Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Skrevet

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Skrevet (endret)
2 timer siden, simira skrev:

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Hei! Dette er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog, så at de kan være sta er vi godt kjent med men dette virker nesten som usikkerhet, og noe jeg ikke har vært borti tidligere. Vi starter på valpekurs neste uke, litt sent ute men slik er det å bo på små plasser. Når det gjelder bjeffingen så ignorerer vi, snur oss og går, gjør noe annet istede. 
 

Han har et tykt og varmt dekken som sitter godt, har sett at han liker bedre å være ute med det på, sælen sitter også fint på de rette stedene. Vi har et kortere kobbel, men vi har også brukt ei langline for å prøve det du sier, nemlig å bare gå. Kommer jeg for langt unna begynner han å pipe og kommer etter, men setter seg like fort ned igjen. Går vi tilbake og er ute på eiendommen er det ingen problem, da kan han være ute og kose seg lenge.. Jeg har prøvd å belønne når han går ved siden av oss, gjøre ulike lydighetsøvelser som han kan godt og som får han til å komme etter oss, bruke leker, bruke oss selv og være veldig interessant, ulike tempo, men han setter seg ned igjen uansett. Vanskelig å vite hvordan man angriper dette riktig, da han fint blir med dersom vi går alle tre. Da elsker han det, går og snuser og er veldig oppmerksom på omgivelsene. 

Endret av Gjest O
Skrevet

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Skrevet
46 minutter siden, Pingeling skrev:

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 

Skrevet
5 hours ago, Gjest O said:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 


Han tåler nok å bli "dratt" over dørstokkmila når han har en god sele, men når det gjelder trening så handler det også om å finne den stilen som passer for deg. Personlig hater jeg å heve stemmen og unngår strenge "nei," for dersom man føler ubehag ved treningen så vil det som regel ikke fungere uansett.

Godbiter og samarbeid er tingen, og det høres ut som du liker tanken på det mye bedre en å trekke i båndet. Da er det bare å teste ut hva som fungerer, og kose dere med utprøvingen. Lykke til!

Skrevet

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

  • Haha 1
Skrevet
21 hours ago, Gåsa said:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Jeg synes det er herlig med hunder som har "mye personlighet" som ikke alltid er helt typisk for rasen, selv om det kan være kjipt hvis man ikke får de trekkene som var viktige ved rasevalg.

  • Like 1
Skrevet
På 1/6/2023 at 10:15 PM, Gåsa skrev:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ?  

Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

  • Haha 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Pingeling: Ja elsker hunder med personlighet jeg også?Så den får utviklet seg ja?Kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn en hund som bare blir med gå der jeg vil?Så da er jeg på 3 hunden min som stritter på veier?Bildet av full stritt?

CAB2A89A-8B52-448D-B5BE-6B62C472EB1F.jpeg

  • Haha 1
  • 6 months later...
Skrevet
På 1/4/2023 at 11:07 PM, Gjest O skrev:

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Hei, dette er en stund siden - men hvordan har dette gått seg til med tiden? Vi er i en lignende situasjon med valpen vår som helst vil være i hagen, og ikke vil gå på tur i nabolaget med mindre samboer og jeg går sammen…

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...