Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lages en rase? Når kan det kalles en rase?


Janca
 Share

Recommended Posts

Det kommer veldig an på. Noen synes tilsynelatende å ta to hunder av ulike raser de synes er søte og krysse dem. Dårlig utgangspunkt.

Om du spør meg krever det å "lage"/avle frem en ny rase langsiktig og nøye planlagt arbeid, med målrettet krysning av ulike individer av begge raser over lengre tid. Da ser man gjerne på en kombinasjon av egenskaper hos de ulike rasene og hva man ønsker fra resultatet. Dette gjøres også for å forbedre raser som har liten genpool og/eller mye sykdom, ved å avle inn raser med lignende egenskaper, men en overvekt av den opprinnelige rasen i avlen, slik at man får inn nye gener, men beholder særpreget.

Man må også være bevisst på hvilke egenskaper hver rase bringer med seg og hva det vil kunne føre til i kombinasjon med den andre. Det er jo ikke slik at man kan plukke de egenskapene man vil, og utelukke de som eventuelt vil bli en dårlig kombinasjon. For eksempel høyt jaktinstinkt og mye vokt kan bli utfordrende, eller ulike typer jakt/gjeteregenskaper som an komme i konflikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2022 at 9:42 PM, Rufs skrev:

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Janca said:

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, patricia said:

Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

THIS! De aller, aller fleste som sier at det er en ny rase under utvikling er fulle av...ja. De lager en moteblanding og selger den som "rase under utvikling" til godtroende kjøpere. Venter fremdeles spent på den dagen en eller annen doodle blir godkjent rase, for det var dette de påsto da blandingen var ny.

I disse dager er ulvelignende raser veldig på moten, og det dukker stadig opp nye navngitte blandinger. Man tjener mer penger dersom man setter en kul merkelapp på produktet.  

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, maysofie said:

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

Skulle helt ærlig ønske at de fleste raser hadde ett slikt opplegg. Gjerne med DNA prøve da så man kan sikre at det ikke blir innavl utav det, om deler av stammen er ukjent eller i tvil. Altså ser og virker bikkja som en gjennomsnittlig raserepresentant så ser jeg ikke problemet. ?‍♀️ Og såklart helseteste dem generelt. Litt som på hest egentlig faktisk, at man kan få individer godkjent for avl på/til avl på x rase basert på ekteriør og type (væremåte/gemytt/egenskaper tenker jeg da på hund). Er så mye innavlsdepresjon i div raser nå at noe MÅ skje snart. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mange nok går sammen om å produsere hunder etter en slags standard eller med et spesifikt formål, og man etter hvert har en stor nok populasjon hunder som oppfyller disse, vil jeg si man har en slags rase. Avlen må være organisert på noe slags vis (stamtavler) og/eller man må ha en spesifikk standard.  Standarden eller formålet er "målet" med avlen, dermed velger man naturligvis hunder (raser, blandinger eller enkelthunder) med de egenskapene man ønsker å oppnå, deretter velger man ut de hundene som er nærmest standarden/målet i hver generasjon og fortsetter avlen med disse.

Deretter handler spørsmålet om definisjoner.

De fleste tenker nok på kennel klubbenes definisjon av rase. Sent på 1800-tallet ble The Kennel Club i England grunnlagt og det ble da begynt med lukkede stambøker. Dette var under den tiden da man var opptatt av eugenikk (rasehygenie, eller arvehygiene) blant mennesker, bla. Man tenkte vel at ved å registrere hundene med de kvalitetene man så etter og kun avle på de beste av disse igjen, kunne man danne en mer "edel" rase - altså svært homogene (stor typelikhet blant alle individer) hunder innenfor hver rase. Etter denne tanken, skal det være svært stor homogenitet blant hundene i en slekstlinje, både i utseende, størrelse, farge, mentalitet, egenskaper osv., for at det skal kunne kalles en rase. Altså skal avkommet være svært like, på alle måter, sine foreldre, besteforeldre osv., samt alle andre hunder innad rasen. Problemet med dette, er at det krever mye innavl å få til så stor grad av homogenitet.

Går man derimot ut av de nasjonale kennelklubbenes snevre definisjon, ser man derimot et annet type definisjon av rase. Her ser man gjerne etter en (eller få) spesifikk(e) egenskap(er), f.eks bruksegenskaper for et spesifikt formål. Border collie er et slikt eksempel, som nevnt over. Man kan nok også se på rase som et enda løsere begrep og tenke seg alaska husky som et eksempel på det, de er i stor grad like nok til å kunne kalles en rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...