk skuldrene og forventningene, fortsett å trene , men hold gjerne litt igjen på progresjonen. 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, patricia skrev:

Ta deg bedre tid, og ikke forvent bare fremgang.Valpen  er i en alder da den ikke er baby langer i hundeverden, men en obsternasig tenåring. Hormonene begynner å sette sitt preg på oppførselen, den blir mer selvstendig og utprøvende. Senk skuldrene og forventningene, fortsett å trene , men hold gjerne litt igjen på progresjonen. 

De blir vel streng talt ikke kjønnsmodene så tidlig. Etter min erfaring kommer dette ved ca 7-9 mnd. 

Skrevet
1 time siden, jma skrev:

De blir vel streng talt ikke kjønnsmodene så tidlig. Etter min erfaring kommer dette ved ca 7-9 mnd. 

Kjønnsmodning tar tid, og starter gjerne rundt 4-5 mndr. Deretter går det fort hos noen, tregere hos andre. 

Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Ved 4 mnd? 

Det skjer noe med valpene i den alderen, det vet de fleste som har hatt noen hunder. Vi betrakter dem som valper til de er bortimot årsgamle, med det gjør ikke andre hunder. "Valpelisensen" går ut omtrent på denne tiden. I oppveksten går valoen/hunden gjennom flere modningsfaser, som vi bør ta hensyn til i oppdragelse og trening.

 

Skrevet

Valper blir kjønnsmodne rundt 6 måneders alderen, med forbehold om individuelle og raseforskjeller, men det er ikke snakk om veldig mye nødvendigvis.

4 måneder er bare valpen enda, selv om den ikke er så liten som en 2 måneder valp, og mye har jo skjedd bare på de 2 månedene valpen har vokst. Men det høres nesten ut som at i denne situasjonen er det snakk om for høye forventinger - jeg ville senket forventinger og krav, og gått tilbake i treningen. Det er mye bedre å ta flere små skritt enn færre for store skritt. Klarer ikke hunden det vi ønsker/ber den om, så krever vi rett og slett for mye av den, og hvor denne grensa går kan være påvirket av mange ulike faktorer, som alder, løpetid, helse etc.

Det er mye som foregår den første levetiden for en liten valp, og at de har klart det før men ikke klarer det nå lenger betyr bare at man må gå tilbake i treningen å sørge for å gjøre "grunnmuren" enda mer stabil. Med mindre man mistenker det er noe annet selvfølgelig, da må jo det sjekkes opp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...