Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund spytter ut løsbittet under rundering


SviskeKompott
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Jeg har en hund som noen ganger spytter ut bittet når han skal komme inn i utgangsstilling i runderingen. Noen ganger er det rett bak meg, noen ganger når jeg skal ta bittet, noen ganger på vei inn. 

Vi har gått tilbake og terpet på apport og melding. Apport sitter 100%, både med bukk og løsbitt når jeg kaster eller legger ut, eller gir han det. Han holder helt til jeg sier slipp. Det funker også fint hvis jeg gir bittet til figurant som han ser, og under søk er det ikke noe problem 90% av tiden, så plutselig dukker det opp. 

Jeg er litt usikker både på hva jeg bør gjøre når det skjer, og hvordan forhindre det. 

Generelt sett er han løsmunnet og kommer ofte inn med løsbittet 'som en sigar'.

Flere jeg har snakket med og instruktøren mener at jeg skal la hunden gå i påvis selv når han slipper for å holde drifta oppe. 

Men det jeg ikke liker med dette er at jeg er redd hunden da blir forsterket det å slippe bittet for tidlig. 

Ser ikke ut til å ha noen sammenheng med lengde på slag, terreng, osv... Plutselig skjer det. Tar i mot tips. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke bruks, og kjenner ikke øvelsene så godt, så det kan godt hende jeg er litt på jordet ? Men når vi trener grep på apport i IGP så bruker vi å øke drifta på hunden for å få hunden til å spenne seg mer og dermed bite fastere når den er høyere i drift. Det krever jo at hunden har interesse av ball eller leke. Og så må man gå tilbake til basic og bare terpe grep. også øker man vanskelighetsgraden eller setter sammen flere øvelser etter hvert når greper blir bedre. 

Feks på å back to basic og trene grep; Ha en ball under haka, ha hunden i sitt foran deg, gi apportgjenstanden til hunden, og si belønningsordet ditt og slipp ballen så fort hunden har et rolig grep og lek. Når grepet er bedre her, så kan du etter hvert feks ha ballen klar i venstre hånd når hunden kommer inn med løsbittet og si belønningsordet ditt og kaste ballen bakover når hunden nærmer seg, istede for å få en innsitt hver gang. Du kan også ha ballen i venstre hand over der hundens hode blir, be om innsitt, og kaste ballen ut og belønne så fort hunden sitter og har rolig bitt. 

Jeg vet ikke hva "påvis" betyr, men hvis øvelsen er at hunden skal komme helt inn i utgangspossisjon med løsbittet, og han slipper det på veien, så ville ikke jeg belønnet det hvis hunden er rutinert og vet godt hvordan øvelsen er. Da ville jeg under trening feks gått vekk, bedt om ny apport og  innsitt med løsbittet, og så belønt masse når hunden gjør riktig. 

Når jeg trener apport nå, så starter jeg alltid med helt basic øvelse, og så setter jeg sammen øvelsen helt eller delvis på slutten, og jeg belønner alltid med ball for å ha høy drift. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et et ikke uvanlig problem, særlig med hunder som har stor forventning til figurant og belønning der ute. Å svare uten å ha sett hunden blir jo på generelt grunnlag, men jeg hadde ikke latt den gått på påvis når avleveringen ikke er korrekt, særlig siden øvelsen apport er stabil, og han nesten alltid avleverer korrekt ved funn.

Gjør du noe annerledes inne hos deg i en vanlig apportøvelse, annet enn at jeg regner med at belønningen kommer fra deg da? Belønner du godt nok inne hos deg når han kommer inn med melding, eller er det påviset og figuranten som er belønningen? Det å hele tiden balansere verdien av avleveringen til deg kontra funnet er viktig, sånn at han tar seg tid til å avlevere korrekt, og ikke bare har tanke på å skynde seg ut igjen.
Mange hunder slurver med avlevering fordi øvelsen ikke er adskilt nok fra helheten.   Allerede på vei inn med melding er de fokusert på det som kommer etterpå, dvs raskt ut til figurant og belønning. Ta deg god tid på midtlinjen, og ikke stress. En hund som har figurantinteresse vil ikke glemme påviset, det blir bare enda en belønning for den. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
6 timer siden, Dogzone skrev:

Unnskyld min uvitenhet, men hva er løsbitt? Har googlet uten å bli klokere.

Et verktøy som brukes under Rundering,(ettersøk etter folk). Det er en dings som henger i halsbåndet, og som hunden skal plukke opp i munnen , for å varsle føreren om at den har gjort et funn. Under trening er dingsen/bittet ikke festet i båndet, men figuranten har det med seg ut i skauen. Når hunden gjør funn, legger figuranten bittet i munnen på hunden, som så skal løpe til fører , og ikke slippe løsbittet før den kommer frem. Når bittet er festet i halsbåndet, kalles det fastbitt. Hunden må være stødig på  holde bittet hele veien inn til fører, før vi begynner trening med fastbitt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...