Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi tar ikke imot rottweilere hos oss"


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt vår husky på en gård fra tid til annen, helt siden hun var valp. 

Når vi har vært bortreist, eller på sykehuset over lengre perioder, har hun fått være der. Det er det eneste stedet vi føler trygghet i å la hunden vår være over lenger tid. De løper ute hele dagen på store jorder, og har det rett og slett skikkelig bra! 

Men så har vi jo da fått ny hund - en rottweiler. Og vi hadde store planer om å begynne tilvenning hos de i tidlig alder, også for henne. 

Vår husky har uten tvil blitt påvirket til det positive av å være der ute. Vi brukte det også på dagtid en periode, før hun var trygg nok til å være en hel arbeidsdag hjemme alene. 

Uansett, i går sendte jeg mail til dette stedet med spørsmål om hvordan vi best skulle venne henne til å være der. Skulle hun komme på besøk allerede nå? Hvor ofte burde hun være der i starten? Ja, egentlig bare høre hvordan de mente, av erfaring, at de var best å løse. 

Jeg ble utrolig skuffet da jeg åpnet mailen min i dag. Jeg kan godt forstå at ikke alle rottweilere går godt i flokk, men er det virkelig sånn med alle rottweilere? Det er så kjedelig at hun skal bli nektet adgang kun fordi hun er den rasen hun er... Jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke. 

Screenshot_20230202_114142_Outlook.thumb.jpg.0e4b4b5de9484edde15c95d7b0b1807e.jpg

Det stedet har vært til stor redning for oss flere ganger. Vi har en datter født med alvorlig hjertefeil, og vi har måttet tilbringe flere uker og måneder på sykehuset (hun har hatt tre operasjoner), og da har vi hatt henne av og på - litt på gården og litt hos svigers. 

Men nå får vi jo ikke brukt det stedet lenger.. Vi skal forhåpentligvis ikke ha lange perioder på sykehuset de første årene, men det hadde bare vært så fint å ha et sted. Men sånn ble det jo ikke.. 

Endret av Aksjeladden
Fjerne dobbelpostet bilde
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

Tusen takk for tips! Vi trenger sjeldent hundepass - men det er fint å ha et sted hvor man føler at hundene er i de beste hender, når man først ikke har muligheten til å ta de med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Jeg tenker at det var et ærlig svar. Det er de som bestemmer, det er de som tilbyr denne tjenesten.

At de overhode ikke vil ta sjanser, kan være betryggende for andre hunder (/-eiere).

 

Jeg respekterer selvfølgelig at de tar visse forhåndsregler. Det var bare veldig kjedelig, og ikke minst trist, at enkelte raser ikke er velkomne. Men jeg hadde aldri valgt en annen rase uansett - så jeg får bare godta at det er sånn. Men det var skikkelig nedtur, uten tvil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha jobbet med dette er det forståelig, da det er få individer av disse rasene som fungerer i hundeflokk. Når man har erfart gang på gang at det ikke fungerer er det bedre å si nei på generelt grunnlag av sikkerhetsmessige grunner.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et interessant tema, spesielt etter noen linket til forskning om rase har mye å si for personlighet/gemytt for noen dager siden.

Jeg synes faktisk det er fint at de gjør det sånn, for det viser at de har god forståelse for at raser har forskjellig språk og behov. Skjønner at det var en ubehagelig mail å få, og jeg er såpass følelsesmenneske at jeg sikkert hadde blitt lei meg på et personlig plan, som om det var noe galt med MIN hund/rase. Men det er god grunn til at de gjør det!

Jeg har bare hatt hunder som ikke leker likedan som "gjennomsnitthunden" gjør, og det er litt sprøtt å se hvor forskjellige de faktisk er. Det kan føre til at de skremmer andre, eller blir skremt selv. Da kan man tenke seg til hvor raskt det kan bli konflikt, og det selv uten at hundene vanligvis misliker andre.

Det er vel 1-2 år siden at en hund døde etter angrep ved et hundepensjonat. Jeg skjønner godt at en gård hvor de har flere hunder løse sammen vil redusere risikoen for skader ved å utelukke noen raser, enten på grunn av størrelse eller gemytt. Jeg tenker at det er en trygghet for alle sammen, spesielt deg og din hund. Den tragiske saken som nylig var i retten har nok forsterket en del fordommer som kan føre til at noen har mindre terskel for å begjære hunder avlivet dersom de skader andre, selv hvis det er snakk om uhell.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lignende rase selv, og forstår at dere blir skuffa. Om de kun tar inn hunder som kan gå i flokk så forstår jeg godt at de ikke tar inn raser som rottweiler og lignende. Men har aldri før hørt om noen som kun tar inn hunder som går med andre hunder? Og man har jo uansett aldri noen garanti for at hunder som ikke kjenner hverandre går godt sammen? Jeg hadde aldri latt dem ha min hund om de slapp henne løs med alt av andre fremmede hunder ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...