Jump to content
Hundesonen.no

Engstelig husky og oppgitt eier


Recommended Posts

Hei,

Jeg har en skjønn huskytispe på 7 år. Hun heter Kløver og tilbrakte de fem første årene av livet i hundegård og ble brukt som trekkhund. Jeg overtok henne for vel 2 år siden. Eierne sa at hun ikke passet helt inn i flokken og kunne være en fin enehund. Som turglad dyrevenn var jeg i ekstase etter å ha drømt om å ha en glad, lodden turkompis i mange år. Hun er altså min første hund, men jeg merket fra starten at hun oppfører seg litt annerledes enn det jeg var vant med fra andre hunder jeg har passet. Hun var ekstremt innesluttet, noe som er forståelig etter en så stor livsendring. Nå etter vel 2 år har det ikke blitt så mye bedre, og jeg er i sterk tvil om jeg er rett eier for henne. Det er kjipt, fordi jeg vet hun ikke har hatt det lett, og jeg synes hun fortjener å ha det bra. 

Jeg trenger litt innspill på hva som er lurt å gjøre. Er det aktuelt med omplassering (vil hun ha det bra med noen andre?), er jeg en sytekopp?

Kløver er ikke særlig sosial og trekker seg helst unna andre (både dyr og mennesker) og oppsøker svært lite kontakt. Jeg tror dette skyldes negative opplevelser fra tidligere, og sikkert en del personlighet. Da vi hentet henne hadde hun en stor flenge i øret, og jeg tror ikke hun hadde det så greit ilag med de andre hundene. Hun er heller ikke vant med kos da hun har vært og skal helst være en brukshund.

Hun er ikke interessert i lek og blir skvetten hvis jeg kaster noe, som godbiter rundt på bakken. Det er vanskelig å engasjere henne slik at hun viser glede eller iver. For det meste har hun halen mellom beina, er lut i rygg/nakke og har et uttrykk som nærmest sier "unnskyld for at jeg eksisterer". Som hennes eier, og en som bare vil at hun skal være glad og trygg er det vanskelig å se.

Jeg merker at hun trives bedre med meg kontra andre, og følger etter meg når vi går tur. Men når jeg går bort for å gi henne litt kos og klapp pleier hun å vise stressymptomer som slikking, gjesping og noen ganger skjelving. Det gjør meg vondt at hun har det slik, og jeg føler meg selv urolig. Etter vel 2 år er jeg ikke sikker på om dette vil fungere lengre. Jeg får en enorm uro i kroppen min når jeg tenker på henne og føler meg både mislykket som hundeeier og som et dårlig menneske som ikke setter pris på henne som hun er.

Samtidig er det en stor belastning, både med tid og ressurser, men også emosjonelt og kroppslig. Jeg vil ikke gå rundt med stressklump i magen eller være irritert, det er ikke hyggelig for noen av oss. Jeg tror hun har et greit liv, men jeg kjenner at det kanskje koster mer enn jeg er villig til å betale. 

Edited by Kringlen
Skrivefeil
Link to post
Share on other sites

Uff, dette høres vondt ut både for deg og hunden.

Har du fått noen profesjonell hjelp til dette? Dette høres ut som en utrygg hund, og ikke et hundehold som er hyggelig for noen av dere. Men det går an å bygge opp hundens selvtillit og gjøre henne tryggere. Når det er sagt er hun såppas voksen, at det kan nok ta mye tid og arbeid.

Du er slett ikke mislykket som hundeeier, det er krevende å ta til seg en omplasseringshund. Men jeg ville kontaktet en flink adferdsekspert/hundetrener som kan komme til dere og se på hunden og dere sammen, og hjelpe dere med et opplegg for å bygge opp selvtilliten til hunden. Det er fullt mulig, og jeg har selv gjort det, men da med en yngre hund.

Med en så voksen hund så er det også lov å si at nok er nok. Hvis hunden ikke har det bra, og du ikke har kapasitet og ressurser til å prøve å endre det, så kan det være at hunden har det bedre med å få slippe.

  • Thanks 2
Link to post
Share on other sites

Hei simira,

Takk for forståelse og råd! Jeg hadde ganske tidlig en hundetrener på konsultasjon hjemme. Da var det mest på grunn av uling da Kløver var alene hjemme, noe hun har sluttet med heldigvis. 

Foruten det var vi på et kurs sammen med andre hunder, da skilte hun seg veldig ut fra de andre. Den mest erfarne treneren der, som har drevet med hund i mange herrens år, sa noe i gaten av at det var tortur for huskyer å bli separert fra flokken.

Det var en grei erfaring og vi jobbet en del med kontakt og belønning. Motivasjonen dabbet etterhvert av, det ble veldig instrumentelt og Kløver mistet fort interessen. Det er nok naivt og sikkert urealistisk, men det er ikke den relasjonen jeg ønsker å ha til en hund. Jeg kan absolutt prøve igjen og få mer hjelp underveis. 

Link to post
Share on other sites

Hvis en hund får oppgaver som ligger naturlig for den og den mestrer så bygger det selvtillit. Jeg tenker litt på hvordan aktiviteten deres er i hverdagen. Får hun trekke, får hun løpe? Selv om hun får nok mosjon i seg selv, så er det viktig at hun får bruke de egenskapene hun er avlet for og er vant til fra ung alder.

Om hun er glad i å bruke nesen er søk ofte en god øvelse for å bygge selvtillit hos hunder, det er mye brukt i rehabilitering av hunder i USA blant annet. Dette er noe jeg anbefaler for "alle", men er litt usikker på om det vil passe husky best, som er avlet for å løpe, trekke og bære. Jeg ville sørget for at hun får løpeturer, og kanskje turer med kløv for eksempel.

Nå er det dessverre ikke alle som har hatt hund i "alle år" som vet best. Jeg tenker at om en hund mistrives i en flokk så har den ikke noe vondt av å bli tatt ut av den.  Det kan nok være hun hadde fungert bedre i selskap med én annen hund eller noen få, men jeg tror ikke at å skaffe en til nå er en god løsning.

Jeg tenker at dere bør få en erfaren trener hjem til dere for å se på dette. På kurs er det mange hunder som skal tas hensyn til, og det er sjelden anledning til å gå i dybden på hver enkelts utfordringer. En trener kan også bare gi en vurdering hva som venter deg av arbeid for å få dette til å fungere, og gi deg et bedre grunnlag for avgjørelse enn en tilfeldig person på et hundeforum, som ikke har sett hunden det gjelder.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg stiller meg helt og holdent bak Simira, men vil bare legge til at hunden ikke bør omplasseres. Dersom du ikke klarer å få henne ut av sitt eget hode, så bør hun avlives fremfor å ende opp som kasteball i omplassering, og i verste fall ende opp hos noen som bruker makt i stedet for tålmodighet og omsorg.

Jeg ville tatt henne med til adferdsekspert, og jeg ville vært åpen og ærlig om tankene mine rundt det. Snakket om beste og verste scenario med dem, og bedt dem om en ærlig vurdering selv hvis den blir hard å svelge. 

Og det med flokken tror jeg ingenting på, ikke når hunden har hatt det dårlig der. Mange tror at hunder har det best i flokk, men sånn er det ikke alltid, selv for huskyer. En erfaren hundeeier (eller trener) som aldri har eid eller jobbet med en ekstremt usikker hund er strengt tatt uerfaren på det området, og vil i de fleste tilfeller ikke ha nok kunnskap til å hjelpe. 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Pingeling said:

Jeg stiller meg helt og holdent bak Simira, men vil bare legge til at hunden ikke bør omplasseres. Dersom du ikke klarer å få henne ut av sitt eget hode, så bør hun avlives fremfor å ende opp som kasteball i omplassering, og i verste fall ende opp hos noen som bruker makt i stedet for tålmodighet og omsorg.

Jeg ville tatt henne med til adferdsekspert, og jeg ville vært åpen og ærlig om tankene mine rundt det. Snakket om beste og verste scenario med dem, og bedt dem om en ærlig vurdering selv hvis den blir hard å svelge. 

Og det med flokken tror jeg ingenting på, ikke når hunden har hatt det dårlig der. Mange tror at hunder har det best i flokk, men sånn er det ikke alltid, selv for huskyer. En erfaren hundeeier (eller trener) som aldri har eid eller jobbet med en ekstremt usikker hund er strengt tatt uerfaren på det området, og vil i de fleste tilfeller ikke ha nok kunnskap til å hjelpe. 

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det. Jeg tenker at det kan godt hende hun trives hos noen som har en husky eller to fra før, og erfaring med rasen. Å omplassere henne som enehund eller tilbake i et spann har dog ingenting for seg.

Det kommer dog veldig an på hva adferden hennes bunner i, og det må en person som kan se og arbeide med hunden vurdere.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
3 hours ago, simira said:

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det. Jeg tenker at det kan godt hende hun trives hos noen som har en husky eller to fra før, og erfaring med rasen. Å omplassere henne som enehund eller tilbake i et spann har dog ingenting for seg.

Det kommer dog veldig an på hva adferden hennes bunner i, og det må en person som kan se og arbeide med hunden vurdere.

Joda, det kan hende det finnes en perfekt eier et eller annet sted der ute, men hunden blir engstelig av å bli tatt på av sin eier selv etter 2 år, blir redd når eier kaster godbiter på gulvet, vil ikke leke, vil ikke trene, og har dårlig erfaring med andre løpshunder. Det er mye større sannsynlighet for at hunden vil få det dårligere av omplassering enn at det blir bedre.

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Å gå sammen med et par andre trygge hunder er noe helt annet enn å gå med en flokk kjørehunder. Min fryktaggressive hund har hatt enormt utbytte av ridgebacken, også på andre områder enn i omgang med hunder. Det er ikke noe man kan si uten å se og vurdere hunden, mener jeg.

Link to post
Share on other sites

Det er ikke så lett å gi råd når man ikke har sett den spesifikke hunden. Jeg vil som de andre, råde deg til å ta kontakt med noen som kan hund, og da en som har erfaring med redsler spesifikt, i første omgang.

Jeg vet ikke hvor mye det hjelper å høre om lignende tilfeller, men jeg kjenner selv til en huskymix som ligner på det du beskriver. En engstelig hund som helst holder seg på avstand fra folk og hunder. Kan til nøds lukte på når hun omgås folk mye, men trekker seg raskt tilbake. Liker ikke å leke, liker ikke kos. Selv om hun er en sky hund, er hun heller ikke noen problemhund. Hun er med på vanlige ting uten noe stress og kaos, slik som gjerne er tilfelle for hunder med store redsler. Hun er altså generelt engstelig, uten at hun reagerer verken heftig eller dramatisk i noen situasjoner.
Hun har en eier som aksepterer henne for det hun er og ikke forventer noen revolusjonerende endring (for denne graden av skyhet er neppe helt kurerbart). Eier har mest fokus på å bygge en god relasjon og tillit. De gjør ofte ting som hunden liker, som i hennes tilfelle er å få gå løs eller gå turer i marka. Favorittgodbiter sitter løst, det belønnes mye for å bare være hos eier, inne og ute. Hun får også holde den avstanden hun trenger til folk og hunder, den valgfriheten er nok viktig for å bygge tillit til eier. At hun ikke liker kos, ikke vil leke og ikke er sosial med andre hunder og folk er jo ikke et problem for henne egentlig (mange hunder er jo slik), det er heller den engsteligheten som kan bli et problem om den blir mer alvorlig.

Jeg har full forståelse for at mange hundeeiere verken ønsker eller har mulighet til å ha en slik hund. Jeg aner jo ikke om din hund er som den jeg kjenner, men hvis det er tilfelle tror jeg ikke valget ditt trenger å stå mellom å beholde eller avlive, hvis det viser seg å ikke fungere for dere. Både et hjem som kan akseptere henne slik hun er, eller et hjem med andre hunder som er trygge og stødige, kan fungere. Har din hund derimot større adferdsproblemer enn det jeg oppfatter, blir det nok mer komplisert å finne et nytt hjem.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Tyttebæra said:

Jeg vet ikke hvor mye det hjelper å høre om lignende tilfeller, men jeg kjenner selv til en huskymix som ligner på det du beskriver. En engstelig hund som helst holder seg på avstand fra folk og hunder. Kan til nøds lukte på når hun omgås folk mye, men trekker seg raskt tilbake. Liker ikke å leke, liker ikke kos. Selv om hun er en sky hund, er hun heller ikke noen problemhund. Hun er med på vanlige ting uten noe stress og kaos, slik som gjerne er tilfelle for hunder med store redsler. Hun er altså generelt engstelig, uten at hun reagerer verken heftig eller dramatisk i noen situasjoner.
Hun har en eier som aksepterer henne for det hun er og ikke forventer noen revolusjonerende endring (for denne graden av skyhet er neppe helt kurerbart). Eier har mest fokus på å bygge en god relasjon og tillit. De gjør ofte ting som hunden liker, som i hennes tilfelle er å få gå løs eller gå turer i marka. Favorittgodbiter sitter løst, det belønnes mye for å bare være hos eier, inne og ute. Hun får også holde den avstanden hun trenger til folk og hunder, den valgfriheten er nok viktig for å bygge tillit til eier. At hun ikke liker kos, ikke vil leke og ikke er sosial med andre hunder og folk er jo ikke et problem for henne egentlig (mange hunder er jo slik), det er heller den engsteligheten som kan bli et problem om den blir mer alvorlig.
 

Veldig fin historie. Liker veldig god kommentaren om at favorittgodbiter sitter løst, og at den ble belønnet bare for å være sammen. Hvis det er sånn at hunden ikke reagerer negativt så lenge hun får være i fred, så kan det hende at ting blir bedre for eier dersom de slipper tak i den dårlige samvittigheten og forventningene. 

Link to post
Share on other sites

Veldig enig med pingeling. Det er bedre å avlive enn å bli kasteball. Vi har en omplasseringshund som hadde hatt det helt for jæ. .. det tok 2 uker før hun sluttet å knurre og vike fra mannen. Hun hadde lært at angrep var det beste forsvar. Men hun hadde en god progresjon hele veien og etter 7 år ble hun nesten valp igjen. Leker og koser seg masse. TS har hatt sin i 2 år uten progresjon, da er det bedre om hunden får slippe- mener jeg

Link to post
Share on other sites
20 hours ago, Pingeling said:

Veldig fin historie. Liker veldig god kommentaren om at favorittgodbiter sitter løst, og at den ble belønnet bare for å være sammen. Hvis det er sånn at hunden ikke reagerer negativt så lenge hun får være i fred, så kan det hende at ting blir bedre for eier dersom de slipper tak i den dårlige samvittigheten og forventningene. 

Ja, altså, dette er en ukomplisert hund om du bare kan akseptere at hun har denne spesielle personligheten. Hun har aldri vist aggresjon, det tenker jeg er viktig å understreke. Hun er veldig underdanig og har aldri knurret eller kommet med trusler mot noe eller noen, selv ikke i kloklipp- eller veterinærsituasjoner, noe svært mange stødigere hunder ikke akkurat kan skryte på seg. Det betyr ikke at man ikke skal vise respekt for at det er en nervøs hund, jeg ville aldri hatt denne hunden i hus med barn, men i et aktsomt, hundevant hjem med voksne mennesker fungerer hun helt fint.

En nervøs hund som viser aggresjon og som ikke tolererer nødvendig håndtering og annet hverdagslig er en helt annen situasjon enn det som er tilfelle med den hunden jeg kjenner. Siden TS ikke har skrevet det, tok jeg utgangspunkt i at hunden ikke har slike alvorlige problemer.

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Tyttebæra skrev:

Ja, altså, dette er en ukomplisert hund om du bare kan akseptere at hun har denne spesielle personligheten. Hun har aldri vist aggresjon, det tenker jeg er viktig å understreke. Hun er veldig underdanig og har aldri knurret eller kommet med trusler mot noe eller noen, selv ikke i kloklipp- eller veterinærsituasjoner, noe svært mange stødigere hunder ikke akkurat kan skryte på seg. Det betyr ikke at man ikke skal vise respekt for at det er en nervøs hund, jeg ville aldri hatt denne hunden i hus med barn, men i et aktsomt, hundevant hjem med voksne mennesker fungerer hun helt fint.

En nervøs hund som viser aggresjon og som ikke tolererer nødvendig håndtering og annet hverdagslig er en helt annen situasjon enn det som er tilfelle med den hunden jeg kjenner. Siden TS ikke har skrevet det, tok jeg utgangspunkt i at hunden ikke har slike alvorlige problemer.

Dette ligner veldig på min hund. Hun er også veldig underdanig og viser ingen tegn til aggresjon. Hun er heller veldig tålmodig hvis hun må og ikke kommer seg ut av en ubehagelig situasjon.

Jeg ser i ettertid at jeg har overdrevet litt av de negative sidene og ikke tatt med så mye av de positive. Det er ikke alltid hun viser tegn på stress ved kos, og noen ganger oppsøker hun kontakt selv. Det er flaut å innrømme at jeg ikke ga et mer korrekt bilde fra starten, det beklager jeg til alle som har lest og tatt seg tid til å komme med råd og innspill. Jeg tror svartmalingen må tilskrives lengre tids frustrasjon, rådløshet og innrømmelse av at jeg ikke mestrer situasjonen. Det er min feil, ikke Kløver sin. Det er også en vond kamel å svelge. Jeg har nok mye arbeid å gjøre selv, og til syvende og sist er jeg kanskje ikke egnet til å hund.

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
19 minutes ago, Kringlen said:

Dette ligner veldig på min hund. Hun er også veldig underdanig og viser ingen tegn til aggresjon. Hun er heller veldig tålmodig hvis hun må og ikke kommer seg ut av en ubehagelig situasjon.

Jeg ser i ettertid at jeg har overdrevet litt av de negative sidene og ikke tatt med så mye av de positive. Det er ikke alltid hun viser tegn på stress ved kos, og noen ganger oppsøker hun kontakt selv. Det er flaut å innrømme at jeg ikke ga et mer korrekt bilde fra starten, det beklager jeg til alle som har lest og tatt seg tid til å komme med råd og innspill. Jeg tror svartmalingen må tilskrives lengre tids frustrasjon, rådløshet og innrømmelse av at jeg ikke mestrer situasjonen. Det er min feil, ikke Kløver sin. Det er også en vond kamel å svelge. Jeg har nok mye arbeid å gjøre selv, og til syvende og sist er jeg kanskje ikke egnet til å hund.

 

Sånn må du ikke tenke! Dette er ikke din skyld, ei heller Kløver sin. Det er ikke godt å si om dette er en medfødt svakhet, eller om hun har noen form for traumatiske opplevelser som sitter igjen, men hun er den hun er. Tror kanskje du må starte med å akseptere at du IKKE gjør noe feil. At hun bare er sånn, og sannsynligheten for at hun kan "fikses" av deg eller andre er lav. Og kanskje det er nok? Kanskje dere kan ha det bra sammen uten at hun trenger å fikses?

Det er kjempevondt å få "problemhund," spesielt når man er uerfaren. Min første egne hund etter å ha flyttet hjemmefra var fryktaggresiv mot mennesker, og det var tøft. I dårlige perioder fryktet jeg at min angst hadde "smittet" over på henne, men heldigvis ga jeg ikke opp tanken om å ha hund. Etter mange år med trening og feiling og utallige tårer ga jeg til slutt opp tanken på å fikse henne. Da ble det faktisk lettere, for vi kunne endelig bare være sammen uten et evig jag om å gjøre ting rett. 

Dersom det ikke er helt konkrete problemer som må rettes opp, men at hun bare er en litt nevrotisk dame, kanskje dere kan prøve å bare leve i fred og ro i en mnd. sånn som Tyttebæra beskrev? Gi deg selv og Kløver en ferie hvor det ikke er lov å trene og se hvordan det føles for dere begge?

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
On 1/7/2023 at 9:48 PM, Kringlen said:

Dette ligner veldig på min hund. Hun er også veldig underdanig og viser ingen tegn til aggresjon. Hun er heller veldig tålmodig hvis hun må og ikke kommer seg ut av en ubehagelig situasjon.

Jeg ser i ettertid at jeg har overdrevet litt av de negative sidene og ikke tatt med så mye av de positive. Det er ikke alltid hun viser tegn på stress ved kos, og noen ganger oppsøker hun kontakt selv. Det er flaut å innrømme at jeg ikke ga et mer korrekt bilde fra starten, det beklager jeg til alle som har lest og tatt seg tid til å komme med råd og innspill. Jeg tror svartmalingen må tilskrives lengre tids frustrasjon, rådløshet og innrømmelse av at jeg ikke mestrer situasjonen. Det er min feil, ikke Kløver sin. Det er også en vond kamel å svelge. Jeg har nok mye arbeid å gjøre selv, og til syvende og sist er jeg kanskje ikke egnet til å hund.

Du trenger ikke være så hard mot deg selv, jeg vil tro omtrent alle som har eid en hund med litt problemer eller issues har kjent på det samme som du gjør.

Vi har alle vært ferske hundeeiere en gang, det er stressende nok med en "normal" hund. Man lurer på mye, er adferden normal, er det noe jeg gjør feil, hvordan skal jeg løse dette problemet, er dette i det hele tatt et problem eller overreagerer jeg? osv. Og så tror jeg at den første hunden man får med litt issues, uansett hvor mange hunder man har hatt før den, gir minst like mye stress og frustrasjon. Her har du vært veldig uheldig, siden dette er både din første hund og en hund utenfor "normalen". Før man har eid selv og holdt på med hunder med litt problemer, har man ingen forutsetninger for å mestre eller forstå seg på dem. Ofte er det ikke så mye man kan gjøre med problemene deres, de kan ofte ikke trenes helt vekk hvis det er genetisk, om de kan reduseres i det hele tatt. De 4 første årene med min første problemhund var ELENDIGE, frustrasjonen var enorm og jeg hadde ingen verktøy for å få det til å fungere. Jeg mestret det overhode ikke, og jeg hadde hatt 2 hunder før denne på dette tidspunktet.

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Jeg pleier å si at jeg brukte et par år på å ødelegge min første hund før jeg tok til vettet. Han er ikke veldig stødig mentalt i utgangspunktet, og jeg gjorde alle de typiske nybegynnerfeilene, som i kombinasjon med et par stygge opplevelser med andre hunder, gjorde at jeg fikk en veldig stresset og fryktaggressiv hund.

Det tok meg mange år å skjønne at en normalt stødig hund ville tålt fremgangsmåten min uten å bli en problemhund, og sannsynligvis tålt et par trøkker fra andre hunder også. Vi har ihvertfall lært mye sammen på veien, begge to.

 

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg hadde en hund som var allergisk mot midd, og han fikk V&M og ris ved siden av så han ikke skulle bli så hard i magen.  Synes i dag at RAW funker bedre enn V&H. De blir ikke så harde i magen av det   Vet om noen som bruker kokt/stekt søtpotet som godbit. 
    • Støv og lagermidd er vanskelig. Veldig mange dyrleger og dyrebutikker selger allergifor, men lagermidd er noe som oppstår i alt tørrfor (og tørre godbiter). Jeg anbefaler vom og hundemat, samt ting som agurk og gulrot som godbiter. Her må man prøve seg frem til man finner noe hunden liker godt nok til å bruke som belønning. Man må også se på hvordan livet til hunden er. Hvis den sover på soverommet, så er det kjempeviktig å få den tilvendt å sove et annet sted, for det er den verste plassen en allergihund kan oppholde seg. Avhengig av hvor alvorlig allergien er, så må man kanskje ta en del grep rundt hundekurv, sofabruk, støvsuging og husarbeid. Dersom det er proteinkilder hunden reagerer på i tillegg, så er det bare utprøving/utelukking som funger for å finne ut nøyaktig hva som er problemet, sånn at man kan unngå det. Allergi hos hund er kjipt og kan være vanskelig å håndtere, men det er viktig å gjøre det man kan.  
    • Hun skulle ikke bruke det lengre når jeg sa hvor dårlig Frolic var. 😊
    • Det er iallefall støv allergi og midd også tror jeg.  Og mye annet. Husker ikke alt som sto på arket.   
    • Så flott LØJ! 😊 Jeg har glemt å sjekke om jeg har fått svar, tenkte ikke på at jeg ikke fikk varsler 🙈 Har sendt deg melding! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...