Avlivning

[annonym123]

Hei.

Nylig avlivde jeg hunden min.

Har ikke noe spesiell erfaring med vetrinær annet enn valig sjekk osv.

En dag så jeg hunden min sitte i hagen min noe han aldri gjør. Jeg gikk bort og så den skjelvende. Jeg tok han inn i huset.

Dagen etterpå så lå han skjelvende i sengen sin og ville ikke ha verken mat eller drikke, ville heller ikke bevege seg. 

Min første tanke var han hadde fått i seg noe som ikke han tåler så jeg tok an til vetrinær, noter at han var helt fin dagen før han begynte å skjelve. Jeg masserer ryggen og kroppen hans for å se etter eventuelle reaksjoner for smerte. Han viste ingen tegn til dette.

Når jeg kom til vetrinær så tok vi røntgen. Vetrinær sa han hadde noe som heter spondylose som var en uhelbredelig rygg-sykdom. Jeg ble nervøs og veldig redd for hunden i det øyeblikk.

Den dagen endte i avlivning av hunden min. Vetrinær sa han var i store mengder smerter og mente det beste var avlivning. Jeg ønsker ingenting enn det beste for min hund så jeg tok den tunge avgjørelsen med et ekstremt tungt hjerte. Merk at jeg spurte spørsmål som: kan det ikke hende at hunden har fått i seg noe an ikke tåler? Siden han var helt fin og god dagen før. Og viste ingen tegn til smerter under massering av rygg og kropp. Svarene jeg fikk var bortforklart og ført tilbake til avlivning.

Jeg kunne ikke tenke på noe annet resten av dagen. Senere på kvelden så syntes jeg møtet med vetrinær var forhastet og ekkelt. Jeg begynner selvfølgelig å lure på om dette var rett avgjørelse og om hunden min eventuelt ble avlivet for ingen grunn, så jeg begynner å lese på spondylose osv og kommer frem til blant annet denne nettsiden. Jeg personlig mener nå at avlivningen var forhastet og unødvendig. Gud vet jeg håper å ha feil.

Lurer på hvorfor vetrinær ikke sa noe som feks [ gi hunden noen dager, om ikke en uke å se om han blir bedre så kan vi eventuelt diskutere avlivning eller behandling] isteden for å gå rett for avlivning.

 

Etter den siste sprøyta var gitt så begynte hunden å stivne til, trekke store lange og kraftige drag med pust. Det virket som den var under svært ubehag og lidelse. Er dette normalt? Vetrinær sa dette skjer ofte. Det samme skjer under fødsel. 

Jeg håper dere lesere kan gi meg deres meninger om hva jeg burde gjøre herfra.

[simira]

Det høres vanskelig ut å tenke slik. Jeg liker å tro at vi kan stole på at veterinærene også vil det beste for hundene. Det er nok ikke alltid de tar riktige avgjørelser, men de fleste gjør det de mener er best for hunden. Avliving er jo ganske radikalt, og jeg tror ikke en dyrlege ville anbefalt det sånn uten videre. Når det er sagt reagerer jeg mer på at de ikke ga hunden nok smertestillende til at du kunne få en dag å ta farvel på ihvertfall.

Nå kan jeg ikke mye om spondylose, men nok til at jeg tenker at ja, kanskje kunne hunden fått litt mer tid, men også medført mye behandling og smerter.

Hvis du virkelig mener at avlivingen var feil kan du sende en klage til dyrlegen, og eventuelt videre til Mattilsynet. Jeg tror det kan være vanskelig å komme gjennom med en slik sak. Eventuelt kan du skrive ned spørsmålene du har og ta en tur eller en telefon til dyrlegen og snakke med dem. Kanskje de kan gi deg svar og forklaringer du kan slå deg til ro med.

[Pingeling]

Huff, det høres ut som en grusom opplevelse, og jeg unner ingen å sitte igjen med den typen tanker du har.

Jeg er enig med Simira om a vi må stole på veterinærene, og de fleste av dem synes det er svært vanskelig å anbefale avliving med mindre de er 110% sikre på at det er rett for dyret. Menneskelig feil kan skje, men du kan være sikker på at veterinær mente det var nødvendig. De har ingen motiv for å avlive en hund for tidlig. Tvert i mot vil behandling føre til penger i kassa for klinikken, så du kan føle deg trygg på at det ikke lå noe annet bak enn et ønske om å hjelpe hunden.

Husk på at noen hunder er ekstremt gode til å skjule smerte, spesielt smerte som kommer gradvis. Når vi først legger merke til det så har de ofte hatt vondt en god stund. Ryggsmerter er spesielt ekle, siden de kan variere i styrke fra dag til dag, og plutselig en dag er smertene så sterke at man ikke kan bevege seg.

Det er kritikkverdig at veterinær ikke tok seg så godt av deg som de skulle gjort. De burde snakket mer med deg, forklart bedre og tatt seg tid til å gi deg informasjonen du hadde behov for, for det du går igjennom nå er hjerteskjerende. Dessverre er det noen som ikke er så flinke til å forstå seg på mennesker, til tross for at det er en stor del av jobben.

Når det gjelder selve avlivningen, så burde du fått forklaring i forkant om forskjellige ting man kan forvente. Noen hunder bare sovner og blir borte, mens andre kan ha kroppslige reaksoner. Hunden føler ikke dette, det er bare kroppen som reagerer. Jeg har vært med på 2 stk i mitt liv, og begge var forskjellige. Den ene rykket kraftig til før hun døde, og "pustet ut" etter hun døde, men vet hadde forberedt meg på en rekke vanlige kroppslige reaksjoner som kan skje. Den andre hunden var mer som din.

 

[Lill Ann]

Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

[Pingeling]

9 hours ago, Lill Ann said:

Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

Vetrinærstudiet er et av de vanskeligste å komme inn på, og mange reiser til og med til utlandet for å utdanne seg. Det er en lang utdanning, og ikke noe man velger med mindre man brenner for det. Jeg kan ikke forestille meg at mange bli veterinær hvis man ikke bryr seg om dyr. Og som sagt så lønner det seg økonomisk for en klinikk å overbehandle fremfor avlivning, for de tjener ingenting på en død hund. 

At de kan gjøre feil er det ingen tvil om, og jeg er veldig glad for at det gikk så bra med hunden din!

Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.



 

[Wilhelmina]

10 hours ago, Lill Ann said:

Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.

[maysofie]

5 timer siden, Pingeling skrev:

Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.

Nå er ikke dette en kommentar til denne saken i seg selv, for jeg stoler på at veterinærene har gjort sine vurderinger, trolig også utover hva som gjengis her. 

Spondylose er uhelbredelig, ja. Men å si at det ikke kan bli bedre i endel tilfeller, rent symptomatisk, blir også litt feil. Hunder som bare har tagger, ikke fulle broer, har større sjans for smerteproblematikk, på tross at sykdommen er mindre utviklet. Taggene gnisser og kan skape skarpe smertespenn, broer er stabile, når broene da først har dannes opplever flere at symptomene minsker eller forsvinner. Røntgenbilder trenger heller ikke beskrive symptombilde godt, en hund med mye forkalkninger kan være uten symptomer, en hund med lite kan være kripplende.

 

Det sagt, så er en hund med tydelig endring i atferd og skjelvinger pga. smerte helt klart påvirket. Min erfaring med spondylose er også at de er himla gode på å skjule slik smerte fordi endringene er så små, at det da gjerne må profesjonelle til for å avdekke slikt. Det burde kanskje vært diskutert å prøve smertestillende, Librela eller sådan, men veterinærene er nå en gang de som har mest erfaring og kunnskap om slike situasjoner, om de vurderte det unyttig så hadde jeg lagt min lit til det