Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund spytter ut løsbittet under rundering


SviskeKompott
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Jeg har en hund som noen ganger spytter ut bittet når han skal komme inn i utgangsstilling i runderingen. Noen ganger er det rett bak meg, noen ganger når jeg skal ta bittet, noen ganger på vei inn. 

Vi har gått tilbake og terpet på apport og melding. Apport sitter 100%, både med bukk og løsbitt når jeg kaster eller legger ut, eller gir han det. Han holder helt til jeg sier slipp. Det funker også fint hvis jeg gir bittet til figurant som han ser, og under søk er det ikke noe problem 90% av tiden, så plutselig dukker det opp. 

Jeg er litt usikker både på hva jeg bør gjøre når det skjer, og hvordan forhindre det. 

Generelt sett er han løsmunnet og kommer ofte inn med løsbittet 'som en sigar'.

Flere jeg har snakket med og instruktøren mener at jeg skal la hunden gå i påvis selv når han slipper for å holde drifta oppe. 

Men det jeg ikke liker med dette er at jeg er redd hunden da blir forsterket det å slippe bittet for tidlig. 

Ser ikke ut til å ha noen sammenheng med lengde på slag, terreng, osv... Plutselig skjer det. Tar i mot tips. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke bruks, og kjenner ikke øvelsene så godt, så det kan godt hende jeg er litt på jordet ? Men når vi trener grep på apport i IGP så bruker vi å øke drifta på hunden for å få hunden til å spenne seg mer og dermed bite fastere når den er høyere i drift. Det krever jo at hunden har interesse av ball eller leke. Og så må man gå tilbake til basic og bare terpe grep. også øker man vanskelighetsgraden eller setter sammen flere øvelser etter hvert når greper blir bedre. 

Feks på å back to basic og trene grep; Ha en ball under haka, ha hunden i sitt foran deg, gi apportgjenstanden til hunden, og si belønningsordet ditt og slipp ballen så fort hunden har et rolig grep og lek. Når grepet er bedre her, så kan du etter hvert feks ha ballen klar i venstre hånd når hunden kommer inn med løsbittet og si belønningsordet ditt og kaste ballen bakover når hunden nærmer seg, istede for å få en innsitt hver gang. Du kan også ha ballen i venstre hand over der hundens hode blir, be om innsitt, og kaste ballen ut og belønne så fort hunden sitter og har rolig bitt. 

Jeg vet ikke hva "påvis" betyr, men hvis øvelsen er at hunden skal komme helt inn i utgangspossisjon med løsbittet, og han slipper det på veien, så ville ikke jeg belønnet det hvis hunden er rutinert og vet godt hvordan øvelsen er. Da ville jeg under trening feks gått vekk, bedt om ny apport og  innsitt med løsbittet, og så belønt masse når hunden gjør riktig. 

Når jeg trener apport nå, så starter jeg alltid med helt basic øvelse, og så setter jeg sammen øvelsen helt eller delvis på slutten, og jeg belønner alltid med ball for å ha høy drift. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et et ikke uvanlig problem, særlig med hunder som har stor forventning til figurant og belønning der ute. Å svare uten å ha sett hunden blir jo på generelt grunnlag, men jeg hadde ikke latt den gått på påvis når avleveringen ikke er korrekt, særlig siden øvelsen apport er stabil, og han nesten alltid avleverer korrekt ved funn.

Gjør du noe annerledes inne hos deg i en vanlig apportøvelse, annet enn at jeg regner med at belønningen kommer fra deg da? Belønner du godt nok inne hos deg når han kommer inn med melding, eller er det påviset og figuranten som er belønningen? Det å hele tiden balansere verdien av avleveringen til deg kontra funnet er viktig, sånn at han tar seg tid til å avlevere korrekt, og ikke bare har tanke på å skynde seg ut igjen.
Mange hunder slurver med avlevering fordi øvelsen ikke er adskilt nok fra helheten.   Allerede på vei inn med melding er de fokusert på det som kommer etterpå, dvs raskt ut til figurant og belønning. Ta deg god tid på midtlinjen, og ikke stress. En hund som har figurantinteresse vil ikke glemme påviset, det blir bare enda en belønning for den. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
6 timer siden, Dogzone skrev:

Unnskyld min uvitenhet, men hva er løsbitt? Har googlet uten å bli klokere.

Et verktøy som brukes under Rundering,(ettersøk etter folk). Det er en dings som henger i halsbåndet, og som hunden skal plukke opp i munnen , for å varsle føreren om at den har gjort et funn. Under trening er dingsen/bittet ikke festet i båndet, men figuranten har det med seg ut i skauen. Når hunden gjør funn, legger figuranten bittet i munnen på hunden, som så skal løpe til fører , og ikke slippe løsbittet før den kommer frem. Når bittet er festet i halsbåndet, kalles det fastbitt. Hunden må være stødig på  holde bittet hele veien inn til fører, før vi begynner trening med fastbitt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...