Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lages en rase? Når kan det kalles en rase?


Janca
 Share

Recommended Posts

Det kommer veldig an på. Noen synes tilsynelatende å ta to hunder av ulike raser de synes er søte og krysse dem. Dårlig utgangspunkt.

Om du spør meg krever det å "lage"/avle frem en ny rase langsiktig og nøye planlagt arbeid, med målrettet krysning av ulike individer av begge raser over lengre tid. Da ser man gjerne på en kombinasjon av egenskaper hos de ulike rasene og hva man ønsker fra resultatet. Dette gjøres også for å forbedre raser som har liten genpool og/eller mye sykdom, ved å avle inn raser med lignende egenskaper, men en overvekt av den opprinnelige rasen i avlen, slik at man får inn nye gener, men beholder særpreget.

Man må også være bevisst på hvilke egenskaper hver rase bringer med seg og hva det vil kunne føre til i kombinasjon med den andre. Det er jo ikke slik at man kan plukke de egenskapene man vil, og utelukke de som eventuelt vil bli en dårlig kombinasjon. For eksempel høyt jaktinstinkt og mye vokt kan bli utfordrende, eller ulike typer jakt/gjeteregenskaper som an komme i konflikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2022 at 9:42 PM, Rufs skrev:

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Janca said:

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, patricia said:

Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

THIS! De aller, aller fleste som sier at det er en ny rase under utvikling er fulle av...ja. De lager en moteblanding og selger den som "rase under utvikling" til godtroende kjøpere. Venter fremdeles spent på den dagen en eller annen doodle blir godkjent rase, for det var dette de påsto da blandingen var ny.

I disse dager er ulvelignende raser veldig på moten, og det dukker stadig opp nye navngitte blandinger. Man tjener mer penger dersom man setter en kul merkelapp på produktet.  

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, maysofie said:

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

Skulle helt ærlig ønske at de fleste raser hadde ett slikt opplegg. Gjerne med DNA prøve da så man kan sikre at det ikke blir innavl utav det, om deler av stammen er ukjent eller i tvil. Altså ser og virker bikkja som en gjennomsnittlig raserepresentant så ser jeg ikke problemet. ?‍♀️ Og såklart helseteste dem generelt. Litt som på hest egentlig faktisk, at man kan få individer godkjent for avl på/til avl på x rase basert på ekteriør og type (væremåte/gemytt/egenskaper tenker jeg da på hund). Er så mye innavlsdepresjon i div raser nå at noe MÅ skje snart. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mange nok går sammen om å produsere hunder etter en slags standard eller med et spesifikt formål, og man etter hvert har en stor nok populasjon hunder som oppfyller disse, vil jeg si man har en slags rase. Avlen må være organisert på noe slags vis (stamtavler) og/eller man må ha en spesifikk standard.  Standarden eller formålet er "målet" med avlen, dermed velger man naturligvis hunder (raser, blandinger eller enkelthunder) med de egenskapene man ønsker å oppnå, deretter velger man ut de hundene som er nærmest standarden/målet i hver generasjon og fortsetter avlen med disse.

Deretter handler spørsmålet om definisjoner.

De fleste tenker nok på kennel klubbenes definisjon av rase. Sent på 1800-tallet ble The Kennel Club i England grunnlagt og det ble da begynt med lukkede stambøker. Dette var under den tiden da man var opptatt av eugenikk (rasehygenie, eller arvehygiene) blant mennesker, bla. Man tenkte vel at ved å registrere hundene med de kvalitetene man så etter og kun avle på de beste av disse igjen, kunne man danne en mer "edel" rase - altså svært homogene (stor typelikhet blant alle individer) hunder innenfor hver rase. Etter denne tanken, skal det være svært stor homogenitet blant hundene i en slekstlinje, både i utseende, størrelse, farge, mentalitet, egenskaper osv., for at det skal kunne kalles en rase. Altså skal avkommet være svært like, på alle måter, sine foreldre, besteforeldre osv., samt alle andre hunder innad rasen. Problemet med dette, er at det krever mye innavl å få til så stor grad av homogenitet.

Går man derimot ut av de nasjonale kennelklubbenes snevre definisjon, ser man derimot et annet type definisjon av rase. Her ser man gjerne etter en (eller få) spesifikk(e) egenskap(er), f.eks bruksegenskaper for et spesifikt formål. Border collie er et slikt eksempel, som nevnt over. Man kan nok også se på rase som et enda løsere begrep og tenke seg alaska husky som et eksempel på det, de er i stor grad like nok til å kunne kalles en rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...