Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd får mennesker , trent ett år. Har bitt


heihei
 Share

Recommended Posts

Hi , jeg har 2 hunder begge 2 er omplasseringshunder jeg har tatt til meg. Han ene får 4 år siden og han er så trygg som han kan bli, er det høye lyder eller mye folk legger han seg bare i fred en plass. Han andre derimot jeg har hatt ett år er enda hysterisk. Han får panikk og bjeffer hysterisk og blir skikkelig redd av alle som beveger seg utenfor vinduet. Det går en del på tur forbi og jeg har naboer. Har trent han i ett år på mennesker men han er like hysterisk enda. Han har også en voldsom seprasjonsangst jeg ikke blir kvitt. Har prøvd alt og gir meg ikke. Problemet er at han nå har bitt og det var egentlig siste dråpe får meg. Han er så redd jeg får vondt inni meg vær gang han blir sånn. Han våkner fra dyp søvn av en lyd. Jeg begynner og få dårlig samvittighet og jeg tror ikke han noen gang blir noe bedre. Jeg har fått han til og godta ettpar mennesker men det har tatt tid. Andre mennesker ser han dagelig og han er enda redd dem. Ingen presser seg på han heller. Jeg har vært forberedt på at han kanskje kan bite en stund. Jeg får han virkelig ikke trygg og det smitter på de andre dyrene. Jeg vill ikke omplassere han til andre da han har den voldsomme angsten får både mennesker og seprasjonsangst. Jeg lurer på om jeg må avlive. Er jeg slem som tenker det? Føler meg som det værste mennesket men jeg får han ikke trygg. Han er 6 omplasseringsdyret jeg tar i mot og har reddet alle de andre. Har også vært fosterhjem via dyrebeskyttelsen så jeg er ikke den som normalt gir opp. Men jeg føler ikke han blir bedre og jeg stoler ikke på han når han er så redd. Han klarer ikke slappe av hjemme engang pga vinduer 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke spesifikt hva du har prøvd, men da jeg hadde hund med angst gjorde jeg følgende:

1. Kontaktet atferdsspesialist som utformet et individuelt tilpasset treningsprogram

2. Satte hunden på angstdempende medisiner. En hund som er så redd at den blokkerer tar ikke til seg læring, og da kommer man ingen vei med trening. Vi brukte Clomicalm for å få hunden ned på et trenbart nivå.

Dersom man har prøvd "alt" og hunden fortsatt er like redd er det absolutt ikke feil å la den slippe, noen ganger er avlivning den beste løsningen med tanke på dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd alt. Vært mye arbeid og det er så små ting som trigger. Holder det gående med redsel hele dagen ,  kan slappe av en time eller 2 hjemme men så er det noe lyd ute som trigger igjen. Jeg ville aldri vært så redd. Jeg vet jo hvor vondt det er når man får angsten.. Jeg kan ikke omplassere han videre heller, det vill han absolutt ikke takle når han er så redd. Jeg føler litt på at han som gå han til meg egentlig burde ha avlivet han får hundens skyld. Men det er så vanskelig og vondt. Føler på samme tid jeg kunne gjort mer på samme tid som jeg vet at det sitter får langt inne. Har hatt mange omplasseringshunder og alle har vist stor bedring på den tiden så hadde han bare hatt noe bedring hadde jeg hatt ett håp. Føler han er helt lik enda bare ikke mot meg. Med en gang vi ser noen blir han hysterisk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet vel egentlig svaret her selv, men det er helt klart vanskelig å ta den avgjørelsen og være ansvarlig for det. Men som mange har sagt her inne, en død hund lider ikke. Jeg har selv en fryktaggressiv hund, og hadde jeg hatt den erfaringen jeg har i dag hadde jeg nok avlivet ham ganske tidlig. Han er blitt veldig fin, men det tok mange år, tårer og mye arbeid. Avog til er det greit å si at nok er nok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det.

Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. 

Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, heihei said:

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall.

Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen.

Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får alle som har svart og hjelpet meg så jeg ikke føler meg så aleine❤Hjalp at dere hadde gjort det samme. Så i avisa at en hund bet ei eldre dame og det kunne ha skjedd her. Jeg er glad jeg tok ansvar men jeg synes selvfølgelig det er kjempe vondt.  Nå er det trøstetid med flokken som egentlig har takla det ganske greit 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...