Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi mot hund


Saftsuse
 Share

Recommended Posts

Hei! Først og fremst:

Jeg er erfaren, jeg har hatt to typer hund tidligere, har levd med hund i 13 år. Det ble en del av hvem jeg er, hva jeg identifiserer meg som, og etter at hunden min måtte avlives pga epilepsi, har tomrommet i hjertet aldri blitt fylt igjen på samme måte. 

I 2015 måtte hunden avlives. Veterinæren anbefalte det etter lang tids sykdom som ikke kunne reguleres lenger, og forverring. I 2016, 2-3 måneder etterpå, begynte marerittet. Jeg fikk allergi(er). 

Jeg kjøpte ingen ny hund, så dum var jeg. Jeg hadde baby og vi ville vente til ungene var større med å skaffe hund igjen. 

Vel, allergi mot mat kom. Fikk anafylaksi ut av det blå. Og det ballet på seg med allergi mot mer og mer mat, parfyme, midd, støv, ull, dyr. Kort fortalt. Det er noe annet enn allergi i bunn, symptomene er ikke utelukkende allergiske. Har vært forsøkt utredet i mange år. 

Vel. Ja. I 2003 hadde jeg hund. Puddel. Allergitest hos legen viste 2.3 på hund. Dvs allergi. Merket ingenting til det i forhold til å leve med hund, men kan jo hende det var symptomer jeg ikke visste om/bare levde med. Har vært tett i nesa hele livet for å si det sånn. 

I 2010 viste testen 0,10, dvs ikke allergi. I 2011 kjøpte jeg ny hund, "vanlig"(ikke "allergivennlig") hund og det gikk fint. Levde med hunden i mange år før den måtte avlives. Merket ikke allergi.

I 2021 viste testen 0,39, dvs allergi. Men mye mindre enn i 2003. Har ikke hatt hund siden 2015 - men! 

* Passet en voksen hund (storpuddel) en gang i en halv uke, i 2017? Merket overhodet ingenting i forhold til allergi, men hunden var nydusjet da den kom til oss.

*Passet en Boston terrier valp i 1-2 dager, hovnet faktisk opp i ansiktet og kunne ikke passe den mer... jeg vet at valper kan være verst og Boston terrier er på lista over de verste hundene kan kan ha, allergimessig.

*Svigermor har hund (schæfer/husky mix) og selv om hunden ikke er der når vi er der, så kan jeg fint være der selv om det er hundehår overalt. Aldri merket annet enn trøtthet der, men det er blokk og tett luft så vet ikke...

*En i familien hadde en setter i mange år, reagerte aldri på den i familieselskaper. Kunne fint klappe den. Men jeg bodde ikke med den, og på den tiden var jeg ikke liiike allergisk mot ting som i dag. 

Men den episoden med å hovne opp i ansiktet pga valpen skremte meg. Følte det var et slag i magen i forhold til å kjøpe hund. Men jeg har et tomrom i livet som jeg merker at jeg prøver å fylle med andre ting (shopping, intenst husarbeid, håndarbeid).

Barna mine har "mast" om å få hund i 4 år ca. De har så inderlig lyst på det. For dem er det jo rosenrødt, de vet ikke alt arbeidet som følger med og som barn hadde de jo heller ikke merket så mye til det ? siden det er de voksnes ansvar for det meste. Men jeg får så dårlig samvittighet, føler at JEG ødelegger for dem (og for meg selv).

Jeg har en god stund akseptert tilværelsen min uten hund. Jeg liker det ikke, men måtte akseptere at akkurat nå så er det sånn.

Men har mer og mer i det siste kjent at jeg har det vondt uten. Jeg går "aldri" tur mer, er stort sett inne (bortsett fra vår/sommer når jeg steller kjøkkenhage eller er på ferie). Bikkjene dro meg ut liksom! Tvang meg til å være ute, og det ga mening å gå gatelangs eller i skogen fordi jeg hadde med meg en pelskledd venn som elsket det... jaja. 

Jeg er heftig medisinert med allergimedisiner. 9 av 12 mnd i året er jeg ikke bra med allergi, dvs matallergi. Jeg har luftrenser og sentralstøvsuger. Midtrekk på hodeputa. Pollenet om våren er ille, må ta kortison noen ganger. Jeg er allerede syk, langt nede og det desidert verste som trigger kroppen er stress (noe hund har hjulpet meg veldig med tidligere, å "avstresse" og avkobling og slappe av).

Og nå har jeg altså fått en crazy idea, griller i hodet, med at jeg kan prøve en voksen puddel, dusje den jevnlig, holde pelsen moderat kort og smøre den inn med Petal Cleanse... Virker det håpløst?

Er det en komplett idiotisk ide? Vet at allergivennlige hunder ikke finnes, sånn egentlig. Alt kommer an på individet (mennesket) og individet (hunden). Men jeg har god erfaring med puddel tidligere. Vet ikke hva som er best av konge-/mellom-/dvergpuddel. Har det så mye å si? Mindre hund, mindre allergener? 

Mannen min savner forresten å ha hund, og vi vet begge at hvis jeg ble frisk en dag hadde vi sporenstreks kjøpt puddel. Ikke fordi den er "allergivennlig", men fordi jeg har hatt det tidligere og trives med personligheten og hva den krever av oss. Trives med pelsklipp og trening. De har et passe aktivitetsnivå også...

Men føler meg gæren som i det hele tatt tenker på dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som antageligvis er det som hjelper med de "allergivennlige" hunderasene er regelmessig bading. Rett og slett få bort overflødig hud og skitt fra pelsen.

Men det er også vanlig å reagere mer på valper enn voksne. Så som du sier, en voksen omplasseringshund, som dere kan ha på prøve en måneds tid? Helst gjerne en tid på året hvor du er "som verst" ellers, for å se om det går bra da?

Uansett ville jeg diskutert det med lege først. Det er en risiko å ta, og det å utsettes for hund daglig er noe annet enn å passe en hund noen dager eller besøke noen med hund. Men mange hundefolk vil jo mene det vil være verdt forsøket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, simira skrev:

Det som antageligvis er det som hjelper med de "allergivennlige" hunderasene er regelmessig bading. Rett og slett få bort overflødig hud og skitt fra pelsen.

Men det er også vanlig å reagere mer på valper enn voksne. Så som du sier, en voksen omplasseringshund, som dere kan ha på prøve en måneds tid? Helst gjerne en tid på året hvor du er "som verst" ellers, for å se om det går bra da?

Uansett ville jeg diskutert det med lege først. Det er en risiko å ta, og det å utsettes for hund daglig er noe annet enn å passe en hund noen dager eller besøke noen med hund. Men mange hundefolk vil jo mene det vil være verdt forsøket.

Takk for svar. Ja, jeg hadde jo badet den så ofte som hundehuden tåler egentlig. Dusjer selv daglig pga allergi. 

Hørtes lurt ut å ha hund på prøve, håper det finnes noen oppdrettere som synes det er en god idé også, da :)

Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Saftsuse said:

Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett ?

Ja, men du risikerer at et blir verre av å bo med hund på daglig basis, hvis kroppen din reagerer på det. Er vanskelig å si. Ta en prat med legen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har foreløpig fritt sykehusvalg så du kan jo høre med henne om du kan henvises en eller annen plass for allergiutredning hos spesialist? Har du f.eks fått prøvd eller er kandidat for vaksine mot allergi? Jeg vet det har hjulpet mange. 
Jeg er ingen lege, men har hørt om noe med mastcellene i kroppen som gjør at man kan reagere på alt mulig, er du sjekket for det? Vet det er veldig sjeldent da. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som de over, at ordentlig utredning hos spesialist må være prioritet 1 om det ikke er gjort, og deretter evt forsøke å ha en voksen puddel i hus på et tidspunkt du normalt har mer plager - og ha med lege på det ved risiko for anafylaksi og behov for epipenn(som jeg uansett regner med du har ut fra resten der). Men tenker som Rocket også, er du utredet for mastocytose/annen mastcellesykdom?

Ellers er vel puddel det du selv har opplevd som best ift allergien, så å kontakte en puddeloppdretter i nærheten, legge frem problemstillingen og høre om å få ha en voksen hund på allergiprøve en mnd tid før du evt følger med på voksne hunder til omplassering er sannsynligvis lurt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Rocket skrev:

Vi har foreløpig fritt sykehusvalg så du kan jo høre med henne om du kan henvises en eller annen plass for allergiutredning hos spesialist? Har du f.eks fått prøvd eller er kandidat for vaksine mot allergi? Jeg vet det har hjulpet mange. 
Jeg er ingen lege, men har hørt om noe med mastcellene i kroppen som gjør at man kan reagere på alt mulig, er du sjekket for det? Vet det er veldig sjeldent da. 

Har vært utredet :) har "vanlig allergi", men det største problemet jeg har er ikke allergisk. Dvs det er immunologisk, men symptomene er atypiske i forhold til allergi. Norge har svært lav kompetanse på mastcellesykdom dessverre, men står på medisin "mot det". Selv om de ikke fant noe tydelig. Det påvirker dog ikke hundeallergi annet enn at jeg ikke kunne brukt kraftig parfymert hundesjampo f.eks. :)

Har ikke hørt noe om vaksine mot hundeallergi - men vet at man ikke får det for å ha egen hund. En av hovedtriggerne er stress og hundehold for meg (i alle fall slik jeg har hatt det før) er en enorm hjelp med avstressing og avkobling. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Nathalie_ skrev:

Jeg tenker som de over, at ordentlig utredning hos spesialist må være prioritet 1 om det ikke er gjort, og deretter evt forsøke å ha en voksen puddel i hus på et tidspunkt du normalt har mer plager - og ha med lege på det ved risiko for anafylaksi og behov for epipenn(som jeg uansett regner med du har ut fra resten der). Men tenker som Rocket også, er du utredet for mastocytose/annen mastcellesykdom?

Ellers er vel puddel det du selv har opplevd som best ift allergien, så å kontakte en puddeloppdretter i nærheten, legge frem problemstillingen og høre om å få ha en voksen hund på allergiprøve en mnd tid før du evt følger med på voksne hunder til omplassering er sannsynligvis lurt :)

Er utredet sånn noenlunde... Stoppet litt opp. Må gjøre research selv, men det er nok noe med mastcellene ja. Trigger No. 1 er stress. Har opplevd det å omgås hunder som avstressende. Det savner jeg.

Har egentlig ikke hatt så mye kontakt med andre "allergivennlige" hunderaser, men sånn i forhold til type passer nok puddel oss best. Men jeg tar hva som helst, bare jeg kan leve med den ;) Ser at schnauzer også er en rase enkelte tåler. Men den er ganske annerledes da, puddel har jeg jo levd med tidligere. Da jeg hadde puddel var allergien på 3.8 eller noe, nå er den på 0,39, men de testene stemmer ikke alltid.

Beste er nok å teste den aktuelle hunden i et par måneder og se. Da blir det i så fall bading hver uke. Gulvtepper har vi ikke. Har sentralstøvsuger. Og jeg hadde brukt petal cleanse og allergisjampo. Gjør meg ingenting med ekstra utgifter sånn sett, er vant til at ting er dyrt for meg. 

Jeg sitter liksom og tenker "skal jeg gå rundt og være redd for å prøve, eller skal jeg bare prøve og så får jeg et svar?". Det jeg er redd for er at ungene liker hunden og så kan jeg ikke ha den. Jeg lever med allergi mot støv og mat, det plager meg daglig. Jeg er vant til plager og er veldig medisinert. Med rette tiltak er plagene små (i alle fall støvallergien). 

Eneste som er testet hos legen er allergi mot flass, ikke mot spytt. Men hvis man holder pelsen kort og vasker den ofte, har jeg lest at det er bedre for allergikere. Hmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Saftsuse skrev:

Er utredet sånn noenlunde... Stoppet litt opp. Må gjøre research selv, men det er nok noe med mastcellene ja. Trigger No. 1 er stress. Har opplevd det å omgås hunder som avstressende. Det savner jeg.

Har egentlig ikke hatt så mye kontakt med andre "allergivennlige" hunderaser, men sånn i forhold til type passer nok puddel oss best. Men jeg tar hva som helst, bare jeg kan leve med den ;) Ser at schnauzer også er en rase enkelte tåler. Men den er ganske annerledes da, puddel har jeg jo levd med tidligere. Da jeg hadde puddel var allergien på 3.8 eller noe, nå er den på 0,39, men de testene stemmer ikke alltid.

Beste er nok å teste den aktuelle hunden i et par måneder og se. Da blir det i så fall bading hver uke. Gulvtepper har vi ikke. Har sentralstøvsuger. Og jeg hadde brukt petal cleanse og allergisjampo. Gjør meg ingenting med ekstra utgifter sånn sett, er vant til at ting er dyrt for meg. 

Jeg sitter liksom og tenker "skal jeg gå rundt og være redd for å prøve, eller skal jeg bare prøve og så får jeg et svar?". Det jeg er redd for er at ungene liker hunden og så kan jeg ikke ha den. Jeg lever med allergi mot støv og mat, det plager meg daglig. Jeg er vant til plager og er veldig medisinert. Med rette tiltak er plagene små (i alle fall støvallergien). 

Eneste som er testet hos legen er allergi mot flass, ikke mot spytt. Men hvis man holder pelsen kort og vasker den ofte, har jeg lest at det er bedre for allergikere. Hmm.

Kjedelig når man virkelig ønsker hund, men man blir usikker... Mener spisskompetanse på mastcellesykdommer sitter på Oslo universitetssykehus om du ikke har vært der, men sånn ellers så er det vel litt som du sier - nødvendig å prøve den spesifikke hunden å se... Selvsagt kjedelig om barna liker den, men de forstår vel mer enn man tror av allergien og plagene fra før, så tenker steg 1 da er å være åpen på at det går kun dersom du ikke blir sykere av det, og ha samme innstill ovenfor oppdretter eller annen. Vet en del oppdrettere er åpne for å omplassere hunder etter avls og utstillingskarrieren er over, kjenner flere som har fått hund sånn, og i motsetning til mannen i gata som må kvitte seg med den pga akutt livsendring så er det kanskje enklere å ha en mulighet for å prøve over lengre tid og eventuelt levere tilbake igjen. Veldig vanskelig når man vil, men ikke vet om man tør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Nathalie_ skrev:

Kjedelig når man virkelig ønsker hund, men man blir usikker... Mener spisskompetanse på mastcellesykdommer sitter på Oslo universitetssykehus om du ikke har vært der, men sånn ellers så er det vel litt som du sier - nødvendig å prøve den spesifikke hunden å se... Selvsagt kjedelig om barna liker den, men de forstår vel mer enn man tror av allergien og plagene fra før, så tenker steg 1 da er å være åpen på at det går kun dersom du ikke blir sykere av det, og ha samme innstill ovenfor oppdretter eller annen. Vet en del oppdrettere er åpne for å omplassere hunder etter avls og utstillingskarrieren er over, kjenner flere som har fått hund sånn, og i motsetning til mannen i gata som må kvitte seg med den pga akutt livsendring så er det kanskje enklere å ha en mulighet for å prøve over lengre tid og eventuelt levere tilbake igjen. Veldig vanskelig når man vil, men ikke vet om man tør...

Ja, det er nok sånn vi måtte fått en eventuell hund, da :) og åpenhet hele veien, med en oppdretter som lar oss teste en stund. Har overnattet en helg, man-fre, hos folk som har hund (gammel schæfer/huskymix som aldri har badet før), og reagerer ikke spesielt da, men da er ikke hunden der og gulvteppene er tatt bort. Men den er jo der hver dag og det er hundehår i sofaen liksom. Så det er sånne små ting som gir meg håp. Men jeg er så glad i hunder og vil så gjerne, det er trist. Alle "hundefolk" vet vel hvordan det hadde vært å leve resten av livet uten hund. Man går ganske langt for å få til hundeholdet :)

Det er bare en del av hvem man er. Jeg er født sånn, helt siden jeg var liten ville jeg ha hund :) Mannen min synes også det er skummelt å prøve, så en utfordring er å få med ham på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som trenger/ønsker mye avlastning (eller også deltidsordning) for hunden sin, kan det være en idé hvertfall i første omgang?
Det er jo tragisk for alle om hunden må flytte enda en gang, da er det bedre mener jeg å finne oppdretter som er villig til å satse med valp på at det fungerer og at valpen kan komme tilbake til oppdretter dersom det virkelig ikke skulle funke med innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det er mange som trenger/ønsker mye avlastning (eller også deltidsordning) for hunden sin, kan det være en idé hvertfall i første omgang?
Det er jo tragisk for alle om hunden må flytte enda en gang, da er det bedre mener jeg å finne oppdretter som er villig til å satse med valp på at det fungerer og at valpen kan komme tilbake til oppdretter dersom det virkelig ikke skulle funke med innsats.

Ja, det kan være en mulighet :) !

Jeg er litt skeptisk til valp fordi jeg vet at mange reagerer mer på valper enn voksne hunder av en eller annen grunn, men at det kan gå over ved 6-8 mnd alder når den får mer voksenpels. Kan bli litt sånn falske reaksjoner hvis det er valpen man reagerer på (men så går det bra med voksen hund). Hvis du skjønner :)

Men å være avlastningshjem kan gå under visse forutsetninger :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier go for it. Finn en oppdretter i noenlunde nærområdet som du kan ha tett samarbeid med om du enten trenger pass i perioder eller avlastning pga allergi. Er du heldig finner du noen med en voksen hund eller eldre valp som de er villige til å sette ut på fôr til deg. 
Du vet liksom ikke uten å prøve tenker jeg. Og som du sier det hjelper på stresset ditt, så er det verdt det bare for det. 
Jeg lever selv med vanlig allergi og hund, og det er verdt de ekstra tiltakene for all gleden det bringer i hverdagen. ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Saftsuse said:

Ja, det kan være en mulighet :) !

Jeg er litt skeptisk til valp fordi jeg vet at mange reagerer mer på valper enn voksne hunder av en eller annen grunn, men at det kan gå over ved 6-8 mnd alder når den får mer voksenpels. Kan bli litt sånn falske reaksjoner hvis det er valpen man reagerer på (men så går det bra med voksen hund). Hvis du skjønner :)

Men å være avlastningshjem kan gå under visse forutsetninger :D

 

Fordelen med at mange reagerer mer på valper er at hvis du tåler den som valp, så er det stor sannsynlighet for at du tåler den som voksen. Dersom du finner en oppdretter i nærheten så kan du avtale besøk så du får se om du reagerer på mor og/eller valp umiddelbart. 

I min familie har vi 3 allergikere med mild hundeallergi, og vi har alle opplevd å reagere sterkere når tispene har løpetid. Vet ikke om det er vanlig, men tenkte det var verdt å dele erfaringen. Kanskje noen andre har erfaringer med tanke på kjønn og allergi, hvis det kan være til hjelp. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Rocket skrev:

Jeg sier go for it. Finn en oppdretter i noenlunde nærområdet som du kan ha tett samarbeid med om du enten trenger pass i perioder eller avlastning pga allergi. Er du heldig finner du noen med en voksen hund eller eldre valp som de er villige til å sette ut på fôr til deg. 
Du vet liksom ikke uten å prøve tenker jeg. Og som du sier det hjelper på stresset ditt, så er det verdt det bare for det. 
Jeg lever selv med vanlig allergi og hund, og det er verdt de ekstra tiltakene for all gleden det bringer i hverdagen. ❤️ 

Hvilke tiltak gjør du mot allergien? :)

Ja, det er en oppdretter i nærheten av meg, typ et kvarter unna ca. Hvis jeg får med mannen på det, kan vi ta kontakt der :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pingeling skrev:

Fordelen med at mange reagerer mer på valper er at hvis du tåler den som valp, så er det stor sannsynlighet for at du tåler den som voksen. Dersom du finner en oppdretter i nærheten så kan du avtale besøk så du får se om du reagerer på mor og/eller valp umiddelbart. 

I min familie har vi 3 allergikere med mild hundeallergi, og vi har alle opplevd å reagere sterkere når tispene har løpetid. Vet ikke om det er vanlig, men tenkte det var verdt å dele erfaringen. Kanskje noen andre har erfaringer med tanke på kjønn og allergi, hvis det kan være til hjelp. ?

Ja, det er sant :)

Jeg har hørt at man kan reagere på hannhunder, at de har et eller annet stoff i urinen som man kan reagere på, men vet ikke med sikkerhet. Var noe jeg leste på en puddelside. Tenkte egentlig tispe. Har kun hatt hannhunder og kunne hatt det igjen selvfølgelig, da, men jeg kan lese litt mer om kjønn og allergi :)

Den gangen vi passet en valp, hadde jeg vært på besøk der (de hadde maange hunder) i timevis flere ganger uten reaksjon og hatt valpen i ansiktet omtrent uten reaksjon så det var veldig rart. Men noe jeg har tenkt på i ettertid er at jeg lurer på om den ble badet først og det kan være så enkelt som at jeg ikke tålte sjampoen. Tåler ikke parfyme så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Saftsuse said:

Hvilke tiltak gjør du mot allergien? :)

Ja, det er en oppdretter i nærheten av meg, typ et kvarter unna ca. Hvis jeg får med mannen på det, kan vi ta kontakt der :)

 

Ikke store greiene med nåværende. Bader henne noenlunde regelmessig og jeg tar allergimedisiner hver dag, og allergi nesespray ved behov. Når jeg hadde gamlehunden så måtte han børstes og bades minimum månedtlig, gjerne bruke PetalCleanse i tillegg etterpå. Men da hadde jeg 2 langhårede katter også og bodde i en rimelig fuktig leilighet som det antageligvis var litt soppvekst i veggene på, så jeg reagerte generelt mer. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Rocket skrev:

Ikke store greiene med nåværende. Bader henne noenlunde regelmessig og jeg tar allergimedisiner hver dag, og allergi nesespray ved behov. Når jeg hadde gamlehunden så måtte han børstes og bades minimum månedtlig, gjerne bruke PetalCleanse i tillegg etterpå. Men da hadde jeg 2 langhårede katter også og bodde i en rimelig fuktig leilighet som det antageligvis var litt soppvekst i veggene på, så jeg reagerte generelt mer. :) 

Skjønner! :) da jeg reagerte på valpen bodde jeg dessverre et sted det var mugg. Sånt kan definitivt forverre allergier. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...