Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trening


Recommended Posts

Hei jeg har en valp på over 4 måneder som plutselig har blitt en del dårligere i treningen. Vi trener veldig mye på kontakt ute og siden jeg har en gjeterhund er dette veldig viktig for å kunne gå ved bilveien. Jeg har bevisst variert veldig med godbitene for at ho ikke skal gå lei. Jeg har også hatt med mye lek i treningen og holdt øktene korte for å holde motivasjonen oppe. Vi har holdt god avstand til triggerne slik at ho skal lykkes  og har deretter gått med mindre og mindre avstand etterhvert som ho mestrer dette. Dette har funket veldig bra og ho har holdt god kontakt og gått forbi både katter, biler og syklister. Men de siste 10 dagene har ho blitt en del dårligere og vi har gått ekstremt store skritt tilbake. Ho har blitt mye mer opptatt av alt annet som skjer og vil nesten ikke ta kontakt med meg lenger som før. Da har jeg prøvd å motivere mere, men det funker ikke. Ho virker ikke så interessert i godbitene lenger selv om jeg bruker veldig gode godbiter som ost, pølse, fiskekaker, kylling osv. Selv når vi bare trener kontakt hjemme i gården virker alt annet mye mer spennende, men ho virker rett og slett bare mett hele tiden. Jeg har merket at det går ekstremt mange godbiter, ho har i tillegg hatt god appetitt og spist sine måltider. Nå har jeg prøvd å skyve måltidene lenger ut på dagen slik at ho skal være mer sulten før treningsøktene men ho virker bare mett hele tiden. Selvfølgelig kan det vell også være en blanding av det er vanskeligere å fokusere ute, men ho har jo klart dette før? Jeg har også lagt merke til at ho bæsjer ekstremt mye og oftere. Kan det være at ho rett og slett får for mye mat og ikke er nok motivert for godbiter fordi ho ikke er sulten nok? Kan man redusere mengde med for slik at ho blir enda mer sulten og gira på godbiter? Trenger at ho er motivert for kontakt for å kunne gå ved veien..Trenger gjerne noen tips og råd om det er noe jeg kan gjøre for at treningen skal gå bedre igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvfølgelig være at hun er mett, men adferden i seg selv er ikke merkelig. Valper går igjennom mange faser i løpet av det første året, og de kan komme over natta. Det greit å huske på at hunden skal gjennom de samme fasene som menneskebarn går igjennom, bare på mye kortere tid. 

Du sier hun har klart det før, men da var ikke verden like interessant. Hun strengt tatt ikke klart å kontrollere seg i en verden av syn, lyder og lukter med så høy verdi før, for verden er annerledes enn for et par uker siden. Og den vil fortsette å bli mer og mer spennende, og toppe seg i puberteten. 

Men ja, jeg ville redusert matmengden når det det brukes veldig mye godbiter. Det er greit å finne årsaken til endringen dersom du mistenker at det kan ha med andre ting å gjøre enn valpens naturlige utvikling. Hvor mange måltider får hun? Hjelper det hvis du går tur rett før middagen hennes når hun er mest sulten? Hvor interessert er hun i selve måltidene?

Dersom det ikke har med metthetsfølelse å gjøre, så er løsningen "enkel." Du må tilbake i treningen, og/eller øke verdien av belønningen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en valp på 4 måneder, så ville jeg senket forventningene dine litt, gått et stort steg tilbake, og kanskje til og med tatt litt pause fra treningen ? det er jo bare en baby. 

Så ville jeg fokusert på å finne ut hva som er den beste belønningen for din hund, gjerne når den er mest sulten eller har mest energi på dagen. Er det pølse eller drakamp. Også bruker du det som belønning. Gå gradvis fremover, sakte ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg bedre tid, og ikke forvent bare fremgang.Valpen  er i en alder da den ikke er baby langer i hundeverden, men en obsternasig tenåring. Hormonene begynner å sette sitt preg på oppførselen, den blir mer selvstendig og utprøvende. Senk skuldrene og forventningene, fortsett å trene , men hold gjerne litt igjen på progresjonen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, patricia skrev:

Ta deg bedre tid, og ikke forvent bare fremgang.Valpen  er i en alder da den ikke er baby langer i hundeverden, men en obsternasig tenåring. Hormonene begynner å sette sitt preg på oppførselen, den blir mer selvstendig og utprøvende. Senk skuldrene og forventningene, fortsett å trene , men hold gjerne litt igjen på progresjonen. 

De blir vel streng talt ikke kjønnsmodene så tidlig. Etter min erfaring kommer dette ved ca 7-9 mnd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Ved 4 mnd? 

Det skjer noe med valpene i den alderen, det vet de fleste som har hatt noen hunder. Vi betrakter dem som valper til de er bortimot årsgamle, med det gjør ikke andre hunder. "Valpelisensen" går ut omtrent på denne tiden. I oppveksten går valoen/hunden gjennom flere modningsfaser, som vi bør ta hensyn til i oppdragelse og trening.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper blir kjønnsmodne rundt 6 måneders alderen, med forbehold om individuelle og raseforskjeller, men det er ikke snakk om veldig mye nødvendigvis.

4 måneder er bare valpen enda, selv om den ikke er så liten som en 2 måneder valp, og mye har jo skjedd bare på de 2 månedene valpen har vokst. Men det høres nesten ut som at i denne situasjonen er det snakk om for høye forventinger - jeg ville senket forventinger og krav, og gått tilbake i treningen. Det er mye bedre å ta flere små skritt enn færre for store skritt. Klarer ikke hunden det vi ønsker/ber den om, så krever vi rett og slett for mye av den, og hvor denne grensa går kan være påvirket av mange ulike faktorer, som alder, løpetid, helse etc.

Det er mye som foregår den første levetiden for en liten valp, og at de har klart det før men ikke klarer det nå lenger betyr bare at man må gå tilbake i treningen å sørge for å gjøre "grunnmuren" enda mer stabil. Med mindre man mistenker det er noe annet selvfølgelig, da må jo det sjekkes opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...